Frykter ny pensjon: Må jobbe lengre for mindre

Tekst & foto Øyvind Førland Olsen, redaktør i Offisersbladet
Illustrasjon Nicolai Caspari Stigar

– Egentlig burde vi være ganske bekymra, for pensjon er livslønnen vår når vi går av, og den nye ordninga er dårligere enn den forrige, sier Ragnar Dahl.

Foran en liten forsamling uniformskledde menn og kvinner i Istindportalen på Bardufoss, forteller Dahl om konsekvensene ved den ny tjenestepensjon for dem med særalder i offentlig sektor.

Det er knappe to uker siden resultatet ble kjent. Siden da har Dahl som er forhandlingsleder i Befalets Fellesorganisasjon, mottatt flere titalls telefoner og holdt en rekke digitale foredrag om pensjon. Folk er usikre på hvordan det rammer dem, og mange er skuffa over resultatet forteller, Dahl.

Han viser en rekke bilder på kinolerretet som skal illustrere hvordan det rammer de ulike aldersgruppene.

– BEGYNN Å SPARE

Det er fortsatt plikt til å gå av, det er normert aldersgrense for særalder; de som er født i 1973 de kan gå av på 61, de som er født i 1983 kan av på 62 og de som er født i 1993 de må stå i til de blir 63 – fordi statistikken viser at folk lever lenger.

Da må folk jobbe lenger. Og den prosentvise pensjonsutbetalingen kryper trolig langt ned på 50-tallet for dem som er født på 1980-tallet og senere.

– Det er klart at folka er forbanna over å måtte stå flere år lenger i arbeid enn det de var forespeilet tidligere. Ordningen er dårlig, og den blir enda dårligere for de yngre aldersgruppene.

– Begynn å spare til pensjon nå!, sier Dahl til forsamlingen i Istindportalen.

MÅ JOBBE LENGER FOR MINDRE

En av dem som blir berørt av den nye pensjonsordningen er oversersjant (OR6) Joakim Grønstrand. 32-åringen er sikkerhetsleder ved Maritim helikopterving og har jobbet på Bardufoss siden 2017. Grønstrand er usikker på hvordan den nye ordningen vil slå ut for ham – forutsatt at han jobber i Forsvaret fram til pensjonsalder.

Det som er sikkert, er at Grønstrand må jobbe fram til han nesten er 63 år. Da får han en pensjon på rundt 54 prosent av snittet han har hatt i pensjonsgivende inntekt i alle yrkesaktive år.

– Jeg forstår at min aldersgruppe må jobbe lenger og at vi sitter igjen med en dårligere pensjon enn tidligere – men det er mye rundt den nye pensjonsordningen jeg fortsatt sliter med å forstå.

Grønstrand forteller at det er mange som føler at den nye pensjonsordningen rammer yngre hardest, og at den er urettferdig.

Det synes Grønstrand også.

Pensjon vil likevel ikke være en enkeltstående årsak hvis han en gang skulle velge å jobbe med noe annet – utenfor Forsvaret.

– Det er ordninger som har blitt borte; for min del var det et rekruttere- og beholdetillegg. De yngre ser jo at T35 skal fases ut, og det er omstillinger. Jeg opplever at Forsvaret blir en mindre attraktiv arbeidsplass når goder fjernes.

– Det er masse folk som slutter og det kommer til å bli krise framover.

FRUSTRASJON RUNDT PENSJON

En dag senere er Ragnar Dahl på Gardermoen. Han holder en pensjonsbrif for rundt 60 tillitsvalgte på Quality hotell Gardermoen. Dahl går gjennom de nye reglene og deltakerne kjenner i større grad konsekvensene ved den nye pensjonsordning.

De har måttet svare ansatte på sin arbeidsplass om hvordan det slår ut for den enkelte, i kraft av å være hoved- og arbeidsplasstillitsvalgte (HTV og ATV). De føler også på frustrasjonen over å måtte jobbe lengre for en lavere pensjonsutbetaling. Det å være tvunget til å slutte ved «plikt til å avtre», rammer bare forsvarsansatte.

Og med mulighet til bare å tjene én G (grunnbeløpet i folketrygden 118.620 kroner) før det blir «avkortning», gjør det vanskelig å ha en ekstra inntekt som bidrar til en romsligere økonomi når man er ferdig med Forsvaret.

MER ENN EN JOBB

For Egil Daltveit (53) kjenner på en følelse av svik når han får en langt dårligere pensjon enn han var forespeilet. Det påvirker hvordan hans egen økonomiske situasjon blir når han pensjoneres, og det gjør det vanskelig å hjelpe datteren i boligmarkedet.

– Hvis jeg bare hadde vært født noen måneder tidligere ville jeg kommet godt ut av det, sier Daltveit oppgitt.

