– Vi ser at det har vært en jevn økning med de som er i trettiårene. Det er kanskje som er mest bekymringsfullt, sier generalløytnant Gjerde (55).
Sjef Forsvarsstaben har ryddet et vindu i en fulltegnet kalender for Offisersbladet. Hun blar seg gjennom ark og studerer tallene som viser at unge ansatte slutter i Forsvaret. Det er ikke ukjent, ifølge Gjerde.
Likefullt er det noe av det som står høyest på dagsorden, å finne tiltakene for å beholde ansatte lenger enn det Forsvaret klarer i dag.
I 2023 var det 695 som sluttet før de gikk av med pensjon. I 2022 var antallet som sluttet enda høyere.
Brorparten av de som slutter i Forsvaret nå er mellom 25-36 år.
Hvordan vil du beskrive personellsituasjonen i Forsvaret?
– Vi er heldige, og rekrutter svært godt til Forsvaret både blant spesialister og offiserer. Det er også fortsatt veldig populært å gjennomføre førstegangstjenesten. Vi har et fantastisk utgangspunkt, men vi opplever som resten av samfunnet at det er sterk konkurranse om arbeidskraften.
MÅ GJØRE «KRAFTIGE GREP»
Gjerde sier at Forsvaret har fylt opp personellstrukturen slik den er bestemt å skulle være, ifølge gjeldende langtidsplan for Forsvaret.
Dermed har Forsvaret «nok ansatte» ved utgangen av 2023.
Det er kanskje vanskelig å forstå med nyhetsoppslag om fartøy som ligger til kai som følge av manglende besetninger, og en arbeidsbelastning som oppleves for krevende av mange i Forsvaret.
– Vi mangler kompetanse på enkelte områder og noen steder er det bekymringsfullt.
Er det et problem for Forsvaret at flere hundre har sluttet de to siste årene?
– Det er noe vi er nødt til å håndtere fordi vi ser «hull» som gjør det vanskelig for en del avdelinger å løse oppdrag og gir stor arbeidsbelastning for de ansatte. Vi er også opptatt av hvordan det vil se ut framover – om to, fem og ti år. Vi er nødt til å ta noen kraftige grep for å sikre at vi har den riktige kompetansen og nok personell i årene framover.
– Vi må beholde personellet, bygge kompetanse og opprettholde den gode rekrutteringen.
«Vi mangler kompetanse på enkelte områder og noen steder er det bekymringsfullt.»
-
Ifølge Gjerde er det en stadig hardere kamp mellom offentlig sektor og næringslivet om å få tak i folk med riktig kompetanse.
Det merkes særlig innenfor noen områder og fagfelt i Forsvaret.
– Vi er i den situasjonen blant annet med teknikere, og de som jobber innenfor IKT. Mange ansatte i Forsvaret går til forsvarsindustrien. På grunn av sikkerhetssituasjonen går det så det suser der. Den industrien er også viktig for oss, og jeg forstår at de også må bygge opp når det kreves.
VIL RE-REKRUTTERE ANSATTE
Gjerde mener at det er mulig for Forsvaret å vinne tilbake mange dem som har sluttet.
De som har funnet en annen arbeidsgiver har ikke nødvendigvis lukket døra til Forsvaret for godt.
– Hoveddelen av de som slutter mener at jobben i Forsvaret var meningsfull og viktig og gir uttrykk for at det kan være aktuelt å komme tilbake. Det gir jo oss håp om at vi kan få tilbake en del av de vi har utdannet selv og som har gjort en god jobb for oss.
Hvordan skal man klare å re-rekruttere ansatte som ikke oppfattet Forsvaret som attraktivt nok?
– Hvis det er grunnen til at de slutter må vi gjøre noe med årsakene til det. Det kan jo være at de synes pendlerordninger, boliger eller lønn var for dårlige. Da må vi gjøre vi noe med det og om informere om det. Jeg tror at det er veldig viktig at vi holder kontakten med de som er ute av Forsvaret, og viser de hvilke muligheter som finnes. Vi må vise tidligere ansatte, også de som er i permisjon, at vi tenker på dem og verdsetter den kompetansen de opparbeider seg ute.
– Hvis vi ikke klarer å fortelle om alle de spennende utdannings- og jobbmulighetene som finnes, da tror jeg vi mister mange unge vi kunne ha beholdt.
Sterk konkurranse fra sivil sektor er en grunn til at folk slutter. Hvilke andre årsaker er viktige?
– Det handler blant annet om lønnsforhold. Med tanke på utdanningen i Forsvaret har, er lønnen ganske konkurransedyktig. Nå skal det sies at mange jobber veldig mye for den lønna.
