Forsvarskommisjonen: – Det vi skal kjøpe er moderat

Tekst og foto: Øyvind Førland Olsen, redaktør i Offisersbladet

– Jeg har fortsatt 22. juli i ryggraden og det kommer jeg å ha resten av livet. Det å tenke det utenkelige, og være forberedt på at det kan skje er helt sentralt, sier Knut Storberget.

Den tidligere justisministeren har satt seg ned med Offisersbladet.

Storberget har sett og opplevd konsekvensene av sviktende beredskap da 77 ble drept under terrorangrepene 22. juli 2011.

Han sier at det er noe han har båret med seg i arbeidet med å
stake ut kursen for Forsvaret de neste 10-20 årene framover.

Nå må det satses på Forsvaret mener leder Storberget og
medlemmene av Forsvarskommisjonen. De har jobbet i 18 måneder med utredningen som ble overlevert forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) i mai.

Politisk forlik

– Alt dette skal gjøres i et felles politisk forlik – fordi det er så
store summer det snakk om. Det er så viktig at alle er med slik at vi sikrer forutsigbarhet og tenker langsiktig, sier Storberget.

Han viser til at forsvarsbudsjettet må løftes varig til 30 milliarder kroner mer enn i dag (75, 8milliarder kroner i 2023), og så skal det settes store summer til nytt materiell og nye kapasiteter.

– Over en tiårsperiode må det være avsetninger på 40 milliarder kroner (ekstrabevilgninger per år, journ. anm) for å møte framtidens investeringsbehov.

– Mange sier at det er utrolig mye penger, og det er det. Samtidig så er det vi skal kjøpe ganske moderat.

Storberget viser blant annet til at Sjøforsvaret har behov for
ny overflatestruktur, at Hæren må utvides samt at man må få
full effekt ut av investeringene i Luftforsvaret.

– Og ikke minst luftvern. Deter en kostbar affære, men det
er jo også en del av det de aller fleste ser på som en realistisk forsvarsstyrke som andre land også skaffer seg, sier Storberget.

– Jeg synes det er urealistisk å opptre som en «øy» og ikke gjøre disse grepene.

Politisk svikt over flere år

Dagen før Forsvarskommisjonen presenterte sin utredning,
hadde regjeringen innkalt til et pressemøte for «styrking av Forsvaret».

Det resulterte i en lovnad om i overkant av tre milliarder kroner
mer til Forsvaret per år, og en plan om å nå to prosent bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvar.

Det er langt unna satsingen som Forsvarskommisjonen mener er nødvendig. Storberget og Forsvarskommisjonen konkluderer
i sin utredning at Forsvaret ikke holder mål gitt oppdraget og i lys
av dagens sikkerhetspolitiske situasjon: Forsvaret har ikke
«dybde» og er heller ikke godt nok utrustet til å få det vi har til å
virke.

Les også: – For å beholde personell må vi være mer fleksible

Det skyldes at politikerne ikke har prioritert Forsvaret over flere år, sier Storberget.

– Hvorfor vil politikerne lytte til dere nå?

– Jeg tror det har seget inn i hele samfunnet at vi står i en annen
situasjon. Min grunnfilosofi er grunnleggende optimistisk. Regjeringen har valgt å sette ned en kommisjon da mener jeg at det er politisk tradisjon, om ikke helt, delvis å følge opp det som kommer fra kommisjonen.

Les også: Vi må lytte til Storberget og Forsvarskommisjonen

– Utrygt landskap

Storberget advarer mot konsekvensene ved ikke å satse på Forsvaret.

– Da beveger vi oss inn i et veldig utrygt landskap, og da tar vi
risiko og må større grad basere oss på allierte ressurser som kanskje ikke er der.

– Sivilsamfunnet vil i større grad bli rammet i en krisesituasjon
– noe som man ikke vil likt å se på.

FORSVARSKOMMISJONEN

• Oppnevnt 17. desember 2021 ved kongelig resolusjon
• 16 medlemmer totalt; fra Forsvaret, politikken, næringslivet og akademia
• Ledet av Knut Storberget, statsforvalter i Innlandet
• Anbefaler en permanent styrking av Forsvarsbudsjettet på 30 milliarder kroner
• Avsetninger 40 milliarder hvert år i en tiårsperiode, blant annet for å finansiere ny overflatestruktur for Sjøforsvaret

Denne artikkelen var først publisert i utgave 3 2023 av Offisersbladet