Finnmarksbrigaden i vekst: – Vi må være villige til å stå støtt

Offisersbladet møter brigaderen i sjefsboligen like utenfor leirgjerdet til Porsangmoen leir. Det er hjemmebasen til 55-åringen, og et sted han kan koble av.

– Jeg er veldig heldig for å ha sjefsboligen her, og når jeg kommer hit sier jeg at «Nå skal jeg hjem». Det er godt å komme til et sted der du kan slappe av. Det hadde vært noe helt annet enn hvis det var en liten hybel med oransje gardiner og en sofa fra 1950-tallet, sier Fuglem ved det langstrakte kjøkkenbordet.

I sjefsboligen er det mer enn nok plass til å være vertskap for gjester som ønsker å vite mer om Finnmarksbrigaden

Det er likevel liten tid å sette seg ned for å hvile, forteller brigaderen.

Fuglem skal allerede ta et fly sørover grytidlig dagen etter.

STOLT BRIGADESJEF

Som sjef for en ny brigade, er det mye som må koordineres for at opptrappingen skal gå som planlagt. Han var én av fire søkere til stillingen som brigadesjef. Han hadde ikke ventet utfallet, men tror grunnen til at det ble nettopp ham, handler om totalbildet og erfaringen han har bygget over tid.

Fuglem har blant annet vært sjef for Etterretningsbataljonen og G3 i Hæren (sjef operasjoner).

Han kom fra stillingen som fagleder kompetansestyring i Forsvarsstaben.

– Jeg er veldig stolt av at det var meg som det ble pekt på. Da jeg overtok etter Jørn Qviller (tidligere sjef for Finnmark landforsvar), satte jeg pris på at de allerede hadde en plan for framtiden. Den planen følger vi fortsatt.

– Så vil jeg kanskje ikke lede en fullt oppsatt brigade i min tid som sjef, men jeg vil være med å bygge den. Mye kommer til å skje fram til 2028 med tanke på etablering av ulike enheter. Allerede neste år skal vi få et batteri med artilleri. Vi må sikre at kaserner og kvarter er på plass, at portene i verkstedet er store nok, og at vi har bergingspanser for K9 (artilleri), sier Fuglem.

Her kan du lytte til hele intervjuet med Fuglem i podkasten BFO Befaler.

Vi intervjuet også sjef Hæren Lars Lervik.

SKAL BLI FLERE TUSEN

Fuglem har bare vært sjef noen måneder siden etableringen av Finnmarksbrigaden 20. august i år, men mener allerede at pilene peker i riktig retning. Det er økt aktivitet i øvingsfeltet, bygg reises og gjøres klare for innflytting, og nytt materiell er på vei.

Utviklingen av brigaden vil likevel ta tid, forteller Fuglem.

– I dag er vi 280 ansatte og rundt 900 inne til førstgangstjeneste. En brigade er på mellom 3000–5000 soldater. Hvis Finnmarksbrigaden blir slik vi tror, er vi nok nærmere fem tusen enn tre tusen.

– Samtidig skal vi ikke være fullt oppsatt. Vi skal ha styrkestruktur (inkludert reservister, journ.anm.). Det vi kan si er at Hæren i Finnmark i hvert fall skal dobles. Vi kommer nok til å passere 600 ansatte og rundt 2000 inne til førstegangstjeneste etter hvert.

Men, sier Fuglem, å koordinere alle de faktorene som skal til for at Finnmarksbrigaden vokser fram, er ikke en enkel oppgave. Avdelingene i brigaden kan ikke vokse uten at Forsvarsbygg og Forsvarsmateriell leverer det de skal.

– Og vi helt avhengig av Trenregimentet som drifter garnisonene. Uten at våpenteknisk regiment, som drifter verkstedene, får de bygningene de skal, fungerer det heller ikke. Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) må også levere utstyr og forsyninger, materiell og PBU (personlig bekledning og utstyr), og gjøre det de skal gjøre.

– Å koordinere alle innsatsfaktorene er utrolig spennende, men det er også ganske krevende.

– I hvilken grad blir Finnmarksbrigaden modellert etter Brigade Nord?

– Brigade Nord er en tung mekanisert brigade som skal kunne settes inn hvor som helst – enten er i Finnmark, Sverige, Finland eller andre steder i Europa. Den skal være mobil. Finnmarksbrigaden skal forsvare Finnmark og eventuelt Nordkalotten. Vi har lettere avdelinger. Jeg håper vi får bra med artilleri, men på grunn av avstandene i Finnmark kan det være at jeg trenger en større logistikk-og ingeniørenhet enn Brigade Nord.