PENSJON OG PILOTPROSJEKT
– En annen faktor er å kombinere jobb og familie. Måten Forsvaret opererer, innebærer en del fravær fra hjemmet. Vi har et beordringssystem og en del av personellet vårt må flytte. Det oppleves av flere som krevende, sier Gjerde.
FFI har kartlagt sluttårsaker i Forsvaret siden 2016. Tallene og informasjonen i undersøkelsene kan hjelpe Forsvaret når de skal prioritere tiltak.
Ifølge Gjerde blir det viktig å studere årsakene til at ansatte i Forsvaret slutter. Og de må studeres nøye, sier hun. Da er det større sannsynlighet at Forsvaret treffer med tiltakene.
– Noe av det viktigste for mange er å få en mer stabil lønn og trygghet rundt pensjon. Derfor har vi stor tro på å legge mest mulig av variable tillegg inn i fastlønn (slik at det blir pensjonsgivende journ. anm.). Det er et av områdene lønn og insentivprosjektet har jobbet med en stund.
Det Gjerde peker på har vært en viktig sak for blant andre Befalets Fellesorganisasjon og andre arbeidstakerorganisasjoner i en årrekke, nemlig at ATF-tillegg som fartøytjeneste, vakt og øving skal gi opptjening til pensjon.
IKKE HELT I MÅL
Offisersbladet har tidligere vist til tilfeller der ansatte i Forsvaret har mer enn halvparten av årsinntekten i såkalte variable tillegg, uten at det fører til en høyere pensjon ved slutten av arbeidslivet.
– Jeg håper og tror vi kan sette i gang et pilotprosjekt hvor vi tester ut dette her i løpet av året for enkelte avdelinger, selv om det ikke er avklart enda sier Gjerde og fortsetter:
– Håpet er at vi kan lykkes med det, og gjøre det for en stor del av våre ansatte. Da vil de få pensjon på variable tillegg. Det vil gi de en bedre forutsigbarhet i lønn. Det vil også føre til at vi blir tvunget til å planlegge bedre for aktiviteten vår. Det tror jeg er riktig og viktig for Forsvaret.
Så det er enkelte grupper da som vil ha opptjening til pensjon på variable tillegg?
– Vi er ikke helt i mål med dette, da dette er noe lønn- og insentivprosjektet fortsatt jobber med, men jeg tro at de kommer til å foreslå det som ett av tiltakene.
Les også: Det koster å ha et forsvar
«– Noe av det viktigste for mange er å få en mer stabil lønn og trygghet rundt pensjon.»
-
MER PENGER I POTTEN
Har Forsvaret selv myndighet til å bestemme at variable tillegg skal gi opptjening til pensjon?
– Det er Stortinget som vedtar pensjon for statsansatte. Det er noen kostnader forbundet med det, og det regnes det på nå, sier Gjerde som tror at det kan bli litt dyrere enn tidligere antatt.
Før har det blitt anslått at pensjon på variable tillegg vil koste rundt 300 millioner kroner hvert år.
– Og om vi har full handlefrihet?, sier Gjerde og tar en pause:
– Dette prosjektet ledes nå av Forsvarsdepartementet (FD), Og jeg opplever at FD, Forsvaret og arbeidstagerorganisasjonene jobber godt sammen for å finne gode løsninger for personellet vårt.
Må man redusere aktiviteten i Forsvaret, eller går det på bekostning av noe annet hvis dette skulle bli en realitet?
– Det er for tidlig å si, men jeg tror vi må legge noe mer penger i potten, sier Gjerde som ikke tror det vil påvirke øvelse- eller aktivitetsnivået i Forsvaret.
VIL GÅ GJENNOM REGELVERK
I denne utgaven (utgave 1 2024) av Offisersbladet kan du lese om Carina-Therese Vinterdal som har intervjuet offiserer i Hæren.
Der pekte offiserene på manglende handlefrihet til å ta beslutninger og stor arbeidsbelastning.
Gjerde mener det er viktig å lytte til unge ansatte som forteller om det som er vanskelig i Forsvaret – og Forsvaret må bli mindre «rigid» i regelverket.
– Vi ønsker å gå gjennom alt av regelverk, alt av særavtaler og se på hvor vi kan gi større handlefrihet. Re-rekruttering er et stjerneeksempel på det hvor vi har hatt folk som har hatt lyst til å begynne i Forsvaret igjen, men vi bruker så lang tid på å vurdere de at de har funnet seg noe annet i mellomtiden.
– I tillegg til flere utdanningsplasser er det å forenkle muligheten til å komme tilbake noe av det viktigste vi må gjøre.
Begrepet «red to green converter» (røde varsellamper blir grønne, journ. anm.), at forståelsen av et problem forandrer seg på vei opp i hierarkiet i Forsvaret, blir nevnt som et problem. Er det en god nok forståelse blant ledelsen hvor «skoen» trykker?
