Forsvarsdepartementet og Forsvaret svikter de ansatte
Forsvarets motvilje til å sørge for en god pensjon, vil koste oss mange ansatte, skriver Jens Jahren.
(Foto av forsvarsminister Bjørn Arild Gram: Forsvaret)
De siste ukene har BFO fortalt flere historier fra unge ansatte om deres syn på pensjon i Forsvaret. Bakgrunnen er innføringen av ny pensjonsmodell i staten fra 2020 og Forsvarets manglende evne til å iverksette denne for Forsvarets ansatte.
Dette innebærer at Forsvarets ansatte i motsetning til alle andre i staten i framtiden ikke opptjene pensjon på sin inntekt, men kun av sin grunnlønn. Det er stikk i strid med prinsippene i en innskuddsbasert pensjonsmodell.
Seiler over hundre dager
Det slår hardt ut for mange av de i unge i Forsvaret i dag; som Simon Strandvold og Belinda Mikkelsen. Begge er i 20-årene, de tjenestegjør på fregatt og seiler over 100 dager i året.
60 prosent av inntekten til Mikkelsen og Strandvold er variable tillegg/ATF. Det betyr at de mister opptjening til pensjon på flere hundre tusen kroner de tjener i løpet av et år. Sånn kan det ikke fortsette, og tilbakemeldingene vi får er at det stor betydning for om personell i Forsvaret blir eller finner seg et annet sted å jobbe.
– Jeg sikker på at mange vil forlate Forsvaret hvis vi ikke får pensjon på variable tillegg – det ser vi allerede. I det sivile kan vi gå til jobber med bedre pensjon og en mer rimelig arbeidstid, uttaler Strandvold til BFO.
Det er også vi bekymret for.
Forsvaret sikrer ikke sine ansatte en anstendig og rettferdig pensjon, og står i fare for personellflukt som vil svekke forsvarsevnen.
All inntekt skal telle
Pensjon er et komplisert og komplekst. Det som er enkelt, er at pensjon er en vesentlig del av det som ligger i et arbeidsforhold. Uten en god pensjonsordning tilbyr arbeidsgiver dårlige vilkår for de ansatte. Utviklingen av en pensjonsordning i staten har pågått i lang tid. I mars 2018 ble regjeringen og hovedorganisasjonene (LO, UNIO, Akademikerne og YS) enige om en ny ordning.
Det innebar en overgang fra 1. januar 2020 fra en brutto eller sluttlønnsbasert ordning til en innskuddsbasert ordning.
Det medførte at all inntekt bør telle med og at det er et viktig prinsipp for opptjeningen. Partene i staten fulgte opp denne ordningen i mellomoppgjøret 2019 ved å tilpasse Hovedtariffavtalen, slik at også statlige ansatte skulle omfattes av den nye pensjonsordningen fra 1. januar 2020.
Så langt alt vel og i orden, trodde vi.
Ledelsen snudde
Gjennom høsten 2019 hadde vi som parter på nivå 1 i Forsvaret en god og konstruktiv dialog med Forsvarets ledelse for å iverksette ny pensjonsordning for Forsvarets ansatte. Begge parter var klare på at dette var avgjørende for å tilby en god pensjon i framtiden basert på de endringene som var gjort av partene på nivået over oss.
Dessverre strandet dette da Forsvarsdepartementet begynte å stille spørsmål rundt ordningen og om opptjening av variable tillegg var en del av opptjening i den nye pensjonsordningen. I løpet av 2020 snudde Forsvarets ledelse og sluttet seg til FD sin forståelse om at unntakene i HTA måtte legges til grunn.
Da ble konklusjonen til Forsvaret at ATF-tillegg ikke ga opptjening til pensjon.
Ble satt til side
I kort betyr dette at hovedregelen hvor det heter at «Forutsigbare tillegg avtalt i tariffavtale, som forekommer regelmessig gjennom året og som er vederlag for arbeid i ordinær stilling er pensjonsgivende», ble satt til side.
Både FD og Forsvarets ledelse viser til at unntaket i samme bestemmelse i HTA må legges til grunn. Det innebærer at de anser at all unntaksaktivitet som gjennomføres ligger på utsiden av den ordinære stillingen og er kompensasjon for merarbeid (les overtid).
Det betyr at FD og Forsvarets ledelse anser at det å seile, øve og gå vakt ligger på utsiden av det vi i Forsvaret normalt skal gjøre.
En slik tolkning er helt ukjent og henger ikke sammen med en hverdag våre medlemmer står i hver dag. For det er slik at det å seile, øve og gå vakt er en integrert del av den enkelte stilling og arbeidsoppgaver.
Noe annet ville være helt utenkelig, helt fram til 2021.
I tillegg er det ikke overtid i sin natur. Unntaksaktivitet i Forsvaret er grundig og godt planlagt, det ligger på avdelingene sine årsplaner og det er regulert i arbeidsplaner.
Dette er forhold vi har stått for og argumentet for hele veien, dessverre uten noe form for forståelse eller positiv respons.
Det samme er understøtte av den nylige dommen i Trygderetten som NOF (Norges offisers- og spesialistforbund) og LO har kjørt fram.
Dommen konkluderer det motsatte av det FD og Forsvaret står for.
Rammer de unge
Hva betyr dette for Forsvarets ansatte?
Staten og Forsvaret har vært en trygg havn når det gjelder pensjon.
Med den tolkningen som legges til grunn er det ikke slik i framtiden. Forsvarsansatte vil komme betydelig dårligere ut grunnet manglende opptjening på store deler av sin inntekt. Det vil ramme de som er yngre enn 40 år hardt, hvor de har største delen av sin pensjonsopptjening i ny ordning.
Det er stikk i strid med en uttalt satsning på personell, og en manglende pensjonsopptjening vil skygge for alle andre positive tiltak.
Vi har sammen med de andre arbeidstakerorganisasjonene vist vilje til lå inngå en avtale med forsvarssjefen på dette spørsmålet. Så langt har det ikke vært mulig.
Det har også vært egne møter med forsvarsministeren, noe som ikke ledet fram, men som bekreftet en stor motvilje fra ham i å få dette på plass for ansatte i Forsvaret.
Løsningen ligger i å komme til forhandlingsbordet med vår part, forsvarssjefen.
Det betinger at FD gir handlingsrom for å gjøre dette og ikke begrenser handlingsrommet slik de nå har gjort.
Dette er en sak som ikke forsvinner. Jo lengre en implementering utsettes desto flere vil ta et valg om å gå ut av Forsvaret for å sikre seg selv når de blir pensjonister.