– Vi er helt avhengig av erfarent personell 

– Noe av det enkleste er å bygge forlegning slik at rekruttene har et sted å sove. Behovet er likevel mye større enn det. Vi må ha treningsfasiliteter, undervisningsbygg og arealer for å drive utendørs trening også.

Det sier kaptein Maja Andersen (36) som er kompanisjef på Terningmoen. Noen minutter tidligere holdt hun en tale for kompaniet på oppstillingsplass. Det var 8. mai og de i overkant 300 ferske rekruttene som etter noen uker sendes videre til Hæren og Forsvarets ulike avdelinger, fikk en hurtiginnføring på oppstillingsplass om hva det innebærer å være soldat.

«Det er vi som soldater som er ansvarlig for å opprettholde freden hvis den blir truet. Forsvaret er og blir et politisk verktøy, og når våre folkevalgte bestemmer at dette verktøyet skal nyttes, er det soldatenes jobb å stille opp og utføre», sa Andersen til rekruttene på oppstillingsplass.

IKKE EN FOLKEHØGSKOLE

De neste ukene skal kompaniet Andersen er ansvarlig for lære seg grunnleggende soldatferdigheter. De skal trene på skyting, nærkamp, sanitet og andre stridsdriller. De er langt fra ferdige soldater når de forlater Terningmoen, men de skal ha lært nok slik at de kan bygge videre på kunnskapen videre i førstegangstjenesten, forklarer Andersen.

– Enkelte av rekruttene er nok litt naive og tenker på førstegangstjenesten som et år på folkehøgskole. Vi er nødt til å realitetsorientere dem, sier kompanisjefen.

SKAL INVESTERE I TERNINGMOEN

Regjeringen med forsvarsminister Bjørn Arild Gram i spissen, lanserte i april en ambisiøs plan for Terningmoen leir på Elverum.

Det skulle komme milliarder av kroner til å investere i leiren. Nå er det rundt 2000 rekrutter per år som utdannes ved Terningmoen. Det antallet skal betydelig opp, hvis planen om at det meste av Hærens rekruttutdanning skal skje på Terningmoen realiseres.

Samtidig skal antallet som gjennomfører førstegangstjenesten gå fra 9000 til 13.500 per år, ifølge regjeringen.

Da kan det bli i overkant 7000 som gjennomfører rekrutten på Terningmoen.

Overfor Forsvarets forum sier forsvarsminister Gram at det skal investeres to til tre milliarder kroner i Terningmoen og områder rundt.

Investeringene kan allerede starte i sommer. Helt konkret hvor rekruttene skal sove, spise og trene er – nå som de skal bli enda flere – er ennå uklart.

– Det vi rekker å gjøre (i år) er en rekke mindre vedlikeholdstiltak. Vi gjør det vi klarer raskt. Milliardinvesteringen til Terningmoen ligger ikke inne i dette beløpet. Det krever anbudsprosesser og langsiktig planlegging, sa Gram til Offisersbladet i mai.

LITE TID TIL HVILE

Per nå foregår deler av rekruttutdanningen i Rena leir, mens brorparten er på Terningmoen.

Det er også forslag om å ta i bruk Haslemoen leir som Forsvaret ga avkall på i 2003. Den leiren har blitt benyttet som asylmottak og som arena for musikkfestival tidligere. Hva eller hvem som flytter inn i framtiden er ennå uklart.

Maja Andersen forteller at det er mange løsninger som er aktuelle for å kunne håndtere langt flere rekrutter enn i dag. Likevel er det viktig at man finner fram til løsninger så fort som mulig – spesielt knyttet til bygg og eiendom. Minst like viktig er det at personellressursene strekker til.

Det må være nok og kompetent befal som kan håndtere og følge opp rekruttene på en god måte, forklarer Andersen.

