Lokal lønn 2024
Informasjonsside om hva lokale lønnsforhandlinger er, og hvordan du kan levere inn et personlig lønnskrav. Vi oppfordrer alle til å sette seg inn informasjonen på denne siden før det fremmes et lønnskrav.
Årets lønnsoppgjør
I år er det et hovedoppgjør, og i år førte dette til en arbeidskonflikt mellom Staten og Akademikerne, UNIO og LO. Disse fikk sin løsning da Rikslønnsnemnda kom med sine kjennelser; Akademikerne og UNIO fortsetter på sine avtaler, mens LO er dømt inn på vår avtale.
Lønnskrav - lurt å lese
Å kunne fremme lønnskrav er selve i kjernen av hvorfor det er gunstig å være fagorganisert. Det at du har muligheten til å påvirke lønnen din, slik at den stemmer overens med arbeidsoppgaver og ansvar som følger stillingen, er viktig.
Vi oppfordrer alle våre tjenestegjørende medlemmer om å lese denne informasjonen og vurdere å sende inn et personlig lønnskrav.
Det er mange unge kollegaer som ikke har levert lønnskrav før, som kan trenge veiledning fra de som har levert lønnskrav tidligere. Vi håper at også at avdelingene ivaretar kollegaer som eksempelvis er i permisjon, og minner dem på at også de kan fremme lønnskrav.
Hva gjør at jeg kan kreve mer lønn?
Begrunnelsene for å kreve mer lønn kan være mange. Eksempler kan være:
- Skjevhet i lønn: Det er ikke samsvar mellom din og en kollegas lønn, i stillinger med ca. samme arbeidsoppgaver. Eksempelvis har to troppssjefer i samme kompani ulik lønn. Dette kan være grunnlag for å kreve mer lønn
- Verv: Dersom du innehar ulike verv i avdelingen kan dette være grunnlag for å kreve mer lønn. Eksempelvis dersom du er BFO-tillitsvalgt.
- Oppgaver utenfor stillingsbeskrivelse: Dersom du har andre arbeidsoppgaver enn det som er beskrevet i stillingsbeskrivelsen eller som ligger i stillingens art, kan dette være grunnlag for å kreve mer lønn.
Hvem kan levere lønnskrav?
Alle tjenestegjørende medlemmer som mottar lønn kan levere et lønnskrav.
Personell som av ulike grunner er i permisjon, eksempelvis foreldrepermisjon skal også ha mulighet til å fremme lønnskrav og rett til lønnsvurdering. Dette er regulert i likestillings- og diskrimineringsloven § 33.
Følgende grupper skal ikke levere lønnskrav via BFO
Kadetter, elever som ikke mottar lønn (1G-vilkår) og 1. års lærlinger leverer ikke krav, men ivaretas gjennom satsregulering i FR del 1 (Bestemmelse om godtgjøring ved tjeneste og utdanning mv).
Er du i FB, FFI, FMA, NSM, E-tjenesten, Forsvarets Spesialstyrker eller EBn skal du ikke fremme lønnskrav her. Du følger egne retningslinjer gitt fra egen hovedtillitsvalgt.
Og er du nytilsatt i Forsvaret etter 1. mai 2024, trenger du ikke levere lønnskrav da det er stillingen per 1. mai 2024 som danner grunnlaget for lønnskrav.
Hvor mye mer i lønn kan jeg søke om?
Her er det ingen fasit. Lønnskravet bør være realistisk og mulig å imøtekomme. Forsvarets lønnspolitikk og dialog med lokale tillitsvalgte/hovedtillitsvalgt kan være gode hjelpemidler dersom du er usikker på hva du bør kreve.
Vil alle få mer i lønn?
Alle har allerede fått 0,75 prosent gjennom det sentrale tillegget. Det er pt. ikke utbetalt ennå. Selv om potten som gjenstår kan sies å være relativt stor, vil det normalt ikke være nok midler og penger til å imøtekomme alle krav. Det er heller ikke avklart hvorvidt forhandlingene vil bli delegert til DIF, men vi oppfordrer likevel alle medlemmer til å sende inn personlige lønnskrav snarest og innenfor fristen 31. desember – dette for at vi skal ha mulighet til å rekke fristen 15. februar.
Et innsendt krav er ikke ensbetydende med at alle vil få sine krav oppfylt – det skal forhandles om potten. Ved delegering er det DIF-ens hovedtillitsvalgt som behandler lønnskravene. Alle krav behandles selvsagt konfidensielt og er taushetsbelagt.
Relevante frister
- 3. desember: Mulighet for å sende inn personlig lønnskrav.
- 31. desember: Siste frist for å sende inn personlig lønnskrav.
- Desember/ januar: Gjennomføring av lokale forhandlinger på sentralt nivå i Forsvaret.
- Januar/februar: Forhandlingene gjennomføres – enten mellom partene på sentralt nivå i Forsvaret, ute ved DIF eller som en kombinasjon av dette. Dette er i skrivende stund ikke avklart.
- 15. februar: Forhandlingene ferdigstilles, og oppgjøret skal være ferdig. Eventuelle brudd og manglende grunnlag kan derimot medføre forsinkelser i lønnsoppgjøret.
- April 2025: Tentativt utbetalingstidspunkt, med tilbakevirkende kraft fra 1. mai 2024. Det er Forsvaret (FPVS/PVA) som er ansvarlig for utbetaling.
Hva er lokale lønnsforhandlinger?
Hvert år gjennomføres det lønnsoppgjør i Staten.