– Samtidig tar vi med oss erfaringene som har blitt gjort i Ukraina og ser på ny teknologi. Det er likevel ikke bare sånn at ny teknologi og droner fikser alt. Det er fortsatt skyttergraver, minefelt, piggtråd, og konvensjonelt artilleri. På det fundamentet kommer utnyttelse av ny teknologi og droner.

ANGREP MOT PANSER

Litt tidligere på dagen, mens Fuglem ennå er på besøk på Høybuktmoen og Garnisonen i Sør-Varanger, skimtes sola fortsatt over horisonten.

Et titalls soldater i vinterkamuflasje går i skjul på et høydedrag i Halkavarre skyte- og øvingsfelt som ligger ved Porsangmoen leir.

De er kledd etter været og omgivelsene nå som første snøfall har gjort bakken sleip, hvit og våt i oktober.

En CV90 stormpanservogn kommer til syne mellom noen busker. En av soldatene retter en M72 mot det pansrede kjøretøyet, og trykker på avtrekkeren.

– «Treff! Bra skutt. Husk lav eksponering», sier troppssersjant Fredrik Fuglaas (24) i pansret oppklaringtropp 1, som er en del av Kavalerieskadronen på GP (Garnisonen i Porsanger).

Det skytes naturlig nok ikke med skarpt. Likevel er verdien av treningen stor da vogna, våpenet og soldatene er utstyrt med lasersystemet Saab. Det registrerer treff og simulerer skadevirkning. Det kan også si ifra hvis soldatene blir truffet av vogna. Da får soldatene umiddelbar beskjed – hvis treningen ikke sitter.

– Det kommer seg, men det må fortsatt øves og de må lære seg å ha litt is i magen, fortsetter Fuglaas.

Han har ansvaret for soldatene som hatt rekrutt- og fagutdanning i Panserbataljonen, men tjenestegjør i Porsangerbataljon som dragoner (menige i kavaleriet, journ.anm.i Finnmarksbrigaden).

BYGGER HALLER OG KONTORER

En av de som har fulgt utviklingen ved GP tett er Markus Busæt (38).

Han er sjefssersjant i Kavalerieskadronen 2 og har vært ved garnisonen i åtte år – før oppbyggingen i Porsanger startet for alvor.

Han forteller at soldatene i skytefeltet trener for en øvelse på Østlandet.

– Soldatene her skal møte Telemark Bataljon under øvelse Viking Ymer om ikke lenge. Hvis vi klarer å gi dem mye motstand, er det et tegn på at de må øve mer, sier Busæt.

Sjefssersjanten fra Ålesund er spent på den videre veksten i brigaden. Han forteller at det har vært et stort behov for kontorbygg og flerbrukshaller for å drive vedlikehold av kjøretøy.

Alt henger sammen med alt. Og for å gi soldatene i øvingsfeltet oppfølging og best mulig forutsetninger for å løse oppdraget, er det nødvendig å planlegge og vedlikeholde for aktivitet. Da er det også behov for nye og moderne bygg.

Bare en time tidligere ble han tatt inn i et helt nytt bygg der troppskontorene skal være. Den huser blant annet en stor undervisningssal og drøyt 50 kontorplasser. Det står like ved en ny flerbrukshall der vedlikehold av kjøretøy gjennomføres.

Og begge byggene skal etter planen tas i bruk i løpet av kort tid.

– Det er viktigere at vi får flyttet inn på en ordentlig måte og at alt er klart enn at vi får gjort det noen uker tidligere, sier Busæt.

– Vi har et stort behov for å ha plass til personlig bekledning og utrustning (PBU). PBU har vært spredt litt rundt omkring. Det har ikke vært ideelt, men nå får vi en løsning som gir oss god og samlet oppbevaring. Med de nye byggene legges det bedre til rette for undervisning, koordinering og planlegging av operasjoner. Det vil en betydelig bedre hverdag for avdelingen, sier Busæt.

SOLDATENE PÅ GRENSEN

Tilbake i sjefsboligen ved Porsangmoen leir, forteller Fuglem om besøket ved Høybuktmoen og Garnisonen i Sør-Varanger. Det var en lang reise på 340 kilometer, og turen tok lengre tid da snøen la seg som et hvitt teppe i deler av Finnmark. Det gjorde kjøreforholdene vanskelige.

Finnmark er stort, 48.618 kvadratkilometer og større enn Danmark. Det er likevel Finnmarksbrigadens oppgave å forsvare hele fylket, sier Fuglem.