– Det er ikke tid til å ta en pust i bakken. I tillegg til den vanlige rekruttutdanningen, er det også en del rekrutter som gjennomfører Hærens soldatmodul for å klargjøre dem for videre tjeneste i enkelte avdelinger i Hæren. De rekruttene får litt mer skytetrening, nærkamp og stridsteknikkutdanning, og rundt tre ekstra uker på Terningmoen før de sendes videre, sier Andersen.

– Vi er helt avhengig av erfarent personell for å få hjulene til å gå rundt. Det er utfordrende nok som det er her på Terningmoen, sier Andersen og sikter til det kontinuerlig arbeidet med å utdanne rekrutter for førstegangstjenesten i Hæren og Forsvaret.

MÅ BEHOLDE FLERE

I kompaniet til kaptein Andersen er det rundt 29 ansatte. Det er personell de er helt avhengige av å beholde for å sikre kvaliteten på utdanningen.

Da kan det være en idé å tenke nytt om å beholde ansatte, og strekke seg litt lenger. Og det haster mest å finne fram tiltak å beholde ansatte som sitter på lånt tid, spesialistene med T-35 tilsettelse i Forsvaret, ifølge Andersen.

– Folk er ikke villige til å gå over på T-60 og dermed også si ifra seg bonusen knyttet til

T-35 kontrakten. Kanskje er vi nødt til å la folk beholde bonusen og få de med videre?, sier Andersen.

– De pengene, sier Andersen og sikter til bonusen som venter på slutten av kontrakten (fylte 35 år),... – de er uansett tapt. Da er det bedre å beholde de ansatte vi har enn å være nødt til å rekruttere og utdanne på nytt, sier hun.

Les også: Gir slipp på bonusen

Hun mener veksten i antall rekrutter på Terningmoen blir vanskelig å realisere uten flere ansatte til å håndtere den økte rekruttmassen.

– Jeg er bekymret for om vi klarer å beholde tilstrekkelig ansatte til å bemanne sju kompanier. Hvis vi ikke beholder flere enn i dag da har vi et problem, og da hjelper det heller ikke bare å fylle på med folk, sier Andersen.

MÅLANGIVELSE I SKOGEN

På rekke og rad marsjerer et hundretalls rekrutter ut av leiren på Terningmoen, ut av gjerdet som omkranser leiren og over togsporene på sørsiden av leiren.

En av dem som følger rekruttene gjennom dagen er Kristian Kleppang (28). Han leder et lite lag av rekrutter gjennom barskogen, og viser med tegn og ord hvordan de best mulig kan holde seg skjult for fienden.

Lagfører Kleppang har fem års erfaring fra Telemark Bataljon. Fra å trene sammen med vervede soldater, er han nå instruktør for helt ferske vernepliktige rekrutter. Til tross for at han ennå ikke engang har blitt tretti, er tobarnsfaren en av der mer erfarne som instruktør for de unge rekruttene på Terningmoen.

Anbefalingen som ligger til grunn for utdanningen av rekrutter er 12 per instruktør.

Nå er det et sted mellom 25-30 per instruktør.

Når det er undervisning må instruktørene håndtere opp til 40 rekrutter.

Det er krevende forteller Kleppang. For å få det til å fungere får de hjelp av vernepliktige i førstegangstjenesten for å bistå i utdanningen av rekruttene – som hjelpeinstruktører, forteller Kleppang.

– De gjør en viktig jobb og bidrar til at vi klarer å gjennomføre utdanningen, sier Kleppang.

– Nå har jeg vært tre år her og jeg stortrives med kollegaene, men vi har store utfordringer. Vi klarer bare delvis å ta vare på materiellet. Det er fordi vi altfor dårlige fasiliteter: Kjøretøy står ikke under tak om vinteren, og vi har ikke en vedlikeholdshall som er stor nok til kompaniet.

BEGYNNER I NY JOBB

Kleppang forteller at han starter i en ny stil ling i august. Da forlater han Terningmoen og rekruttene til fordel for Forsvarets personell og vernepliktssenter (FPVS).