Han er født i august 1970 og blir påvirket av en rekke forandringer:

Han kan ikke tjene mer enn én G etter pensjon. I så fall trekkes 66 prosent av pensjonen hvis inntekten overstiger grensen fra fylte 65 år.

Den tidligere nevnte 85-års regelen fases også ut for ham.

Han har vært i Forsvaret siden 1989 da han startet på befalsskolen, og tok senere utdanning ved Krigsskolen – og han har høyere stabsutdanning og mastergrad fra US Army Command and General Staff College i USA.

I tillegg har han sivile studier.

Nå jobber han i investeringsavdelingen i Forsvarsdepartementet og har ansvar for bakkebasert luftvern. Hvor lenge han kommer til å fortsette i uniform er usikkert, sier Daltveit.

Pensjonsordningen kan være det som fører til et nytt kapittel i arbeidslivet – utenfor Forsvaret, ifølge oberstløytnanten.

– Å tjenestegjøre i Forsvaret har ikke bare vært en jobb – det å være militær og offiser handler om mer enn det; det handler om hvem jeg er.

– Jeg har aldri sett etter en jobb på utsiden av Forsvaret, men jeg har fått tilbud der jeg kunne fått en mye høyere lønn. Men sikker pensjon har vært viktig for meg, så jeg har blitt – i visshet om at jeg hadde en god pensjonsordning.

– Hadde jeg visst at det skulle bestemmes at min pensjon skulle bli vesentlig dårligere kun fire år før jeg kunne gå av, ville jeg trolig ha sluttet for lenge siden. Nå er jeg redd for at mange av de yngre i Forsvaret vil gjøre nettopp det, sier Daltveit.

– BRUDD PÅ ARBEIDSLINJA

Han forteller at han har blitt i Forsvaret, og hatt en karriere som blant annet har inneholdt tjeneste i utlandet over mange år både i operasjoner, i utdanning, men også som forsvarsattache i Beograd, på grunn av de verdiene han forbinder med Forsvaret.

Og vissheten om en god og trygg pensjonstilværelse har bidratt til at han har blitt i Forsvaret.

– Min økonomiske langtidsplan har vært å ta ut tidligpensjonen jeg har tjent opp i rundt 40 år i Forsvaret fra jeg må fratre ved 60 år. Samtidig kunne jeg utnytte restarbeidsevnen min til å ta meg en jobb. Dette ville ført til at jeg kunne gi datteren vår en start i boligmarkedet.

– Det vil trolig ikke være mulig med den pensjonsordningen som er vedtatt nå, sier Daltveit.

– Men jeg håper at den nye gjennomgangen av reglene for oss som har plikt til å gå av på særaldersgrense vil føre til at situasjonen blir noe bedre, legger han til.

– Hva er det som skaper mest bekymring knyttet til pensjonsordningen?

– Det er et stort brudd ved arbeidslinja, sier Daltveit og sikter til målsettingen om at flest mulig skal bidra lengst mulig i arbeidslivet.

Les også: Regjeringen: Særalder er svært kostbart

– Det er så kraftig avkortning i pensjonen at man straffes for å jobbe samtidig som man har plikt til å fratre. Jeg er ganske sikker på at jeg kan bidra mer til samfunnet etter at jeg er pliktig til å slutte i Forsvaret, men det blir i så fall straffet med at to tredjedeler av det jeg måtte tjene blir trukket.

Daltveit mener at den nye pensjonsordningen legger uhensiktsmessige store hindre for at forsvarsansatte bidrar i arbeidslivet etter at de må gå av på særalder.

Det oppleves som en straff.

ETTERTRAKTET ARBEIDSKRAFT

Tonje Walle Skraastad (26) er usikker på hvor lenge hun vil fortsette å være i Forsvaret. Hun jobber nå i Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) i J6- avdelingen (sambandsavdelingen) med cybersikkerhet.

Hun utdannet seg i Forsvaret fra 2017-2020 ved Cyberingeniørskolen. Hun har tidligere jobbet i Cybersikkerhetssenteret i Cyberforsvaret.

Slik den normerte aldersgrense slår ut for henne, må hun jobbe i Forsvaret fram til hun er rundt 64 år før hun kan gå av med pensjon på særalder.

Det er likevel ikke et lengre bidrag i arbeidslivet som skaper størst uro for Skraastad.

– Jeg blir bekymret av det vi har hørt om og jeg har ikke tatt stilling eller tenkt noe særlig på pensjon tidligere. Jeg er ung og har ikke jobbet så lenge, men jeg hører jo fra de som er litt eldre som blir påvirket av dette i umiddelbar framtid.

– Det lover ikke godt, sier Skraastad.