– Jeg tror vi forstår det ganske godt. Jeg snakker en god del med unge kolleger og det de forteller om hverdagen ute er jeg veldig godt kjent med. Vi har mye funksjonelt fravær, og det er mange utlyste stillinger der det er for få søkere. Jeg forstår utålmodigheten ute.
– Samtidig er det sånn at vi har så mange ansatte som det er planlagt at vi skal ha, men vi har de ikke alltid der vi trenger dem. Når det blir fortalt at vi har nok folk, da skjønner jeg at ansatte rister på hodene når de opplever hverdagen som stressende eller at de mangler viktige funksjoner i avdelinger og fartøyer sliter med å ha besetninger oppe.
«I tillegg til flere utdanningsplasser er det å forenkle muligheten til å komme tilbake noe av det viktigste vi må gjøre.»
-
MISTET TROEN PÅ SYSTEMET
I 2023 publiserte Forsvarets forskningsinstitutt en rapport om de som sluttet eller gikk ut i ulønnet permisjon. Der ble det sett nærmere på hva som var den viktigste grunnen til at ansatte i Forsvaret sluttet i 2021 og 2022, ifølge dem selv.
Manglende karrieremuligheter og dårlige lønnsbetingelser ble rangert som de to viktigsteårsakene.
Misnøye med personalforvaltningen var den tredje viktigste sluttårsaken.
Hva tenker du om det?
– Det kan være et resultat at vi har tatt ganske store grep med tanke på personalforvaltning og ennå ikke nådd de målsettingene vi har satt oss. Jeg skal ikke konkludere med at det er sånn, men tror det er en av grunnene.
14 prosent svarte at de også hadde «mistet troen på systemet».
– Det er litt uklart hva som legges i det, men det opplever jeg som veldig alvorlig og veldig leit. Vi har vært gjennom en periode meg mange endringer som har skapt motvilje. Vi må ta folkene våre på alvor; vi må lytte i omstillingsprosesser og ellers, og vi må bli enda bedre med intern kommunikasjon, sier Gjerde.
Det kan jo fort være en del som fortsatt jobber i Forsvaret også har mistet troen på systemet...?
– Vi som arbeidstagere må ha tro på det vi driver med og ser betydningen av oppgavene våre og måten vi gjør det på. Vi skal jo være en organisasjon som trygger den norske befolkningen. Hvis våre egne ikke tror på det vi gjør da er vi helt ute å kjøre.
– Jeg møter hver dag folk som ønsker seg til Forvaret eller i Forsvaret som tror på det de gjør, har tro på samfunnsoppdraget og opplever det som en god og meningsfull tjeneste. Heldigvis viser flere av våre målinger blant ansatte at Forsvaret er en god organisasjon å jobbe i, med meningsfylt arbeid og med verdier lik deres egne, sier Gjerde og viser til Forsvarets medarbeiderundersøkelse som viser at nesten sju av ti sier at Forsvaret er en «god organisasjon å arbeide i».
– Det er viktig i den sikkerhetspolitiske situasjonen vi er i nå.
MÅ IKKE VÆRE SÅ RIGIDE
Tiden med Gjerde nærmer seg slutten. En ny avtale i kalenderen skal hukes av. Et lite øyeblikk i generalløytnantens karriere som strekker seg tilbake til 1987. Da gikk hun på befalsskole.
Forsvaret har endret seg, masse. Men noe er fortsatt likt, sier Gjerde
Har du vurdert å slutte i Forsvaret?
– Det var på den tiden da jeg fikk barn. Da hadde jeg jobbet i Infanteribataljonen med et høyt aktivitetsnivå og internasjonal tjeneste, noe jeg synes var superspennende. Da tenkte jeg: «Dette er ikke mulig å kombinere med et familieliv».
– Som godt voksen offiser er jeg opptatt av at vi må fortelle unge kvinner og menn at Forsvaret er mulig å kombinere med et godt familieliv også. Da må vi være mye mer fleksible med tanke på livslange karrierer. Før var det sånn, og til en viss grad er det sånn fortsatt: Du tar kompanisjefstjenesten på et bestemt sted i karrieren, du tar stabsskolen og mye av den karrierefremmende tjenesten. Det sammenfaller ofte med den perioden man etablerer en familie.
– Vi må ikke tenke så rigid. Det er viktigere at vi beholder flinke folk og klarer å forespeile dem de mulighetene som ligger i Forsvaret.
PS! Denne artikkelen er også publisert i Offisersbladet utgave 1 2024. Den skal være tilgjengelig i sin helhet fra 15. mars.