Møtte på jobb uten arbeidskontrakt

Tekst & foto Øyvind Førland Olsen (Denne er artikkelen er publisert i utgave 6 av Offisersbladet)

– Det hadde ikke betydd noe om de ga meg ti ekstra lønnstrinn. Jeg hadde ikke fortsatt i den jobben i Forsvaret uansett, sier Kenneth Johansen (bildet).

Det er knappe to uker siden han forlot porten på Evenes flystasjon.

Sammen med kollega ved Bjerkvik Tekniske Verksted Tor-Egil Westerås (26), forteller 24-åringen hvorfor han valgte å slutte i jobben han hadde i Luftvernbataljonen ved 133 Luftving.

Opplevelsen av ikke å bli lyttet til, ikke bli kompensert for arbeidsinnsatsen – samtidig som han fikk ansvar for arbeidsoppgaver han ikke hadde fått opplæring til – henger fortsatt i. Det har vært en følelsesmessig påkjenning å jobbe på Evenes flystasjon som følge av stor arbeidsbelastning og sviktende oppfølging, sier Johansen.

Han mener det har vært «systemsvikt» i personellforvaltningen – helt fra han kom til Evenes i september 2022 til han forlot i oktober 2023.

– Det burde ikke være sånn at det er først da man leverer oppsigelse at man blir tatt på alvor. Da jeg leverte oppsigelse var det for sent å fikse ting jeg tidligere hadde gitt beskjed om så mange ganger, sier Johansen.

Johansen sa så opp uten å ha en ny jobb å gå til.

MANGLET ARBEIDSKONTRAKT

Historien om hvorfor daværende visekorporal (OR2) i Luftforsvaret Johansen har byttet uniformen med sivile arbeidsklær, har flere sider.

Johansen forteller om en arbeidssituasjon som ble stadig mer utfordrende: Det ble flere oppgaver, mer reising og kursing og han følte heller ikke at han ble tatt på alvor da han fortalte om problemene.

«Det burde ikke være sånn at det er først da man leverer oppsigelse at man blir tatt på alvor» (Kenneth Johansen).

Offisersbladet har også sett e-postene Johansen sendte til arbeidsgiver, der han etterlyste svar fordi han i perioder ikke hadde arbeidskontrakt.

I svaret fra arbeidsgiver var forklaringen på at Johansen ikke hadde kontrakt, blant annet skyldtes tekniske utfordringer ved dataprogrammet Adobe.

Ifølge Luftforsvaret førte det til at det var vanskelig å ferdigstille en kontrakt.

– Epostene sendte jeg da jeg følte at det kokte over for meg. Jeg var jo også ukentlig og spurte: «Hei, får jeg kontrakt snart – får jeg fungering eller beordring?», sier Johansen.

Han mener at det tok altfor lang tid å få avklaring på grunnleggende spørsmål om egen arbeidssituasjon. Ifølge Arbeidstilsynet skal alle ansatte i arbeidslivet ha en skriftlig arbeidsavtale uavhengig om man er i en fast eller midlertidig stilling.

Reglene gjelder også for Forsvaret.

Offisersbladet har også vært i kontakt med Luftforsvaret som erkjenner at «vært noen utfordringer knyttet til den tekniske løsningen rundt kontroll og signering av arbeidsavtaler».

Hele svaret fra Luftforsvaret kan du lese her.

SA I FRA «HUNDRE GANGER»

Det var på nyåret 2023 at problemene tårnet seg opp, ifølge Johansen. Da var den unge visekorporalen flyttet til staben.

Da utløp også Johansens midlertidige kontrakt med Luftforsvaret.

– De klarte aldri å sende meg en arbeidsavtale eller kontrakt fram til den dagen jeg sluttet i oktober, sier Johansen og viser til at han selv måtte finne ut hvilket regelverk som var gjeldende – og hva han hadde krav på i stillingen.

Stillingen Johansen formelt eide var trekkvognfører. Men det hadde ikke 24-åringen førerkort til.

Det var heller ikke relevant opp mot jobben han gjorde.

