Tidligere sjef Hæren Odin Johannessen mener at Norge er i en «fredtåke». Her ser vi ukrainske soldater under opptrening av norske HV-styrker i England (Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret).
Tidligere hærsjef mener at vi lever i en fredståke
Odin Johannessen sier at forståelsen for hva krig innebærer er fraværende i Norge.
«Jeg tror vi kan bruke et begrep som fredståke, når vi verken har satt Forsvaret eller totalberedskapen på krigsfot.».
Det sa tidligere sjef Hæren da han deltok på en konferanse i regi av YS. Johannessen mener at verden er nærmere en «større krig» enn på lenge.
Overfor Offisersbladet utdyper Johannessen som forlot Forsvaret i 2019, hvorfor han mener det er behov for å styrke Forsvaret og beredskapen i Norge.
Nå er han direktør for Næringslivets Sikkerhetsråd som er en medlemsorganisasjon som har som formål å forebygge kriminalitet i og mot næringslivet.
– Hva skal til for at vi kommer ut av fredståken?
– Vi bør ha kunnskap nok til å se at situasjonen på Gaza og i Ukraina akkurat nå: Sånn kan vi også få det hvis vi ikke skikker oss vel. Vi må gi politikerne våre rom til å kunne prioritere det som må til slik at terskelen blir så høy ved å forebygge for krig. Det er mye billigere å forebygge enn å utkjempe en krig, sier Johannessen.
SIVILT OG MILITÆRT SAMARBEID
Ved siden av Johannessen er Malin Stensønes. Hun har vært politisk rådgiver i Forsvarsdepartementet, forfattet bøker om politi og forsvar og vært leder i styret til Forsvarets forskningsinstitutt.
Nå er hun generalsekretær i Norske Kvinner Sanitetsforening og ansiktet utad for over 40 000 medlemmer.
Hun oppfordrer hver enkelt av oss å være forberedt på å klare oss selv, uten hjelp fra myndighetene i flere dager. Da handler det om å ha nok mat, medisiner, og varmekilder som ikke krever strøm – og gjerne litt kontanter.
– Vi lever i krevende og farlige tider. De yngre generasjonene kommer til å bli stilt på prøver som de tidligere generasjonene ikke har blitt utsatt for. Da må vi forberede oss, konkluderer Stensønes.
Ifølge Stensønes må vi styrke sikkerheten og samarbeidet på tvers av samfunnssektorer, og kraftsamle ressursene. Noe annet har vi ikke råd til, uten at det går på sikkerheten løs.
– Det er ingen fordeler ved å ha det fragmenterte statsapparatet som vi har i dag.
– Det er jo ikke bare de konvensjonelle truslene vi står overfor – men alt annet vi også utsettes for av trusler og påvirkning som undergraver våre åpne frie demokratier som jeg er mest bekymret for.
– Vi står overfor en risiko for å få slått ut den elektriske forsyningen, og å bli utsatt for påvirkningsoperasjoner knyttet til valg som undergraver våre åpne samfunn, fortsetter Stensønes.
EN STILLE KRIG
Hun mener at organisasjoner som hun og den tidligere hærsjefen representerer, har et stort ansvar i å opplyse om trusselbildet og fremme tiltak.
Odin Johannessen viser til cyberangrep på blant annet 12 departementet i sommer som et eksempel på at Norge allerede er utsatt for angrep med ukonvensjonelle midler.
– Jeg tidligere omtalt det som den «stille krigen» – den krigen vi ikke merker som går på informasjonsinnhenting og å manipulere valg. Den krigen har vi stått i, i mange år, men vi har valgt ikke å følge med.
– Alle som har greie på krig, vet at man venter med bruk av militærmakt – fordi det koster så mye. Det beste er jo å overta samfunn uten å ha løsnet et eneste skudd. Det var det Putin håpet på i Ukraina, sier Johannessen.
– Som representanter for næringslivet og frivilligheten i Norge, hva er deres rolle for å styrke totalforsvaret?
– Vi har fått flere rapporter som understreker frivillighetens betydning, og at vi ikke lenger kan behandle dette stykkevis og delt. Vi er nødt til å se på samfunnets totale ressurser, og vi er må samordne disse ressursene på en annen måte enn vi gjør i dag, sier Stensønes og fortsetter:
– Frivilligheten har tilstedeværelse i hele landet, tillit i befolkningen og med kapasitet til å hjelpe mennesker i nød om det er pandemi, ras og bygder som er innesnødd; «you name it» – vi er der! Den kapasiteten må styrkes. Hvis vi ikke styrker frivilligheten kommer vi ikke klare å beskytte menneskene der de bor, sier Stensønes.
KAN SVEKKE SIKKERHETEN
Den tidligere sjef Hæren, generalmajor (p) Johannessen, sier at samfunnet må bli flinkere til å benytte kompetansen til hver enkelt av oss, der det skaper mest nytte.
– Vi er nødt til å gjøre noe med kompetanseregnskapet. Hvor mange ganger skal vi bruke den enkelte og i hvilken rolle?, spør Johannessen.
Han har tidligere advart om «systemkollaps» i næringslivet ved massemobilisering av blant Heimevernet i krise og krig. Da vil det gå bekostning av å holde næringslivet i gang, noe som kan svekke samfunnssikkerheten i større grad enn en ubesatt årsvek i Forsvaret, ifølge Johannessen.
– Det kan godt være at en rolle i det frivillige er viktigere enn i Forsvaret. Det kan godt være at en rolle i næringslivet er viktigere enn i Forsvaret – det kommer an på situasjonen.
Les også: – Beveger oss mot en farligere verden