Personellflukten i Forsvaret: – Alarmerende tall
I fjor sluttet fem prosent av alle militært ansatte i Forsvaret. Nå etterlyser politikere strakstiltak fra regjeringen for å stoppe personellflukten.
– Dette er alarmerende tall. Tilstrekkelig med personell er helt avgjørende for å gjennomføre en helt nødvendig videre styrkning av Forsvaret, skriver Hårek Elvenes i en e-post til Offisersbladet.
I 2023 var det 12.681 militært tilsatte i Forsvaret, noe som tilsier at i overkant av fem prosent i uniform valgte å forlate Forsvaret før de gikk av med pensjon.
– Varsellampene lyser
Nå etterlyser Elvenes strakstiltak fra regjeringen for å motvirke personellflukten.
Les også: Slik skal regjeringen stanse personellflukten
– Høyre avsatte 250 millioner kroner i sitt alternative budsjett for 2024 for å beholde mer personell, spesielt ved å legge til rette å få flere over fra T35-ordningen til T60-ordningen. Vi ser jo at det nettopp er hundrevis av unge som nå forsvinner ut av Forsvaret. Forutsatt at det ikke iverksettes tiltak, vil sektoren i 2028 mangle om lag 1000 offiserer og 1700 befal, fremgår det av Forsvarssjefens fagmilitære råd.
– Varsellampene lyser, og det krever handling.
Et underbemannet forsvar
Rødts Bjørnar Moxnes mener det haster med å treffe tiltak for å sikre at flere blir i Forsvaret.
– Forsvaret hadde vært underbemannet selv om alle sto til pensjonsalder, og at så mange slutter bør være en alarmklokke for oss politikere – både når det gjelder personellets ve og vel og hensynet til rekruttering.
At unge ansatte i Forsvaret slutter er svært alvorlig, ifølge Moxnes.
– Tapet av relativt nylig utdannede spesialister og offiserer vil i neste omgang skape en enda større flaskehals for økt opptak av vernepliktige og reservister, noe Rødt ser på som sentralt for å gjenreise territorialforsvaret, fortsetter han.
Overtid og pensjon
Moxnes er tydelig på hvilke grep han mener må prioriteres for å forhindre at folk slutter.
– For det første må vi ta bedre vare på folk. Personellet jobber i dag enorme mengder overtid – etter tall fra 2021 jobber så mange som én av fire 140 prosents stilling. Dette sliter ut folk, så vi må få flere inn for å redusere slitasjen på alle.
Det må også ryddes opp i pensjon slik at det blir opptjening på variable tillegg, fortsetter Rødt-politikeren.
– Når staten ikke betaler pensjon for øvelser, vakt, fartøytjeneste, blir de som skal forsvare oss pensjonstapere. En rettferdig og trygg pensjon kan gjøre en yrkeskarriere i Forsvaret mer attraktiv.
Han peker også på at det må settes inn tiltak slik at det blir mer attraktivt å bosette seg i typiske forsvarskommuner, og:
– Stortinget må vedta en vanntett tiltaksplan mot overgrep og trakassering og stanse privatisering som uthuler Forsvarets oppgaver, avslutter Moxnes.
Regjeringens ansvar
– Personellutviklingen i Forsvaret er svært bekymringsfull og må være den aller første utfordringen som adresseres i neste langtidsplan (for Forsvaret journ. anm.) som vil bli fremlagt dette året. Det er mangel på personell i flere sektorer i Norge, men det er liten tvil om at beredskap og sikkerhet må ha samfunnets aller høyeste prioritet, skriver Christian Tybring-Gjedde til Offisersbladet.
Han mener at det haster å finne fram til et felles politisk forlik som styrker Forsvaret, og viser til Russlands angrep på Ukraina som også truer norsk sikkerhet, skriver Tybring-Gjedde.
– Ansvaret for å realitetsorientere nordmenn ligger hos regjeringen. Både Forsvarskommisjonen og Beredskapskommisjonen har vist at behovet for en styrking av Forsvaret og av totalforsvaret er påkrevet og at det haster, fortsetter Fremskrittspartiets stortingspolitiker.
Ikke bare lønn
Tybring-Gjedde understreker også behovet for å beholde ansatte i Forsvaret lenger, og da er det av til nødvendig å være kreativ, ifølge FrP-politikeren.
– Det er ikke kun et lønnsspørsmål, men også et spørsmål om at de unge finner mening i å være en del av Forsvaret. Da mange kvalifiserte spesialister velger å slutte og gå over til privat sektor, bør vi fokusere på hvordan vi kan kombinere jobb i Forsvaret og i private bedrifter, skriver Tybring-Gjedde.