Bilde:

BFO understreker at ansatte og tjenestepliktige i Forsvaret må ha en forutsigbar yrkesskadedekning. Her ser vi gardister trene nærkamp (Foto: Fride Sørensen/Forsvaret).

Manglende erstatningsordninger for skader under pålagt trening og øving

Betydningen av gode og dekkende erstatningsordninger ved yrkesskade for Forsvarets personell må ikke undervurderes, skriver Grete Thorsby.

Av Grete Thorsby, forhandlingsleder i BFO

BFO anbefaler sine medlemmer om å minimere skaderisiko til avklaring omkring forsikringsdekning foreligger.

For å være best når det gjelder, må det øves og trenes. Forsvaret er avhengig av det. Forsvaret er også avhengig av sitt personell og omtaler det som «sin viktigste ressurs». Da må også forholdene være lagt til rette for at organisert trening innebærer gode og dekkende forsikrings- og erstatningsordninger, dersom uhellet skulle være ute.

Det er dessverre ikke tilfellet, til tross for at saken er godt belyst og har vært på bordet til Forsvarsdepartementet (FD) siden 2022. BFO har fulgt denne saken tett siden den gang, og før det, og avventer fremdeles svar på vår siste henvendelse som ble sendt frem i sommer.

BFO hevder at som soldat står hen ikke i en posisjon til å velge å ikke delta på pålagt trening og øving. Det er pålagt tjeneste. Hvis hen da ikke kan få yrkesskadedekning for hendelser påregnelig i yrket, mener BFO at dette strider imot intensjonen i yrkesskadeloven. Dette er også i tråd med hva Forsvarets hovedverneombud tidligere har uttalt i saken.

FORSLAG TIL ENDRING I FORSVARSLOVEN

Det var i 2022 at Forsvarsstaben (FST) fremmet et forslag om en ny bestemmelse, som i hovedsak er lik politilovens § 23 bokstav a. Forslaget er å innta en ny bestemmelse i forsvarsloven § 71 som sikrer de som gjør arbeid eller utfører verv i Forsvarets tjeneste full erstatning for skader som skyldes pålagt trening og øving mv. Formålet med den foreslåtte bestemmelsen er å dekke skader som oppstår under visse typer aktiviteter, og som ikke dekkes etter yrkesskadeforsikringsloven § 11 fordi de ikke omfattes av det klassiske arbeidsulykkebegrepet.

Her vurderer BFO at Forsvarets egenart fordrer yrkesskadedekning utover den utvidede dekningen andre grupper i staten har fått.

I forslaget kommer det frem at bestemmelsen skal være subsidiær til yrkesskadeforsikringslovens bestemmelser, for å sikre erstatning der en skade ikke kvalifiserer til erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven.

På denne måten kan trening og øving på aktiviteter som inneholder elementer av nærkamp og maktbruk, og andre aktiviteter knyttet til opptaksprøver, markørtjeneste etc. gjennomføres med trygghet om at de ansatte og tjenestepliktige tilkommer erstatning dersom skade inntreffer.

For Forsvaret kan dette føre til flere positive effekter som eksempelvis økt forutsigbarhet hos personellet, redusert usikkerhet, redusert behov for ytterligere oppfølging hos ulike aktører i staten samt at det fortsatt tilrettelegges for realistisk øving og trening som bidrar til bedre håndtering av militære oppgaver og samfunnssikkerhet.

Det er videre viktig å sikre at særskilte krav til personellet, belastende tjeneste eller enkelthendelser som per i dag ikke gir erstatning omfattes av en tilpasset ordning.

«For å være best når det gjelder, må det øves og trenes. Forsvaret er avhengig av det. Forsvaret er også avhengig av sitt personell og omtaler det som «sin viktigste ressurs».»

-

YRKESGRUPPER MED ERSTATNINGSORDNINGEN PÅ PLASS

Andre yrkesgrupper som har kjempet for retten til yrkesskadeerstatning i slike situasjoner er politiet, kriminalomsorgen, samt brann og redning. Og enkelte grupper har blitt hørt.

