YS Stat: Pensjonsordningen kan svekke sikkerheten

Leder i YS-Stat Jens Bernhard Jahren mener ansatte i Forsvaret har grunn til
å være skuffet over sin nye pensjon.

Tekst Øyvind Førland Olsen, redaktør i Offisersbladet (Foto: Ole Sverre Haugli/Forsvaret)

Særlig de som har stått lenge i Forsvaret og ikke er omfattet av sikringsregel vil bli hardt rammet av den nye pensjonsordningen. Han frykter mange vil velge å slutte.

– I ytterste konsekvens setter dette en del yrker i en situasjon hvor det blir krevende å opprettholde beredskap og sikkerhet, sier Jahren.

For noen uker siden satt den tidligere lederen i Befalets Fellesorganisasjon i YS sin forhandlingsdelegasjon om ny pensjonsordningen for ansatte i offentlig sektor med særalder.

Der møtte YS regjeringen ved daværende statsråd Marte Mjøs Pedersen (Ap) i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Jahren var én av dem som representerte forsvarsansatte tilsluttet BFO og mange tusen andre i offentlig sektor med særalder.

Å kalle det forhandlinger er likevel er upresist da arbeidstakersiden ikke hadde stort annet alternativ enn å godta avtalen som ble lagt på bordet, sier Jahren.
Det forelå ingen tvisteløsninger og mye var allerede gjort gjennom avtalen om ny offentlig tjenstepensjon i 2018, forteller Jahren.

Å gå til brudd var heller ikke et alternativ. Da kunne ordningen blitt enda dårligere, fortsetter leder av YS-Stat.

«SVIK» OG KRAFTIGE REAKSJONER

– Jeg har stor forståelse for dem som har kort tid igjen til det har sett på som en opparbeidet rettighet og en del av vilkårene de har vært ansatt på i 25-30 år, ser på det
(pensjonsordningen) som et svik som rokker ved deres planer, sier Jahren.

Jens Bernhard Jahren
Leder av YS Stat Jens Jahren har forståelse for at forsvarsansatte opplever pensjonsordningen som et svik (Foto: Øyvind Førland Olsen)


Han viser til at mange har sett for seg å gå av ved fylte 57 år som var i tråd med såkalte 85-årsregelen (da alder og tjenestetid i Forsvaret til sammen utgjør 85 år, red.anm).
– At det ble så korte overgangsordninger for dem det gjelder, visste vi at ville skape misnøye og kraftige reaksjoner, sier Jahren.

Les også: Frykter ny pensjon: Må jobbe lengre for mindre

Han mener regjeringen burde vært villige til å innrette ordningen på en annen måte slik at den ikke ville slått like ille ut for enkelte aldersgrupper. Det kunne vært romsligere overgangsordninger, sier
Jahren.

KAN SVEKKE BEREDSKAPEN

– Dette treffer jo de operative yrkene; politi, brann- og redning, ambulanse og Forsvaret. Forsvaret er det jo allerede store problemer knyttet til å beholde kompetanse, sier Jahren.

– I tillegg skal Forsvaret vokse de neste årene, fortsetter han.

Er pensjonsordningen dårligere for ansatte i Forsvaret enn for andre sammenlignbare grupper?

– Nei, det er det samme resultatet for de som har særalder i offentlig sektor. Det slår litt ulikt ut med tanke på de yrkesgruppene som har særalder på 65 eller 63. Det er viktig å understreke at det å få på plass en løsning som var langsiktig og varig, som ivaretok det livsvarige pensjonsgrunnlaget, det har vært viktig. Det gjelder også for de som jobber i Forsvaret.

VIL FLYTTE G-GRENSEN

Jahren viser til at det er en del som fortsatt er omfattet av den tidligere ordningen for særalder og kan gå av på 57 år. De som derimot er født 1970, har imidlertid en annen ordning.

– Det er ganske mange som kan gå i løpet av noen år som kan gå av på den tidligere ordningen. Faren er at de som er født senere (fra 1970), som opplever dette som et stort svik, de kan fort tenke seg å gjøre noe annet. De sitter med mye kompetanse og de har gode muligheter utenfor Forsvaret.
– Denne avtalen som nå foreligger støtter ikke opp under økt evne til å beholde eller å rekruttere personell.

– Hvilke muligheter har man til å gjøre en pensjonsordning som mange opplever som dårlig, litt bedre?


– De som har plikt til å fratre og tilsatt etter Forsvarsloven, der er det en liten åpning for å se på reglene. Da kan man se på økt beløp før avkortning (beløpet man kan tjene uten at det trekkes i pensjon – nå er grensen 1 G – cirka 118. 000 kroner i året), opptjening og antall år i særalderstilling.

Les også: Regjeringen: Særalder er svært kostbart


– Gitt det synet regjeringen har vist tror jeg det blir krevende å få noe ut av en sånn prosess. Vi skal selvsagt prøve.

ETTERLYSER OPPTJENING PÅ TILLEGG

Jahren sier også at det blir viktig å få opptjening på variable tillegg – særlig for de yngre årskullene. I den nye pensjonsmodellen (Ny offentlig tjenestepensjon) fra 2020 tjener man opp til pensjon for hvert eneste år i arbeidslivet.

Det er i motsetning til den tidligere modellen der grunnlaget kommer av hvilken lønn du hadde da du ble pensjonist (sluttlønn).

– De vil ha all sin opptjening til pensjon i den nye pensjonsmodellen fra 1. januar 2020, vil det vi stor innvirkning på det pensjonsgrunnlaget de kan gå av med. Jeg er skuffa at man ikke har innsett at det må på plass ennå.

Les også: Ny rapport: Misnøye med lønn og karriere i Forsvaret