Det blir mindre i tillegg som følge av blant annet øvelsesdøgn, men til gjengjeld en høyere grunnlønn og en annen arbeidsbelastning, ifølge Kleppang.

Nå ligger han på lønnstrinn 38.

Det merkes med en inflasjon som har løpt løpsk de siste årene, og hvor flere har opplevd en svekket evne til å håndtere både uforutsigbare og faste utgifter.

– De månedene hvor jeg ikke får noe særlig med tillegg, da går jeg tusenvis av kroner i minus. Tilleggene jeg får ved vakt og øving hadde jeg ikke klart meg uten, men de får jeg ikke pensjonsopptjening på.

– Jeg kunne gjerne blitt her lenger, men jeg er låst i grad (OR3) og stilling. Tjenesteerfaringen min tilsier en høyere grad enn det jeg har, men det får jeg ikke uten at jeg gir avkall på bonusen og går over på T-60- kontrakt. Det ønsker jeg ikke, sier Kleppang.

– Mye av grunnen til at jeg nå bytter jobb er høyere grunnlønn og i tillegg tjenesteerfaringen jeg får i FPVS, forklarer Kleppang.

BEGRENSET KAPASITET FOR FLERE FORELØPIG

På et av byggene møter Offiserbladet Håkon Oppegård. Han er garnisonssjef og sjef for Trenregimentet på Terningmoen. Han forteller at det ligger begrensninger på hvor mange ansatte og rekrutter leiren foreløpig kan huse.

En betydelig vekst som ligger til grunn i den nye langtidsplanen, krever betydelig utbygging.

På Terningmoen er en god del av byggene gamle, mange er fredet og utvidelsesmulighetene har noen begrensninger innenfor området Forsvaret rår over, forteller Oppegård.

– Jeg er veldig spent på å se hvilke investerings- og utbyggingsplaner som kommer for Terningmoen.

– Slik situasjonen er nå, så kan ikke ta imot så veldig mange flere på Terningmoen før nye bygg er på plass. Kaserner, kjøkken, sykestue, kontorbygg og kvarter må bygges. Når det er sagt, håper jeg at vi kan bidra til at «ballen» begynner å rulle i nær fremtid, sier Oppegård (55).

IKKE EN IDEELL SITUASJON

Kompanisjef Maja Andersen ser også gjerne at ballen begynner å rulle. En ting er utfordringen å beholde erfarent personell. Det er kanskje vanskeligere enn å reise bygg på Terningmoen.

For at Forsvaret skal kunne oppfylle måltallet om 4600 flere i førstegangstjenesten må «førstelinjen» – rekruttskolen på Terningmoen rustes opp med nye bygg og øvingsområder, sier Andersen.

– Mange av byggene her er fredet, og noen bygg har blitt reist som midlertidige løsninger for å dekke et umiddelbart behov. Plasthallen der vi gjennomfører nærkamptrening er midlertidig og tilfredsstiller ikke dagens behov hva gjelder kapasitet. Det koster å ha midlertidige konstruksjoner og det er heller ikke en ideell løsning, sier Andersen.

Hun lister opp noen av behovene som må på plass for å håndtere dagens rekruttmasse og veksten framover: Det må bli flere undervisningsrom, trenings- og utdanningsfasiliteter mer lagringsplass og vedlikeholdshaller for materiell og kaserner, forteller Andersen.

– Slik det er nå kan vi ikke ta vare på materiellet vårt på en god nok måte. Enten det er regn eller snø er vi nødt til å gjennomføre mye av utdanningen vår utendørs på grunn av manglende undervisningslokaler og flerbrukshaller.

– Da må jeg som kompanisjef vurdere om det er forsvarlig eller ikke. Og dersom jeg vurderer at det ikke er forsvarlig, har vi ikke tid til å hente inn det tapte og må overføre soldatene med mangelfull utdanning.

Denne artikkelen er også publisert i utgave 2 2024 av Offisersbladet.