Først ut var politiet, der det i 2021 ble vedtatt at politifolk og politistudenter får erstatning for skader som oppstår under pålagt, organisert trening, og testing som inngår i sertifiserings- og vedlikeholdsprogram for innsatspersonell (jf. politiloven § 23 bokstav a).

Videre ble det i 2024 vedtatt at ansatte i kriminalomsorgen, inkludert aspiranter og ansatte ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS), gis full erstatning for skader som oppstår under pålagt organisert trening og øvelse (jf. straffegjennomføringslov § 8 bokstav a).

For begge grupper er det spesifisert at dette gjelder skader som ikke dekkes av yrkesskadeloven § 11 og at lidelser nevnt i folketrygdlovens § 13-3 tredje ledd dekkes ikke. Erstatningen skal utmåles som om skaden var en yrkesskade etter yrkesskadeforsikringsloven.

Yrkesskadeforsikringsloven §§ 14 og 15 gjelder tilsvarende.

I mars 2024 offentliggjorde Regjeringen også stortingsmelding nr. 16 om brann- og redningsvesenet. I den står det at regjeringa vil sikre regler som gir ansatte i brann- og redningsvesenet rett til erstatning også ved skader som skyldes pålagt trening.

HVORFOR GJELDER DET KUN ENKELTE YRKESGRUPPER?

Det store spørsmålet fra BFO blir derfor – hvorfor gjelder dette kun enkelte yrkesgrupper?

Istedenfor å gi rettigheter til én og én yrkesgruppe slik regjeringen har gjort til nå, bør de generelle lovbestemmelsene for yrkesskade utvides. BFO hevder at det er et bærende prinsipp i folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven at dekning ved skader ikke skal avhenge av hvilken yrkesgruppe medlemmet tilhører.

Målet må være å få til en lovendring som sikrer alle yrkesgrupper og sørger for likebehandling.

Bilde:

For å være best når det gjelder, må det øves og trenes. Forsvaret er avhengig av det, skriver Grete Thorsby. Dette bildet fra en markørøvelse på Gardermoen (Foto: Ella Hagen Forsvaret).

NØDVENDIG MED EN FORUTSIGBAR YRKESSKADEDEKNING

BFO understreker at ansatte og tjenestepliktige i Forsvaret må ha en forutsigbar yrkesskadedekning, som er bedre tilpasset Forsvarets oppgaver. Dette er ikke situasjonen i dag.

Tilsvarende er yrkesskadedekningen for uniformert personell i sekonderte stillinger i internasjonale organisasjoner også uavklart. Militært personell er underlagt kommandomyndighet og er utsatt for risiko til å håndtere risikofylte redningsoppdrag, kritiske situasjoner og maktutøvelse.

I slike situasjoner skal det ikke være nødvendig å sette alt på vent for å avklare hvorvidt deltagende personell er omfattet av yrkesskadedekning eller ikke.

BFO mener derfor at det er viktig at det snarest kommer på plass en erstatningsordning som sikrer erstatning under slik trening og øving, under oppdragsløsning og etter utført oppdrag.

Det kan ikke være slik at den ansatte alene skal bære ansvar for risiko som følgerav arbeidsforholdet.

Dersom den ansatte pålegges en risiko, må arbeidsgiver bære ansvaret.

BFO er gjort kjent med at arbeids- og inkluderingsdepartementet jobber med flere endringer i reglene om yrkesskade og yrkesskadeforsikring.

Hvilke endringer det er snakk om, vil departementet komme tilbake til når saken sendes på høring. FD sier selv at det må være gode og dekkende forsikringsordninger for Forsvarets personell.

BFO er utålmodige og imøteser et svar, der FD oppfordres til å gå fra intensjon til handling.

Har du blitt skadet som en følge av pålagt trening og øving, ta kontakt med BFO sentralt for videre oppfølging hvis du har behov for støtte!

«Istedenfor å gi rettigheter til én og én yrkesgruppe slik regjeringen har gjort til nå, bør de generelle lovbestemmelsene for yrkesskade utvides.»

-