– For å beholde personell må vi være mer fleksible

Eirik Kristoffersen varsler om «betydelige utfordringer» i Forsvaret i sitt fagmilitære råd.

Tekst og foto: Øyvind Førland Olsen, redaktør i Offisersbladet

Det er et gap mellom Forsvarets evne til å løse oppdraget og pålagte oppgaver, det er bare en delvis evne til å beskytte baser som Ørland og Evenes med luftvern, og i hvert fall ikke sivil infrastruktur.

Det er heller ikke nok personell i Forsvaret, materiellsituasjonen er utfordrende og Forsvaret mangler
ammunisjon.

Det konkluderer forsvarssjef general Eirik Kristoffersen i sitt fagmilitære råd. Likevel anbefaler han ikke en like hurtig økonomisk hestekur som Forsvarskommisjonen, for å få strukturen til å fungere etter hensikten og på sikt bidra til et styrket forsvar.

– Grunnen til at vi har havnet på de (økonomiske, journ. anm) banene vi gjør, er fordi vi mener det er realistisk å omsette. Jeg har vært opptatt av å gi et råd som både er fleksibelt og skalerbart, sier Eirik Kristoffersen til Offisersbladet.

Åtte milliarder ekstra

Forsvarssjefens økonomiske ønskesituasjon tilsier at forsvarssektoren blir tilgodesett åtte milliarder ekstra hvert år fra 2025 og til og med 2031.

Og den økonomiske opptrappingen blir større for hvert år; 8 milliarder ekstra i 2025, 16 milliarder i 2026 som ender med drøyt 50 milliarder mer i 2031 enn i dag.

Det kommer i tillegg til planlagt satsing på Forsvaret, og et behov for ekstra milliarder for å finansiere
gjeldende langtidsplan for Forsvaret (se mer om økonomi i faktaboks).

For å få balanse mellom pålagte oppgaver og ambisjonsnivå, må politikerne finne ekstra penger for
å finansiere en ny maritim overflatestruktur, såkalte tilleggsbevilgninger, heter det i det fagmilitære rådet.

Klarer å bruke pengene

– Til slutt vil det være den politiske viljen til å prioritere som avgjør hvor mye penger som satses på
Forsvaret. Uavhengig av det endelige vedtaket i langtidsplanen (for Forsvaret, journ. anm.) så må vi
gjøre det steg-for-steg, fortsetter Kristoffersen.

Han avviser likevel at Forsvaret ikke har en evne til å bruke store summer på en god måte.

– At Forsvaret klarer å omsette pengene er jeg ikke bekymret for. Vi har så store etterslep på for eksempel uniformer til Heimevernet til hele styrkestrukturen, vi har etterslep på ammunisjon, på eiendom, bygg og anlegg og vi har et lavt aktivitetsnivå i Hæren nå – fordi vi prioriterer forsyningsberedskap.

Betydelige utfordringer

Forsvarssjefen er likevel tydelig på at Forsvarets mangelliste strekker seg lenger enn til materiell. Forsvaret har rett og slett ikke nok folk til å drifte strukturen på en god nok måte.

«Forsvaret har i dag mangler innen personell og kompetanse. Manglene vil føre til betydelige utfordringer innen 2028 dersom det ikke gjøres tiltak. Blant annet kan Forsvaret få utfordringer med å hente ut potensialet fra kostbare strukturelementer, og evnen til å videreutvikle Forsvaret og innfase nye viktige kapabiliteter kan bli redusert».

Utdraget er hentet fra kapittel ni i det fagmilitære rådet. Personellsituasjonen er krevende, sier forsvarssjefen og det vil bli verre hvis ikke Forsvaret rekrutterer flere og blir flinkere til å beholde ansatte.

Les også: – Vi må få på plass en pensjon det er mulig å leve av

– Det er en honnør til Forsvaret at vi har flinke folk som får jobb sivilt og i andre sektorer. Vi rekrutterer også veldig godt i bunn; veldig mange av de i førstegangstjenesten ønsker å fortsette i Forsvaret, sier forsvarssjefen før han tegner opp tiltak:

– For å beholde personell må vi være mer fleksible og ta hensyn til livsløpet til folk, vi må ha mer fleksible løsninger hvor man skal tjenestegjøre og med tanke på hvilken fase man er i livet. Det må bli en mer individuell tilpasning til karriere- og tjenesteplaner.

Pensjon og tillegg

Kristoffersen mener også det er nødvendig å løse det han omtaler som «pensjonssaken». Ansatte i Forsvaret har ikke pensjonsopptjening på ATF (Arbeidstidsbestemmelser i Forsvaret) -tillegg som
øving, vakt og fartøystjeneste, såkalte variable tillegg.

– Så lenge vi ikke har løst den (pensjonssaken, red. anm.) vil vi slite med å beholde folk, sier
Kristoffersen.

– Hva gjør du for å finne en løsning?


– Det har vært med meg siden jeg ble forsvarssjef (i august 2020). Det er en sak jeg er veldig opptatt av å finne en løsning på. Det er samarbeid med arbeidstakerorganisasjoner, det er der vi må finne
løsningen.

Les også: Spesialist i Forsvaret: – Derfor slutter jeg

Kristoffersen sier at han ikke kan være konkret på hvilken løsning han ser for seg. Forsvarssjefen understreker likevel at han ønsker at ansatte skal ha en «god og best mulig pensjon».

– Det har vært skissert ulike løsninger og jeg håper vi får landet det så raskt som mulig.

FORSVARSSJEFENS FAGMILITÆRE RÅD (FMR)

  • FMR danner grunnlag for arbeidet med ny langtidsplan for forsvarssektoren.
  • Rådet foreslår blant annet en økonomisk opptrappingsplan på 8 milliarder kroner hvert år fra 2025-2031 – som beløper seg totalt til 58 milliarder i 2031.
  • Forsvarssjefens anbefalte finansieringsbane i FMR tilsier et forsvarsbudsjett på rundt 150 milliarder kroner i 2036.
  • Det er rundt dobbelt så mye som i 2023
  • Rådet anbefaler følgende satsingsområder: Utbedre svakheter ved dagens struktur, ny maritim overflatestruktur, luftvern, langtrekkende presisjonsvåpen samt øke Forsvarets volum

Kilde: Forsvarssjefens fagmilitære råd 2023


Denne artikkelen var først publisert i Offisersbladet utgave 3, 2023