Ifølge Johansen hadde han verken sett eller signert en arbeidskontrakt mens han jobbet med å understøtte Luftvernbataljonen i en stabsstilling som sambandsspesialist – som var hans faktiske rolle i Luftvernbataljonen.

– Jeg hadde sagt i fra om dette «hundre» ganger. En forutsetning for å komme på jobb er jo å ha kontrakt, sier Johansen.

VEDVARENDE PERSONELLMANGEL

– Av og til må man sette ting på vent, og heller senke ambisjonsnivået enn å slite ut folk. Det viktigste er å ivareta personellet, sier Lars André Anthonsen.

Han er hovedtillitsvalgt i Luftforsvaret på vegne av Befalets Fellesorganisasjon og har hatt tett kontakt med Kenneth Johansen.

Anthonsen sier at han har forståelse for frustrasjonen 24-åringen fra Jessheim formidler.

«Av og til må man sette ting på vent, og heller senke ambisjonsnivået enn å slite ut folk.» «Lars André Anthonsen»

Ifølge Anthonsen er ikke saken til Johansen den eneste i forsvarsgrenen der personellet sitter med en opplevelse av sviktende personellbehandling.

– Det er resultat av en vedvarende personellmangel i Luftforsvaret som har blitt mer og mer alvorlig, sier Anthonsen.

Les også Offisersbladets leder: Året som var så bratt

Han peker på at det er flere årsaker til at Luftforsvaret sliter med å beholde personellet: Lønns og pensjonsvilkår, bo- og arbeidsforhold med mer spiller inn, Ifølge Anthonsen.

– Det er sammensatte årsaker til at ansatte velger å slutte, men det som ofte er utslagsgivende er for høy arbeidsbelastning over tid.

– Til slutt orker ikke ansatte lenger å stå i jobben, sier hovedtillitsvalgt Anthonsen.

LANG SAKSBEHANDLINGSTID

Det er også lav bemanning på HR-siden, som ytterligere forsterker opplevelsen til ansatte om mangelfull oppfølging, ifølge Anthonsen.

– Man er blitt sin egen personelloffiser slik situasjonen er i dag. Ansvaret for den enkelte har blitt mye større. Samtidig gis det lite opplæring i regelverket som mange opplever som komplisert, sier Anthonsen.

Han viser også til den fysiske avstanden mellom ansatte og de som forvalter regelverk knyttet til personellbehandling i Luftforsvaret, er blitt større. Da har de ikke nødvendigvis kjennskap til utfordringene ansatte forteller om:

– Det er en manglende forståelse og innsikt i utfordringene i hver enkelt avdeling. Dette fører ofte til at det tar mye lengre tid å ferdigbehandle saker. Lang saksbehandlingstid bedrer ikke på en situasjon som oppleves som utfordrende, sier Anthonsen

FORLOT LUTVERNBATALJONEN

Tor-Egil Westerås (OR5+) kjenner seg igjen i beskrivelsen til Anthonsen at ansatte i Luftforsvaret er under et høyt arbeidspress. I likhet med Kenneth Johansen, sitter han med mange av de samme erfaringene.

Westerås hadde stilling som systemingeniør fram til 26-åringen forlot Evenes flystasjon i februar 2023.

Westerås sier at han måtte håndtere utallige arbeidsoppgaver som gikk på tvers av flere stillinger og funksjoner.

– Jeg måtte liste opp alle oppgavene jeg gjorde i tillegg til ting som skulle vært en del av min stillingsbeskrivelse. Da jeg leverte min oppsigelse hadde arbeidsgiver hverken oversikt over hva jeg gjorde eller hva jeg jobbet med utover det som stod i stillingsbeskrivelsen. Da jeg sluttet, forlot jeg en arbeidsmengde tilsvarende sju stillinger i tillegg til min egen. Første gangen jeg sa fra høsten 2021 at vi måtte ha økte ressurser for å gjennomføre avdelingens ambisjonsnivå ble jeg møtt med svaret: «Det får du ikke».

