Bilde:

Forsvaret er rett og slett for lite, skriver Tormod Heier. Her ser vi norske soldater øver på stridsteknikk (Foto: Forsvaret).

– Forsvaret har ett grunnleggende problem

Manglende prioritering er Forsvarets største utfordring, skriver Tormod Heier.

Offisersbladet har spurt forskere og politikere og bedt dem om å finne en løsning på Forsvarets største utfordringer.

Tormod Heier, professor ved Stabsskolen

Forsvaret har ett grunnleggende problem; et problem som gjennomsyrer hele organisasjonen: størrelsen. Forsvaret er rett og slett for lite: For få soldater, fartøyer, kjøretøy og fly. Men også for lite ammunisjon, reservedeler og teknisk personell. Problemet fratar regjeringen ethvert handlingsrom – i enhver situasjon som avviker fra en fredelig normaltilstand i nord.

Problemet ville ikke eksistert om Norge lå omkranset av demokratiske bufferstater i Europas sentrum. Men Norge ligger i utkanten. Landet er like langt som mellom Oslo og Roma. Finnmark er like stort som Sveits, 10 prosent større enn Danmark. Havområdene utenfor er like stort som Spania, Frankrike og Tyskland til sammen. Norge er Russlands buffer i nord. Og USAs strategisk front i møte med atomstyrkene på Kolahalvøya. Problemet skyldes ikke pengemangel. Tvert om.

Tormod Heier
Tormod Heier er professor ved Stabsskolen/Forsvarets høgskole (Foto: Forsvaret).

Siden Ukrainakrigen har oljefondet vokst til utrolige 1500 milliarder kroner. Hovedutfordringen er dette: fravær av politiske prioriteringer; manglende tverrpolitiske forlik; politiske lovnader som ikke holdes over tid; svake statsråder som i budsjettkonferanse etter budsjettkonferanse feiler i fremføringen av det mest logiske argumentet: at forsvarsevne er viktigere enn sikre veier, flere skoler, utvidede trygdeordninger og moderne sykehus. Politikk handler om å prioritere.

Manglende prioritering er Forsvarets største utfordring.

FORSVARSPOLITIKK STYKKEVIS OG DELT

Christian Tybring Gjedde (FrP), medlem av Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget

Utfordringene for Forsvaret er sammensatte, det dreier seg om økonomi, omfang og oppgaver som skal løses.

Det er viktig å se at en styrking på ett område vil få følgekonsekvenser for andre områder. Derfor må Forsvarets omlegging sees i sammenheng. Vi kan ikke lenger drive forsvarspolitikk stykkevis og delt.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i dag krever helt andre kapasiteter enn hva Stortinget har vært villig til å vedta. De foregående langtidsplanene har vært for lite opptatt av å bringe balanse mellom drift og finansiering. Forsvaret nå må bygge opp større kapasiteter i Hæren og Heimevernet.

Christian Tybring Gjedde (FrP), medlem av Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget
Christian Tybring Gjedde (FrP) er medlem av Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget (Foto: Stortinget).

Samtidig skal det bygges opp en helt ny struktur i Sjøforsvaret, dette vil bli utfordrende økonomisk. I tillegg kommer alle andre styrkinger og moderniseringer som er nødvendige de kommende årene.

For å løse dette må det legges til grunn en langsiktig plan med økonomiske bindinger for hele planperioden. Forsvaret må også sammen med resten av samfunnet bli satt i stand til å samarbeide bedre for å styrke totalforsvaret.

HVERDAGSLØGNEN

Harald Høiback, oberstløytnant og forskningssjef ved Forsvarets museer

Alle vet at det er galt å lyve, og at kostnadene ved å bli oppfattet som løgner kan være høy. Det er slitsomt om ingen kan ta det du sier for god fisk.

Forsvarets største problem er imidlertid det jeg kaller «hverdagsløgnen». Alle med ambisjoner forstår tidlig i karrieren at en vilje til å si sannheten, hele sannheten og kun sannheten også i viktige spørsmål, ikke vil få deg særlig langt, annet enn i geografisk forstand.

Problemet med å ha et så lemfeldig forhold til sannheten som Forsvaret har i dag, er at ingen tar det Forsvaret gjør helt på alvor. Det blir noe fritidsparkaktig og noe Kompani Lauritzen over det hele, det vil si Kompani Kristoffersen. Politikerne tror ikke på oss, og vi gjør det ikke selv heller. Slikt kan komme til å straffe seg.

Harald Høiback
Harald Høiback er oberstløytnant og forskningssjef ved Forsvarets museer (Foto: Forsvaret).

Alle organisasjoner får den kulturen de fortjener. Om man ønsker å gjenreise respekten for sannhet og rene ord, må Forsvarets ledelse starte med seg selv og gå foran som et godt eksempel. De må begynne å snakke sant, både om Forsvarets tilstand og om andre ting. De må også vise at ærlighet lønner seg. Ryggrad og integritet må belønnes, ikke straffes.

Les også: – Eit forsvar med manglar

– Forsvaret skriker etter folk

– Beveger oss mot en farligere verden

PS! Samtlige partier med medlemmer i Utenriks- og forsvarskomiteen har blitt tilbudt mulighet til å svare. Det samme har forsvarssjef Eirik Kristoffersen.