I denne utgaven setter vi søkelyset på personellsituasjonen i Forsvaret. I løpet av de to siste årene har Forsvaret mistet i overkant av 1500 ansatte, ifølge statistikk fra Forsvarets personell- og vernepliktssenter.
Ved å titte nærmere på tallene er det urovekkende tegn som viser seg: Det er ikke de som nærmer seg pensjonsalder som finner seg en annen arbeidsgiver enn Forsvaret, det er de unge som har 20-30 år av kunnskap, innsats og forsvarsvilje igjen å gi.
Det er bekymringsfullt at ansatte velger å forlate Forsvaret etter så kort tid som tallene viser.
Mister ansatte og kompetanse
Forsvaret bruker hundretusenvis og i noen tilfeller millioner av kroner på utdanningen av egne ansatte, for så å se at de som skal bære Forsvaret videre slutter og tar med seg den sårt nødvendige kompetansen andre steder.
Det er tilsynelatende en erkjennelse av at det koster å ha et forsvar, det koster å bygge grunnmuren i Forsvaret og fundamentet er personellet. Personellet er Forsvarets viktigste ressurs, har det blitt gjentatt av forsvarssjef til regjering.
Antallet som slutter viser at ansatte trolig ikke føler det slik.
Det er kanskje dyrt å gi gode konkurransedyktige betingelser for å beholde personellet. Men det kan bli langt mer kostbart å stå uten folk til å forsvare landet, særlig i tid der den sikkerhetspolitiske situasjonen er svært utrygg.
Må ta større ansvar
Det er en forventning om at hvert enkelt NATO-land skal ta en større del av regningen for å styrke sin egen forsvarsevne. En betydelig styrking av Forsvaret bør likevel ikke presses fram som følge av et krav om å bruke på to prosent av bruttonasjonalprodukt på forsvar.
I stedet bør styrking av Forsvaret komme som et resultat at det erkjennes som en høyst nødvendig investering i egen sikkerhet som bidrar til et bedre forsvar som trygger vår egen sikkerhet og suverenitet.
Hverken nye kampfly eller fregatter har en verdi hvis de står på bakken som følge av for få teknikere eller fartøy ligger til kai som følge av manglende personell.
Det er helt elementært, men det må tydeligvis understrekes på nytt og på nytt.
«Det vanskelig å se for seg at alle forsvarsansatte som øver, seiler og går vakter ikke skal innlemmes i ordningen i løpet av kort tid.»
-
«Vi er nødt til å ta noen kraftige grep for å sikre at vi har den riktige kompetansen og nok personell i årene framover. Vi må beholde personellet, bygge kompetanse og opprettholde den gode rekrutteringen.».
Det sier sjef Forsvarsstaben generalløytnant Ingrid Gjerde til Offisersbladet i denne utgaven.
Hun deler bekymringen for at ansatte slutter, og lanserer blant annet et prøveprosjekt for pensjonsopptjening på variable tillegg. Uten å forskuttere er det nok bare starten.
Det vanskelig å se for seg at alle forsvarsansatte som øver, seiler og går vakter ikke skal innlemmes i ordningen i løpet av kort tid. Noe annet ville gi svært dårlig stemning, og gode intensjoner vil bli forspilt.
Bedre enn i dag
Forsvaret som resten av offentlig sektor står overfor store utfordringer i årene som kommer.
Årskullene som kommer er mindre enn de har vært før, og kampen om arbeidskraften har hardnet til. De yngre er kanskje mer bevisste på hva de har å tilby og stiller større krav enn tidligere.
Det må Forsvaret ta innover seg, og det må politikerne ta konsekvensene av hvis de oppriktig ønsker å styrke Forsvaret. Da må rammebetingelsene for å ikle seg uniform bli bedre enn det er i dag.
PS! Denne artikkelen er også publisert i Offisersbladet utgave 1 2024. Den utgaven skal være tilgjengelig i sin helhet fra 15. mars.