Det er alltid godt å vite at noen har ryggen din. For eksempel når du kastes hodestups inn i nærkamptrening med risiko for knekte ribbein, hjernerystelse og et permanent nytt forhold til fysioterapeuten. Men når skaden først er et faktum, har ikke Forsvarets personell samme forsikringsvern som kolleger i politiet eller kriminalomsorgen.
Spørsmålet som BFO stiller seg er – hvorfor nekter Forsvarsdepartementet å gi Forsvarets personell samme rettigheter?
Særordninger
Politiansatte og politistudenter har særskilte yrkesskadeordninger som gir bedre dekning ved skader i tjeneste. Det samme gjelder ansatte og personell under utdanning i kriminalomsorgen. Disse ordningene er innført fordi staten anerkjenner at de yrkene innebærer særlig risiko.
Men Forsvarets personell, som trener på å slåss med bare hender, hoppe fra fly og overleve under ekstreme forhold, må fortsatt forholde seg til en forsikringsordning ift. arbeidsulykker som i mange tilfeller gir dem langt dårligere beskyttelse.
BFO ønsker en ny bestemmelse i forsvarsloven § 71, som sikrer de som gjør arbeid eller utfører verv i Forsvarets tjeneste full erstatning for skader som skyldes pålagt trening og øving mv.
Målsetting: Fullverdige erstatnings- og forsikringsordninger for all aktivitet i Forsvarets tjeneste.
Status: Avventer eget møte med Forsvarsdepartementet
En systematisk forskjellsbehandling
BFO har over lang tid påpekt dette gapet.
– Vi ser at andre etater med fysisk krevende og risikofylt tjeneste har fått på plass særordninger, mens Forsvarets personell blir hengende etter, sier leder i BFO, Dag Anders Stutlien.
– Det er en systematisk forskjellsbehandling av de som bokstavelig talt skal beskytte landet.
Ved skader på øvelser må soldatene ofte gjennom en tung prosess for å få anerkjent yrkesskade, og selv da kan erstatningen bli langt lavere enn det politiet ville fått under tilsvarende forhold. Skadene som oppstår i tjenesten, ender altfor ofte opp som den enkeltes private problem.
«Skadene som oppstår i tjenesten, ender altfor ofte opp som den enkeltes private problem.»
-
FD vil heller jobbe for en utvidelse av arbeidsulykkebegrepet
Forsvarsdepartementet påpeker at Forsvarets personell skal ha gode og dekkende erstatningsordninger ved yrkesskade. Men, siden dette er skader som ikke er omfattet av det klassiske arbeidsulykkebegrepet, vil departementet heller jobbe for en utvidelse av arbeidsulykkebegrepet, fremfor å få på plass en særordning for Forsvarets personell.
– Dette fordi det gir et mer oversiktlig regelverk og lik praktisering for alle yrkesgrupper, sier saksbehandler i FD.
BFO mener dette er en ansvarsfraskrivelse på en sak som har vart i flere år.
– Når realiteten er at Forsvarets personell blir skadet hyppigere og grovere enn andre yrkesgrupper med slike særordninger, blir det uforståelig at Forsvaret ikke prioriteres, sier en lettere oppgitt leder i BFO.
– Det kan ikke være slik at saker må fremmes for Trygderetten før det blir endringer i folketrygdloven eller egne særordninger.
- Nærkamptrening og øvelser i Forsvaret har høy skadefrekvens, men ingen særskilt forsikringsordning
- Politi og kriminalomsorg har egne særordninger om en særskilt yrkesskadeforsikring som gir bedre dekning ved skader i tjeneste.
- Forsvarets ansatte dekkes av folketrygdloven, som gir dårligere kompensasjon for tapt arbeidsevne for skader som ikke er omfattet av dagens arbeidsulykkebegrep.
Svekket beredskap?
BFO peker nå på at dette ikke bare er et rettferdighetsproblem, men også et spørsmål om beredskap og en helhetlig ivaretakelse. Hvis erfarne soldater gir seg, og færre ønsker å ta risikoen, svekkes Forsvarets operative evne.
Det er naivt å tro at man kan bygge et robust forsvar på dugnadsånd alene.
Forsvaret skal være beredt til å møte trusler mot landet. Da må også staten være beredt til å beskytte dem som bærer byrden. Det er på høy tid at FD tar ansvar og sørger for en forsikringsordning som faktisk dekker skadene som følger av tjenesten.
BFO presser på for å få løftet saken politisk. Men foreløpig står Forsvarets personell i en særstilling – uten de særordningene andre risikoyrker i staten har.
27. mai 2025 behandler Stortinget et representantforslag om å endre reglene om yrkesskadeerstatning.
Les også: Manglende erstatningsordninger for skader under pålagt trening og øving