– Det var først da jeg leverte oppsigelsen høsten 2022 at det var et tema å umiddelbart prioritere ressurssettingen.

Westerås forteller at arbeidsoppgavene han hadde, i stort ble overlatt til Johansen.

STOR ARBEIDSBELASTNING

Ifølge Johansen var læringskurven bratt og forutsetningene for å gjøre en god jobb da Westerås forlot Luftvernbataljonen dårlige.

– Jeg hadde tre måneder med luftvernkompetanse før jeg skulle overta sambandsansvaret for hele bataljonen.

– Det jeg egentlig skulle være var sambandsspesialist, men jeg bidro med mye mer, sier Johansen som gjorde en jobb som var tiltenkt en offiser og ingeniør.

– I perioder var ekstremt stresset, sier Johansen

LITE PERSONELL OG LAV KOMPETANSE

Johansen sier at han bekymret for de ansatte ved Evenes. På grunn av det han et beskriver som et stadig større arbeidspress, har basen mistet uunnværlige ansatte.
Ved å fortelle om sin opplevelse, håper han Luftforsvaret tar tak i problemene.

– Problemet er at ambisjonsnivået alltid ble høyere – uavhengig om vi hadde mistet masse folk: Vi skulle ha enda flere øvelser, sier Johansen.

– Folk klarer og orker ikke lenger å levere på det avsindige tempoet det er lagt opp til og avdelingen tåler ikke et eneste sykefravær før det svekker strukturen i bataljonen. Forutsetningene for at de skal gjøre en god jobb er ikke til stede, sier Westerås.

En av årsakene til at problemene aldri ble tatt tak i, er på grunn av at det er mangel på personell innenfor HR på Evenes, ifølge Westerås og Johansen:

– Det er «one man deep», og knapt det, sier Johansen.

«Folk klarer og orker ikke lenger å levere på det avsindige tempoet det er lagt opp til og avdelingen tåler ikke et eneste sykefravær før det svekker strukturen i bataljonen». (Tor-Egil Westerås)

Ifølge Johansen fører også mangelen på personell at Forsvarets makkertjeneste ikke fungerer etter hensikten.

– For min del hadde jeg ofte ikke en makker å forholde meg til eller snakke med.

KRITISK UNDERBEMANNET

Anthonsen har forståelse for at det kan være krevende å etterleve regelverket i arbeidslivet, særlig i en situasjon med stort arbeidspress på den enkelte.

Han understreker at de fleste ansatte skryter av arbeidsmiljøet i Luftforsvaret, og hadde arbeidspresset vært lavere ville færre sluttet.

Til tross for utfordringer fritar det likevel ikke Luftforsvaret for ansvar i å etterleve regler for arbeidslivet, ifølge Anthonsen:

– Selv om jeg forstår at feil skjer, betyr det ikke at Luftforsvaret kan la være å gjøre det som er riktig. Hvis det er for tidkrevende å ha en god personellforvaltning, må man prioritere annerledes og heller sette aktiviteter og øvelser på vent.

I utgangspunktet er ikke antall stillingshjemler i Luftforsvaret «robust» satt opp i fredstid. Sett opp mot at Luftforsvaret står i flere store omstillinger, samtidig som det krav om å levere operativt, er flere avdelinger marginalt satt opp, ifølge Anthonsen.

– Da blir marginene små.

– Det er ikke lenger slik at uttrykk som «one man short» og «one man deep» er dekkende.

– Flere avdelinger er svært lavt bemannet og enkelte funksjoner kritisk underbemannet, sett opp mot ambisjonsnivå, og da må vi også si ifra om det. På tross av dette er jeg imponert av hva de ansatte i Luftforsvaret leverer, men flere avdelinger er nå i en situasjon som man ikke kan stå i over tid, sier Anthonsen.

– Ambisjonsnivået må tilpasses dagens bemanning og kompetanse, og så får vi heller sakte, men sikkert bygge oss opp.

PS! Denne artikkelen er også publisert i utgave 6 2023 av Offisersbladet.