– Det var en teori før at vi skulle være en brannstasjon – vi skulle rykke ut. Det å rykke ut fra Indre Troms til Alta eller Lakselv, det tar litt tid og det er ganske enkelt å sperre av, sier Fuglem.

Han setter to kaffekopper på bordet, og roser avdelingene helt i øst som skal sørge for å vokte den 198 kilometer lange grensen mot Finnmark.

Når han får besøk av høytstående offiserer fra allierte land, er det soldatene på grensa til Russland, som vekker mest interesse.

– MANDAG HVER DAG

Selv om oppbyggingen av brigaden handler om langt mer enn det, forstår Fuglem hvorfor allierte er nysgjerrige på de unge grensejegerne.

– De lurer på hva Norge gjør for å få den kvaliteten vi har på de vernepliktige i løpet av så kort tid. Det at vi slipper våre soldatene inne til førstegangstjeneste på grensa, det overrasker dem veldig. Det handler om å gi tillit, ansvar og god opplæring. De imponerer meg enormt.

– Når du drar til grensa er det «24/7, 365». Det er litt samme følelse som da jeg var i Meymaneh eller Mazar E-Sharif i Afghanistan: Mandag hver dag. Uansett er du i uniform, og uansett er du på. Det viser at tilstedeværelse er viktig. Vi skal forsvare grensa, og vi skal følge med på det som skjer.

– Norges forhold til Russland har blitt mer spent etter invasjonen av Ukraina. Hvordan påvirker det Finnmarksbrigaden?

– På mange måter er det derfor vi ble etablert. Store deler av landstyrkene til Russland er sendt til Ukraina. Det betyr at den militære trusselen er mindre enn den har vært. Det er likevel andre trusler enn landstrid. Det er hybride trusler, spionasje, subversjon, cyberangrep, jamming, og grensekrysninger, sier Fuglem og fortsetter:

– Det som jeg er litt bekymret for, er at det tar tid å bygge opp en norsk brigade. Samtidig går den russiske krigsproduksjonen for fullt. Hvis det blir pause eller slutt på krigen i Ukraina, kommer Russland ikke til å slutte produksjonen umiddelbart, verken på materiell eller personell.

– Vi må satse på at vår plan er bedre enn Russlands. Likevel er ikke Norge en trussel mot Russland.

– Men det var litt murring i russiske medier i forbindelse med opprettelsen av Finnmarksbrigaden. Hvordan tolker du det?

– Det er en form for propaganda og påvirkning gjennom media for å fortelle at «Nå er det Norge som ruster opp». De er mye flinkere til det enn oss. Russerne har også gått fra en brigade til en divisjon – og etablert flere brigader i samme område. Det lot de være å nevne. Det er for å skape et bilde at det er Norge som skaper en trusselsituasjon.

– For noen år tilbake var kanskje holdningen i den retning av at Finnmark var umulig å forsvare, og Forsvaret skulle bare trekke seg litt lenger sørover. Hvorfor er det viktig at Forsvaret har et sterkt fotavtrykk i Finnmark?

– Befolkning betyr sikkerhet, og sikkerhet betyr at du får større befolkning. Det er et signal vi gir: Har du folk i et område så er det vårt land. Jeg vet ikke hva man skal si om den perioden vi vurderte å trekke oss bakover. Det var ikke bra. Jeg er i hvert fall veldig klar, og vi er klare på grensa, sier Fuglem og fortsetter:

– Hvis du ser til Ukraina er det veldig vanskelig å ta tilbake et landområder du har mistet. Vi må forsvare det vi har og faktisk være villige til å gjøre det, og vi må være tydelige på det også. Krigshistorien har vist at hvis du gir fra deg noe da får du det ikke tilbake. På 1930-tallet skulle Hitler «bare», og hvis han fikk det skulle han oppføre seg. Vi så hvordan det gikk. Vi så det med Krim og reagerte ikke så sterkt på det. Da gikk det sju-åtte år så var det full trykk videre. Det vil aldri gi seg – og det testes ut hele tiden. Derfor må vi være villige til å stå støtt.

– Da Finnmarksbrigaden ble etablert, skrev Forsvaret at det var et tydelig signal at Forsvaret ruster seg for framtiden. Hva betyr det?

– En brigade er en bestemt enhet med et sett av kapasiteter. Med den spenningssituasjonen vi har nå, er vi avhengig av flere kapasiteter. Det er litt mer trøkk på gasspedalen, og vi skal evne å stå alene en lengre periode enn før.

