Regjeringen vil bruke flere milliarder på Forsvaret

Det kom fram under en pressekonferanse om langtidsplanen for forsvarssektoren fredag 27. mars i Oslo.

– Vi foreslår å øke de økonomiske rammene med 115 milliarder kroner fram til 2036. Det betyr at forsvarsbudsjettet som vi vedtar hvert år vil øke fra 112 milliarder i dag til over 190 milliarder kroner i 2035. Dette er betydelig prioritering for å styrke Norges forsvarsevne i møte med en sikkerhetssituasjon som har blitt enda mer alvorlig, sa Støre under pressekonferansen i statsmininsterboligen.

Mer ammunisjon og brigadesatsing

Støre framholdt at regjeringen vil prioritere å anskaffe mer stridsavgjørende ammunisjon. I tillegg skal etableringen av Finnmarksbrigaden fremskyndes med to år.

– Det vil gjøre Forsvaret mer robust på kort sikt, særlig i nord, sa Støre.

– Dette er et utrykk for et historisk stort løft for Forsvaret, fortsatte statsministeren som oppfordret opposisjon om å støtte opp om den reviderte langtidsplanen.

Les også: Finnmarksbrigaden i vekst: – Vi må være villige til å stå støtt

Tidligere år uttalte forsvarsminister Tore O. Sandvik at det slettes ikke var sikkert at Forsvaret kunne forvente mer penger enn det som lå til grunn i den opprinnelige langtidsplanen, selv når styrkingen av Forsvaret har vist seg å koste mer enn de 1635 milliardene kronene som var satt av mellom 2025 og 2036.

Under pressekonferansen fredag var det imidlertid andre toner fra Sandvik.

– Vi har fortsatt mye igjen etter flere tiår med nedbygging av Forsvaret skal og må styrke forsvarsevnen ytterligere i årene som kommer, sa Sandvik.

Tas på alvor

Leder i Befalets Fellesorganisasjon Dag Stutlien er positiv til at det blir foreslått å bevilge mer penger til Forsvaret enn de opprinnelige økonomiske rammene for langtidsplanen.

– Økningen i midler er betydelig, og prioriteringene er i hovedsak forståelige gitt kostnadsvekst, knapphet på materiell og et mer krevende trusselbilde, sier Stutlien og fortsetter:

– Samtidig blir det avgjørende at økt struktur og aktivitet faktisk følges opp med tilstrekkelige midler til drift, personell og pensjonsforpliktelser, slik at forsvarsevnen blir reell og bærekraftig over tid, fortsetter han.

Bekymret for personellet

Samtidig er Stutlien bekymret for at planen ikke svarer godt nok på personellutfordingene i Forsvaret.

– Forsvaret erkjenner at de har utfordringer med å beholde og rekruttere personell med fagmilitær kompetanse, særlig offiserer og befal midt i karriereløpet. Her vil jeg hevde at Forsvarets unnlatelser med å etterleve pensjonsdommen fra Høyesterett, er en betydelig del av årsakssammenhengen.

Les også: Pensjon på vent, forsvarsevne i spill

YS-leder Hans Erik Skjæggerud er også bekymret for mangel på tiltak som styrker satsingen på de ansatte i Forsvaret.

– YS er fornøyd med at regjeringen øker rammene på både kort og lang sikt. Det er positivt. I tillegg holder regjeringen på ambisjonene om et fornyet sjøforsvar og fortsetter styrkingen av Hæren. Men disse investeringene blir ikke bærekraftige med mindre en har tilstrekkelig med personell, med både god grunnutdannelse og ressurser til øvelser. Der svikter langtidsplanen, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.