Det kom frem under pressekonferanse på Akerhus festning torsdag 2. mai. Statsminister Jonas Gahr Støre, forsvarsminister Bjørn Arild Gram og finansminister Trygve Slagsvold Vedum fortalte hva de skal bruke pengene på, i det foreslåtte forsvarsbudsjettet for 2024.
Hvis regjeringen får med seg Stortinget innebærer det et forsvarsbudsjett på 104 milliarder kroner.
Det er rundt 7 milliarder kroner mer til Forsvaret enn det som ble lovet i mars, ifølge Støre. Da fortalte regjeringen at Norge skulle nå NATO-målet om å bruke to prosent av BNP (bruttonasjonalprodukt) på forsvar allerede i år.
Til sammenligning var saldert forsvarsbudsjett i 2023 90, 8 milliarder kroner.
Må betale «forsikringen»
– Nå må vi betale forsikringspremien etter å ha innkassert en fredsgevinst over flere år, og vi er på vei til å levere på målene i langtidsplanen, sier Støre til Offisersbladet.
– Nå øker regjeringen budsjettet med sju milliarder kroner – til økt aktivitet på det Forsvaret vi allerede har.
Statsminister Støre viser til at de ekstra milliardene vil føre til et løft på bygningsmassen i Forsvaret. I tillegg skal det anskaffes mer «stridsavgjørende» ammunisjon.
– Hvordan vil Forsvaret få økt forsvarsevne i år?
– Når Sjøforsvaret vårt kan seile mer får vi bedre trent personell. Når vi kan ha flere øvelser med allierte, får vi bedre trening hos kvinner og menn som er ute i tjeneste. Samtidig kan vi styrke etterretningsbilde som Norge trenger.
– Øvelse gjør mester; får vi flere øvelser og bedre utstyr da blir vi også bedre, sier Støre.
Mer til eiendom og bygg
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram viser til at det behov for et løft i forsvarsbudsjettene som følge av den sikkerhetspolitiske situasjonen. Det blir mer penger til øving og trening, og reparasjon og vedlikehold av fartøy, sier Gram.
I tillegg er det muligheter til å nå målsettingene i langtidsplanen raskere, ifølge Gram.
– Vi mener det er muligheter til å forsere (framskynde) en del av det som blir pekt på i langtidsplanen. Det handler om stridsavgjørende ammunisjon, luftvern, reservedeler og missiler, samt fremskyndelse av simulator til NASAMS.
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram viser til at det skal bli et løft på eiendomsmassen til Forsvaret. Endringer i pensjon for ansatte i Forsvaret, ønsker han ikke å kommentere.
– Vi prioriterer også det personellnær EBA (eiendom, bygg og anlegg). Vi forsterker det nå ytterligere. Det gjør at vi kan sette i gang flere prosjekter på bolig og kvarter, sier Gram til Offisersbladet.
– Hvilke av Forsvarets baser er det som kommer til å merke den økte satsingen?
– Det vi rekker å gjøre (i år) er en rekke mindre vedlikeholdstiltak. Vi gjør det vi klarer raskt. Milliardinvestering til Terningmoen ligger ikke inne i dette beløpet. Det krever anbudsprosesser og langsiktig planlegging.
Vill ikke snakke om pensjon
Offisersbladet har tidligere satt søkelyset på personellflukten i Forsvaret som viste at 695 ansatte sluttet i Forsvaret i 2023. Misnøye med lønn og karrieremuligheter, har blitt trukket fram som en sluttårsak. Pensjon har imidlertid blitt en kime til frustrasjon i Forsvaret, noe Forsvarets årsrapport for 2023 også peker på:
«En endring i pensjonsvilkårene for ansatte på særalder kan medføre at mange militærtansatte vil velge å forlate Forsvaret, og det vil bli mindre attraktivt å arbeide i Forsvaret.», heter det i rapporten.
Les også: Frykter ny pensjon: Må jobbe lengre for mindre
– Er det satt av midler til tiltak for å beholde personell - enten det handler om lønn, pensjon eller andre insentiver?
– Det ligger inne i årets budsjett, sier Gram og fortsetter:
– Det handler om å rekruttere flere med økt utdanningskapasitet ved krigsskolene, det er mye på personellrettet EBA, det er satt av penger til personalpolitiske tiltak. Det er en portefølje av tiltak som Forsvaret styrer.
– Det går en rettssak om pensjonsopptjening på variable tillegg i Gulating lagmannsrett. Hvilken betydning har det på hvilken løsning man finner fram til i forbindelse med pensjon?
– Jeg går ikke inn i en pågående rettsprosess. Det er ikke min jobb å kommentere, avslutter Gram.