Ved et hovedoppgjør (partalssår) blir tariffavtalene revidert. Alle tariffavtalens bestemmelser er oppe til forhandling ved hovedoppgjør. Det betyr altså at lønn, arbeidstid, pensjon, velferdspermisjoner, overtidsbetaling, bestemmelser om arbeidstøy og annet kan endres.
Annethvert år, det vil si årene mellom hovedoppgjørene, er det mellomoppgjør. Da er forhandlingene begrenset til å dreie seg om lønn.
I det statlige oppgjøret er det BFOs hovedsammenslutning YS Stat, som forhandler på vegne av alle BFOs medlemmer. Her bidro både BFOs ledelse og forhandlingslederne. De lokale lønnsforhandlingene gjennomføres deretter mellom Forsvaret som arbeidsgiver, og BFO samt de øvrige sentrale arbeidstakerorganisasjonene.
Hvis forhandlingene delegeres videre ut til den enkelte driftsenhet, er det din hovedtillitsvalgte fra BFO som forhandler for deg.
Årets oppgjør
I år er det et hovedoppgjør, og i år førte dette til en arbeidskonflikt mellom Staten og Akademikerne, UNIO og LO. Disse fikk sin løsning da Rikslønnsnemnda kom med sine kjennelser; Akademikerne og UNIO fortsetter på sine avtaler, mens LO er dømt inn på vår avtale.
Det vil si at Akad/UNIO er på ett avtaleområde mens LO/YS er på et annet. Det forhandles separat på de forskjellige områdene. Samtidig sendte Rikslønnsnemnda et tydelig signal om at partene i 2026, altså ved neste hovedoppgjør, bør bli enige om likelydende avtaler.
Hva betyr så dette for de ansatte?
- Lønnstrinn har forsvunnet for alle
- LO/YS skal forhandle på 2,9 prosent av lønnsmassen, Akad/UNIO skal forhandle på 2,7 prosent
- Det sentrale tillegget som er allerede fremforhandlet mvf. 1. mai, vil komme til utbetaling så snart arbeidsgiver er klar
- Ansiennitetstillegg vil kunne utbetales så snart arbeidsgiver er klar
- Forhandlingene skal være avsluttet så snart som mulig og senest innen 15. februar 2025
De lokale lønnsforhandlingene er i hovedsak ment å skulle benyttes der det er endringer i stilling, ansvar eller arbeidsoppgaver som det ikke er mulig å kompensere under andre punkter i Hovedtariffavtalen (HTA), eller å utjevne utilsiktede forskjeller i lønn.
Uavhengig av når de lokale lønnsforhandlingene er ferdigstilt, vil virkningsdato på lokal lønn være 1. mai 2024 på vår avtale.
Hva er årets pott?
Gjennom forhandlingene fikk våre medlemmer et tillegg på 0,75 prosent med virkning fra 1. mai, og det gjenstår dermed 2,15 prosent som nå skal forhandles lokalt i Forsvaret. Dette tilsvarer i overkant av 200 millioner kroner på vår avtale.
Hva er vanligvis innholdet i de lokale lønnsforhandlingene?
I forhandlingene mellom arbeidsgiver (Forsvaret) og de tillitsvalgte er blant annet følgende tema:
- Drøfte mål og strategi for lokal lønnsutvikling
- Momenter som legges til grunn for å gi lønnstillegg
- Erfaringer fra tidligere forhandlinger
- Praktisk gjennomføring av forhandlingene
- Avtale frist for overlevering av krav
- Tiltak for særskilte grupper
- Hensynet til likestilling og kompetanse
- Lønnsmessige skjevheter
- Lønnsutvikling for grupper
- Lønnsutvikling kvinner og menn
- Lønnsvurdering av arbeidstakere som har fravær på grunn av foreldrepermisjon
- Lønnsvekst
Lønnsbegreper
Når vi snakker om lokale lønnsforhandlinger kan det komme opp noen fremmedord, som er fint med en forklaring til:
- Lokal lønn/lokale lønnsforhandlinger: Betyr det samme. Vi bruker begge begrepene. Penger som avsettes til den enkelte etat i Staten, herunder Forsvaret
- DIF: Driftsenhet i Forsvaret. I Forsvaret har vi 13 DIF-er
- Lønnspolitikk/lønnspolicy: Ulike ord for samme ting. Vi bruker ordet lønnspolitikk
- Lønnsplan: Et samlebegrep for lønn og oversikt over de ulike stillingskoder i Staten
- Lønnsstigene: Lønnsstigene er på hhv. 10 og 16 år.
- Kort stige gir en årlig automatisk lønnsutvikling på 1,1 prosent i inntil 10 år
- Lang stige gir en årlig automatisk lønnsutvikling på 1,1 prosent i inntil 10 år, deretter 0,55 prosent per år frem til år 16
Informasjon fra lønnsslippen
Lokal lønn 2024 har virkningstidspunkt 1. mai 2024, og det er din lønn på det tidspunktet som danner utgangspunktet for ditt lønnskrav - du må altså ta utgangspunkt i lønnsslippen for mai. For å finne årslønna multipliserer du månedslønn med 12.
Lønnsslipp iht. Hovedtariffavtalen YS/LO pr. 1. mai 2024:
Hovedtillitsvalgte i BFO
BFOs Hovedtillitsvalgte (HTV) ivaretar partsnivået hos den enkelte DIF (nivå 2) og er valgt av medlemmene med hjemmel i Hovedavtalen i Staten med Tilpasningsavtalen for Forsvaret (HATA).