Pensjon på vent, forsvarsevne i spill

2. april 2025 slo Høyesterett fast at vakt‑ og fartøytillegg i Kystvakten er pensjonsgivende variable tillegg.

Snart ett år senere er det fortsatt ikke rapportert inn pensjon for de berørte, og hele forsvarssektoren venter på oppfølging. Når en rettskraftig dom ikke følges av handling, blir den verdiløs.

Prosessen har i praksis gått i stå. I et nylig møte med Forsvarsdepartementet ble det varslet ytterligere møter uten nye avklaringer. Statens Pensjonskasses (SPK) vurdering skyver oppfølgingen i retning av tidkrevende individuelle vurderinger.

Ingen tid å miste

Individuelle vurderinger av alle stillinger, og alle historiske endringer frykter BFO vil binde store ressurser i lang tid.

Dette er tid Forsvaret ikke har.

Forsvaret har uttrykt at man ikke ønsker å gjennomføre individuelle vurderinger – nettopp for å sikre gjennomførbarhet.

Verken Høyesterettsdommen eller Hovedtariffavtalen stiller krav til individuelle vurderinger. Dette var også partene enige om, i forbindelse med vurdering av hvilke tillegg i ATF (Arbeidstidsbestemmelser i Forsvaret) som skal være pensjonsgivende.

Likevel står vi her nå, uten at vi er nærmere en løsning.

Når Høyesterett har talt, skal innrapporteringen starte – ikke utredes i det uendelige.

Gir ikke uttelling

Mens vi venter forvitrer motivasjon og evnen til å beholde personell som er kritisk for operativ evne. Uforutsigbarhet om pensjon undergraver lojalitet og troen på en livslang karriere i Forsvaret. Personell som har en betydelig del av inntekten i variable tillegg, opplever at innsatsen ikke gir uttelling i pensjon.

Vakt, øving, seiling og annen operativ virksomhet er selve fundamentet for reell forsvarsevne. Når innsatsen ikke gir uttelling i pensjon, oppleves det som dypt urettferdig, og som et symptom på systemsvikt.

Dette handler ikke bare om prinsipper - det handler om forsvarsevne.

I beredskapsåret 2026 er det et paradoks at regjeringen ikke griper inn og sikrer de ansatte i Forsvaret pensjonen Høyesterett har konkludert at de har krav på.

Norge står i en sikkerhetspolitisk situasjon som krever mer av Forsvaret. Å akseptere at personell slutter fordi staten ikke følger egne regler, er ikke bare uansvarlig – det er en risiko for landets sikkerhet.

Ventetiden er over

De ansatte i Forsvaret krever handling, ventetiden er over!

BFO kan ikke akseptere ytterligere trenering i pensjonssaken, ved at ulike statsråder peker på hverandre. Vi etterlyser rettferdighet, forutsigbarhet og politisk vilje til å bygge Forsvaret Norge trenger. Pensjonssaken i Forsvaret handler derfor ikke bare om avklaringer i regelverket. Den handler om statens troverdighet som arbeidsgiver.

Politisk ansvar innebærer også å rydde opp når systemene ikke har fungert, og å sikre at de som har gjort sin plikt, ikke sitter igjen med en dårligere pensjon enn de har krav på.

Personellet som hver dag, hele året gjennomfører vakt, øving og seiling for å trygge Norges suverenitet får i praksis beskjed om at innsatsen deres ikke teller når pensjonen beregnes. Dette er ikke bare urettferdig, det er ødeleggende for evnen til å forsvare alt vi har, og alt vi er.