Vil ha mer nærkamp i Forsvaret

Tekst og foto: Øyvind Førland Olsen, redaktør i Offisersbladet

15 instruktører er samlet på matta i «Oberstløytnants F. Undseths sal» på Rena leir. De er søkkvåte av svette.

Slag etter slag treffer hode og kropp. En har allerede store mørke flekker på den grønne t-skjorten som følge av neseblod.

– Ok, nå er vi på 80-90 prosent intensitet. Vi kan gjerne gå litt ned sånn at vi unngår skader, sier Andreas Lødøen.

Den tidligere MMA(Mixed Martial Arts)-utøveren gir beskjeder til frammøtte som lytter og lystrer.

Lødøen er hovedansvarlig for nærkamp i Forsvaret, og 28-åringen fra Ålesund må passe på at det ikke sklir ut; at aggressiviteten blir for stor og noen blir svimeslått.

Selv etter harde slag som treffer og gjør vondt, skal de ha kontroll på aggresjonen.

– Selv om vi trener realistisk er det er viktig at de bevarer roen og ikke «mister hodet» i en stresset situasjon.

– Jeg er litt overrasket over at det har vært så mange skader i forbindelse med nærkamptrening tidligere. Instruktører bærer et stort ansvar for passe på at det skjer på en forsvarlig måte, sier Lødøen.

Fra 40 til 15

De 15 som er samlet i nærkamptrening er nøye selektert. Samtlige er instruktører i militær nærkamp på nivå én. Det betyr at de for eksempel kan trene soldater i førstegangstjeneste i nærkamp, men ennå ikke kan utdanne nye instruktører.

I løpet av åtte dager i mars skal soldatene som tilhører avdelinger på Madla, Setermoen, Telemark bataljon og skjermede avdelinger i
Forsvaret, gjennomføre et trenings- og instruktørprogram.

Les ogå: Opptak under FOS: Leter etter de som blir i Forsvaret

Det skal gjøre de enda bedre til å formidle kunnskapen videre, og det vil på sikt øke kunnskapen og ferdighetene i militær nærkamp i
hele Forsvaret, forklarer Lødøen.

– At deltakerne er i god fysisk form er en forutsetning. Vi har selektert fra 40 ned til det antallet vi har her på kurset. Dette er den
grundigste seleksjonen vi har gjennomført – noensinne. Jeg håper og tror at alle gjennomfører og får bestått, sier Lødøen.

Han viser til at samtlige har trent nærkamp i Forsvaret. Før deltakerne kom inn på kurset, ble de utsatt for en rekke fysiske prøvelser samt det ble testet hvordan de mestret sparring.

– Flere har holdt på med kampsport i flere år, sier Lødøen og nikker mot salen... mens andre har lite erfaring.
– Ved hjelp av kurset får vi muligheten til at langt flere får gjennomført trening i nærkamp.

– For lite nærkamp

Jens Norsted vandrer rundt på treningsmatta. Han observerer og griper inn for å finstemme teknikker.

Det handler om å låse bein og armer i unaturlige posisjoner på
bakken slik at motstanderen gir seg, og vise hvordan soldatene kan begrense motstanderens evne til motangrep i stående bryting.

Det er Norsted ekspert på. Norsted tjenestegjør i Sanitetsbataljonen på Setermoen og har trent gresk-romersk bryting og thaiboksing flere år. Nå er han hjelpeinstruktør
for Lødøen.

– Det er jo alt for lite nærkamptrening i Forsvaret – langt mindre
enn det kravet stiller. Det har blitt bedre. Likevel gjenstår det mye før vi er på et tilfredsstillende nivå, sier han.

Norsted viser til at en soldat i Forsvaret trener rundt 25-30 timer
nærkamp i løpet av et år.

Det er langt under kravet på 80 timer i året.

– Å drive nærkamp og sparring handler om å bygge et «combat mindset», sier Norsted.

– Vi ser at de som har drevet med kampsport tidligere har en fordel under kurset, men uansett om de består eller ikke skal de likevel ut i avdelingene de tilhører og fortsette å lære bort nærkamp.

Må beherske nærkamp

– Nærkamp er fysisk og mentalt utfordrende, og det bygger
robusthet, sier kaptein Lødøen idet han er i ferd med å runde av
dagens økt.

Instruktørene på matta pleier sine mørbankede kropper – vel vitende om de neste dagene blir krevende.

Lødøen sier at han har tillit til at de utvalgte vet å hvile når de kan. Han understreker at han ikke har som målsetting at alle soldater i Forsvaret skal komme på samme nivå som instruktørene eller bli en ekspert i nærkamp.

Lødøen er likevel overbevist om at nærkamp må ta mer plass i soldatutdanningen.

– Militær nærkamp er en bærende ferdighet og noe alle soldater skal beherske.

Relevant i krig

I en kronikk i Stratagem viste Lødøen blant annet til en studie som indikerte at i et utvalg av soldater i US Army, hadde hver
femte soldat havnet i nærkampsituasjoner i Irak og Afghanistan.

Det har også vært rapportert om flere tilfeller der russiske og ukrainske soldater har kommet så tett på hverandre at det har resultert i nærkamp, sier Lødøen.

Det er noe Forsvaret må forholde seg til når de trener soldater – slik at de stiller best mulig forberedt på skarpe situasjoner.

– Det «mindset-et» man utvikler under nærkamptrening er overførbart til veldig mye annet i den militære profesjonen, sier Lødøen.

PS! Av 40 som møtte på seleksjon fikk 15 plass og ni besto. De er nå godkjent som instruktør i militær nærkamp nivå to.

fakta:

• MILITÆR NÆRKAMP
• Militær nærkamp er kamp, soldat mot soldat, på kort hold og med alle tilgjengelige midler.
• Nærkamp instruktørkurs nivå 2 gir den høyeste sertifiseringen i nærkamp som man kan ta i det norske Forsvaret.
• Utsjekk som nærkamp-instruktør nivå 2 kvalifiserer for å utdanne nye instruktører nivå 1.
• Nærkamp instruktørkurs nivå 2 er et krevende kurs både fysisk og mentalt.
  
  Kilde: Kaptein Andreas Lødøen, hovedinstruktørnærkamp i Forsvaret og fungerende sjef for infanterigruppa på Hærens våpenskole
  

Denne artikkelen er også publisert i utgave 4 av Offisersbladet i 2023.