Skraastad forteller at hun er fornøyd med utdanningen hun har tatt i Forsvaret, og jobben hun har i fjellanlegget på Reitan. I et arbeidsmarked der teknologisk kompetanse og utdanning er ettertraktet, vet hun at det finnes muligheter utenfor Forsvaret.

– Det er ikke sikkert at trivsel er nok i lengden. Det kommer kanskje til et punkt hvor man må tenke mer langsiktig, sier Skraastad.

Hun viser til at pensjonsordningen har skapt stor usikkerhet, blant kolleger og for egen del. Det er ikke sikkert at plikten til å fratre fjernes, og selv om det skulle blitt opptjening til pensjon på variable tillegg, er ikke det gitt at det er nok til å bli værende i Forsvaret.

– Det er jo ingen garanti for at det vil skje heller. Min mulighet for å bygge opp et godt pensjonsgrunnlag, blir i så fall mindre.

– Hvor lenge skal man vente på at det blir pensjonsopptjening på variable tillegg, og plikten til å fratre fjernes?, sier Skraastad.

«NÅ ER DET NOK»

Daltveit og Skraastad er begge tillitsvalgte på sine arbeidsplasser. Daltveit forteller at den nye pensjonsordningen gjør at han tenker på å slutte i Forsvaret. Og han er ikke alene, sier Daltveit.

– Om lag halvparten av de medlemmene jeg har snakket med i Forsvarsdepartementet, har sagt rett ut: «Nå er det nok. Nå søker jeg en sivil jobb i stedet». I likhet med mange andre offiserer i Forsvaret, er dette folk som er godt kvalifiserte og svært attraktive på det sivile arbeidsmarkedet, sier Daltveit.

– Forsvaret har slik jeg ser det ikke råd til å miste disse folkene – og særlig ikke de som er yngre enn meg, fortsetter han.

Tilbakemeldingene fra Daltveit understøttes også av en medlemsundersøkelse gjennomført av Norges offisers- og spesialistforbund. Der svarte fire av ti spurte forsvarsansatte at de vurderer å slutte som følge av pensjonsordningen.

– Vi har ikke råd til å miste sånne som deg, sier Daltveit og viser til Tonje Skraastad som er tidlig i sitt arbeidsliv.

– Uten folkene som Tonje her risikerer vi ikke å få noe ut av alt materiellet vi kjøper, sier 53-åringen.

TRE TIL FEM ÅR

Tonje Skraastad ser ikke nødvendigvis for seg å bli i Forsvaret fram til hun går av med pensjon. For ytterligere å understreke alvoret at Forsvaret kan miste mange kompetente unge ansatte, er at Forsvaret er et midlertidig stoppested til en sivil jobb, sier Skraastad.

– De aller fleste sikter på en sivil jobb innen tre-fem år. Mange tenker at de får erfaring fra Forsvaret som er nyttig, men at det ikke er et sted de kan være for «alltid».

– En fjerdedel av kullet mitt er ikke lenger ansatt av Forsvaret.

Hun forteller at hun har vurdert å ta en offisersutdannelse og bli i Forsvaret en stund til – men hun har blitt mer og mer usikker.

– På grunn av pensjon begynner jeg å tenke annerledes.

MÅ GJØRE FORSVARET ATTRAKTIVT

– Pensjon ække lett, sier Ragnar Dahl.

Det er Joakim Grønstrand enig i.

Forhandlingsleder Dahl er nettopp ferdig med å holde pensjonsbrifen i Istindportalen på Bardufoss. Grønstrand sitter fortsatt med en usikkerhet hvordan den nye ordningen vil slå ut for ham.

– Det var fint å lese at forsvarssjefen skulle gjøre sitt for at vi får den beste pensjonen som overhodet mulig, sier

Grønstrand og sikter til en melding som gikk til alle militært tilsatte i Forsvaret.

Da handlet det om opptjening til pensjon på variable tillegg, sier Grønstrand.

– En stor del av inntekten til oss i Forsvaret består av tillegg. Når man ikke tjener til pensjon på tillegg i forbindelse med vakt og øvelser, så oppleves det urettferdig når man for eksempel vet at politiet har det inkludert.

Ifølge Grønstrand har Forsvaret vært en fleksibel arbeidsgiver som har gitt ham muligheter – og 32-åringen har vært både i Sjøforsvaret og Luftforsvaret.

Grønstrand har befalsskole som han senere har bygget på i Forsvaret med videre befalsutdanning. Han blir i Forsvaret – i hvert fall en stund til– men det er vanskelig å se for seg at han er i uniform fram til han blir 63 år.

– Vi har vært gjennom mange omstillinger og nedleggelser, og vi har mistet tillegg. Pensjon ble sett på som et gode. Når det endres til noe dårligere oppleves det som vi sitter igjen med mye mindre og med dårligere betingelser enn før.

– Vi er nødt til å gjøre Forsvaret attraktivt igjen.