– Planen var aldri å gjøre noen karriere i Forsvaret. Jeg skulle i førstegangstjenesten, men hadde ingen idé om hva jeg skulle gjøre etter det. Men jeg trivdes og sendte en åpen søknad der jeg hadde førstegangstjenesten, og fortsatte ved FOH. Jeg ble anbefalt å søke krigsskolen, og jeg kunne ikke takke nei da jeg ble tilbudt skoleplass.
– Det samme gjaldt da jeg kom inn på befalsskolen også; «jeg kan ikke takke nei til det».
– Kulturen er viktig
Dalhaug (27) har nettopp holdt et foredrag under et seminar i regi av Militært Kvinnelig Nettverk. Overfor Offisersbladet forteller hun at det var litt tilfeldigheter som har ført til at hun har vært i Forsvaret i snart ti år. Til forsamlingen i Fanehallen presenterte hun funnene Dalhaug og en medstudent kom fram til da løytnanten var kadett ved Luftkrigsskolen og skrev bacheloroppgave.
Oppgaven så på likestilling og mer spesifikt
«ubevisste fordommer knyttet til kjønn» i
Forsvaret.
Det er fortsatt litt å jobbe med i Forsvaret, selv med prosjekter som tar for
seg språkvask og tiltak for et mer inkluderende forsvar, sier Dalhaug.
– Kulturen og hvordan man blir møtt er viktig. At man opplever at det er et inkluderende arbeidsmiljø betyr noe. Enkelte synes kanskje det er banalt å henge seg opp i uttrykk som «alle mann», når vi i stedet kunne sagt «alle kvinner og menn», men språk betyr noe
Et fellesskap
Dalhaug er i Luftforsvaret og jobber som A7 ved 134 Luftving på Rygge flystasjon. Det betyr at hun har et hovedansvar for planlegging og koordinering av øvelser og trening ved luftvingen.
Hun sier at en av grunnene til at hun har blitt i Forsvaret er miljøet.
– Selv om det er et mannsdominert miljø i Forsvaret har jeg følt på et samhold som jeg ikke tror du opplever i andre sivile jobber. Man forstår hverandre, og vi står overfor de samme utfordringene.
– Jeg har også mange av vennene mine i Forsvaret, som også gjør at jeg har ønsket å bli værende.
«Kulturen og hvordan man blir møtt er viktig. At man opplever at det er et inkluderende arbeidsmiljø betyr noe.»
-
Dalhaug forteller at hun var ute av Forsvaret en periode – i ulønna permisjon. Det var en selvpålagt pause – hvor hun egentlig burde tatt en sykmelding som følge av at påkjenningen på arbeidsplassen var stor, forteller hun.
– Jeg var rett og slett mentalt og fysisk sliten på grunn av det jeg holdt på med før. Jeg trengte virkelig en pause, sier Dalhaug om perioden da hun skulle etablere et fagmiljø for elektronisk krigføring på F-35 ved Ørland flystasjon.
– Jeg kjente på mindre og mindre mestring, og jeg kom på en måte ingen vei og jeg hadde ansvaret for et fagfelt som jeg kan veldig lite om, som er lite utbredt i Forsvaret, forklarer Dalhaug.
Ser etter andre muligheter
Til tross for at Dalhaug har blitt værende i Forsvaret siden tenårene, ser hun likevel ikke for seg å bli til hun trer ut av arbeidslivet.
Så hvorfor det?
Les også: Frykter ny pensjon: Må jobbe lengre for mindre
– Jeg har ikke satt meg inn i alle sider ved den nye pensjonsordningen, men det ser jo ikke akkurat lyst ut for oss som jobber i Forsvaret. Jeg synes at det er trist at det bare er grunnlønna som er pensjonsgivende. Jeg har ikke lyst til å være minstepensjonist. Personellpolitikken i Forsvaret har ikke alltid vært så god. Det er også noe som gjør at det ikke frister å bli for lenge i organisasjonen.
– Hva kunne Forsvaret gjort for å beholde flere som deg, i din aldersgruppe?
– Det er flere som har sluttet i Forsvaret, blitt ansatt på nytt i en sivil stilling og får høyere lønn selv om de gjør akkurat den samme jobben. Da er det noe som skurrer...
Kanskje ikke verdt det
–Trivsel betyr mye, men når alt kommer til alt, hvis du ikke føler at du får betalt for den jobben og innsatsen du legger ned, når det et punkt hvor du tenker at det kanskje ikke er verdt det lengre.
Dalhaug er også bekymret for at personellsituasjonen svekker Forsvarets evne til å løse oppdrag, og gjennomføre øvelser.
– Da blir vi ikke klar til strid fordi da får vi ikke øvd på det vi skal. Vi blir færre folk, men skal gjøre den samme jobben om ikke mer. Det er mer motiverende å være i en avdeling der du får trent på det du skal være god på.
Denne artikkelen er også publisert i utgave 2024 av Offisersbladet.
Les også: Amanda blir ikke i Forsvaret for enhver pris