– Finnmarksbrigaden er en byggekloss og vi skal ikke bygge den alene. En brigade er enklere å koble på en finsk brigade, en norsk brigade eller alliert brigade. Å få tilbake divisjonssystemet i Hæren med tre brigader, er veldig viktig for hvordan sjef Hæren kan drifte. Da er det lettere å veksle ut ulike kapasiteter når han skal utføre internasjonal innsats og operasjoner, og det nasjonale oppdraget, sier Fuglem.

«RATTKJELKE» PÅ 17 TONN

I Halkavarre skyte- og øvingsfelt er en liten kolonne lastebiler og kjøretøy i ferd med å bli utsatt for et bakhold. På en åsrygg ved siden av veien er flere soldater klare, siktende med HK416 og et MG-maskingevær. Motorlyder kan så vidt høres. Så kommer lyden nærmere og nærmere, og Scania-lastebiler på nesten 20 tonn kommer til syne et lite stykke opp i veien.

– Vi setter opp et bakhold. Når vi har lurt minst to lastebiler forbi og ned mot sperringen løsner vi ild, forklarer visekorporal Sander Wassum.

MG-skytteren fyrer av en salve med rødplast – helt til han får klikk på våpenet. Laget fortsetter å gi ild.

Lastebilene besvarer angrepet og stikkflammer står ut fra løpet til skytteren i takluka på kjøretøyet.

Så er det forflytting og soldatene finner en ny stilling der de ikke er like eksponert.

– Det hadde vært helt ødeleggende for lastebilene og personellet hvis det hadde blitt skutt med skarpt, sier troppssersjant i Stridstren, Andreas Vangseng Becken i Porsanger Bataljon.

Han satt i et av kjøretøyene som fulgte lastebilene og hadde kontakt på samband hele veien.

Det er viktig å gripe inn og stoppe treningen hvis det er fare for liv eller helse, forklarer Becken.

– Noe av det farligste vi gjør i Forsvaret, er ild og bevegelse med tunge kjøretøy. Med lastebil på snø eller is, kan det fort bli 17,5 tonn med rattkjelke. Hvis det er et sikkerhetsbrudd som følge av at kjøretøy sklir eller vi ser at pipeføringen på våpen svikter, blir det stopp.

– Når vi trener er sikkerheten det viktigste, sier Becken.

VIL VÆRE MED VIDERE

Tilbake i sjefboligen i Gaupeveien, begynner kaffen å bli kald. Brigadesjef John Olav Fuglem forteller at han har lyst til å bidra til utviklingen av Finnmarksbrigaden flere år framover. Ifølge Fuglem har arbeidet til forgjengeren Jørn Qviller og de ansatte i Finnmark landforsvar gitt resultater. Det har blitt bygget stein på stein over mange år. Målet at brigaden er fullt og helt operativ, med alle kapasiteter i 2036, er i rute, sier brigaderen. Den oppbyggingen har Fuglem lyst til å følge, i hvert fall en god del av veien.

– Hvis ikke sjef Hæren røsker meg ut, blir jeg nok her en stund.

– Når jeg har vært her i fire-fem år da tenker jeg det er på tide at noen andre overtar etter meg. Jeg tror at kontinuitet og det å stå litt i det, er viktig.

Er Forsvaret bedre skodd til å håndtere militære trusler nå enn de var for fem-seks år siden?

– Vi er mye bedre forberedt. Det at vi fikk en bataljon hit hvor vi egentlig ikke hadde noen ting er veldig viktig. Det som har fungert er vaktholdet ved grensen som alltid har hatt en stor «pakke», sier Fuglem og viser til at grenseoppdraget har blitt prioritert over lang tid.

– Vi skal forsvare grensa, og vi skal følge med på det som skjer. Nå putter vi på nye ressurser og kapasiteter som gjør at vi kan stå mye lengre. Vi må også utnytte hjemmebanefordelen. Det er masse vi kan gjøre, som vi i tillegg er gode til, men da må vi sette av ressurser til det også.

– Når du etter hvert overlater stafettpinnen til en annen brigadesjef, hva håper du han eller hun sier til deg da?

– Jeg er vokst opp på gård der faren min var opptatt av å bygge stein for stein. Tanken var at du skulle overlate gården i litt bedre stand enn du fikk den. Da eldstebroren min tok over gården var den pusset opp, og maskinparken var «state of the art». Jeg har sett mange versjoner på det motsatte, hvor man har tatt ut alle verdiene.

– Du skal bruke avdelingene, men du skal ikke forbruke dem. Vi må kunne høste av dem framover. Jeg overtok en veldrevet «odelsgård» og jeg skal avlevere en veldrevet brigade videre.