Skrur på Seahawk i Danmark: – Vi forkorter innfasingen

På Karup flystasjon jobber 3500 mennesker. Militærbasen er tilholdssted for det danske luftforsvarets helikoptre, flyverskolen og luftromsovervåkning. I tillegg er Karup, som ble bygget av tyskerne under 2. verdenskrig, det operative hovedkvarteret for den danske hæren og luft- og sjøforsvaret.

Oppi i mylderet av funksjoner og militære kapasiteter, på den enorme basen på 3000 mål, eller drøyt 4000 fotballbaner, finner vi også et lite norsk bidrag.

Forsvarets teknikere, avionikere og operativt personell skal sørge for at innfasingen av Norges neste maritime helikopter Seahawk blir best mulig gjennom utvekslingen NOME (Norwegian Maritime Helicopter Exchange).

– Vårt opphold i Danmark vil kunne forkorte innfasingen av Seahawk med måneder eller kanskje år. Det er det ikke noe tvil om.

SKAL OPPRETTHOLDE KOMPETANSEN

Det sier oberstløytnant Kjetil Bjørkum. Han er norsk stedlig sjef (Senior National Representative – SNR) for det norske bidraget som er lokalisert på Karup og i Aalborg.

Bjørkum mener at det er viktig med et tett samarbeid Danmark for å få mest mulig ut av Seahawk når det skal ut i tjeneste for Kystvakten.

– De nordiske landene er så små og lite robuste hver for seg at vi har mye å hente innenfor utdanning og logistikk. Vi har en vei å gå før vi er samkjørte på operativ drift, men vi bør styre mot det. På sikt kan vi kanskje operere sømløst mellom en dansk fregatt og en norsk Seahawk.

– Det er ikke noe tvil om at et tettere nordisk samarbeid er veien å gå, sier oberstløytnanten.

Bjørkum som kom til Karup i april 2023, forteller at hovedoppdraget, og meningen ved å flytte drøyt 20 ansatte i fra Bardufoss til Danmark, er å opprettholde maritim helikopterkompetanse.

– Da NH90-kontrakten ble kansellert, hadde vi ikke lenger noen maritime helikoptre. Det er en kompetanse som er tidkrevende å bygge, og som mye annen kompetanse er det ferskvare. Hvis man slutter med maritime helikopteroperasjoner over noen år, tar det lang tid å bygge opp igjen.

Les også: Seahawk til Norge i 2026: – Vi får en utprøvd plattform

KANSELLERT PÅ SOMMEREN

Fredag 10. juni 2022, hadde regjeringen fått nok. Håndbrekket ble dratt opp, og NH90-prosjektet ble parkert for godt. NH90 leverte ikke etter forventningene og det var heller ikke håp om snarlig bedring, ifølge regjeringen.

– Det er en alvorlig avgjørelse, men uansett hvor mange timer personellet jobber, og uansett hvor mange deler vi bestiller, så vil ikke NH90 kunne møte Forsvarets behov.

Basert på en omforent anbefaling fra forsvarssektoren, har regjeringen besluttet å avslutte innfasingen av NH90, og gitt Forsvarsmateriell oppdrag om å heve kontrakten med leverandøren, uttalte forsvarsminister Bjørn Arild Gram i en pressemelding. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen fulgte opp og uttalte:

– Det er ikke noe håp om at dette her kan komme i lufta til en fornuftig pris. Det er et helikopter som aldri har levert, sa Kristoffersen, ifølge Forsvarets forum.

Overfor medier som Nettavisen uttalte forsvarssjefen i 2022 at en flytime med NH90 var estimert til å koste 600.000 kroner, en pris som ikke var «akseptabel», uttalte Kristoffersen da.

I tillegg til den harde dommen fra forsvarssjef og forsvarsminister, hadde Riksrevisjonen svingt pisken over anskaffelsen og innfasingen av NH90, flere år tidligere. Varsellampene blinket flere år før kontrakten ble hevet.

• Det er store forsinkelser i både leveranse og innfasing.
  
• Helikoptrene har så langt gitt få flytimer, har lav tilgjengelighet og svært begrenset
  operativ virksomhet.
  
• Helikoptrene har et stort vedlikeholdsbehov og meget høye driftskostnader.

Det konkluderte Riksrevisjonen allerede i 2018, og skrev videre at: «Leverandøren har en stor del av ansvaret for forsinkelsene, men Forsvarsdepartementet, Forsvarsmateriell og Forsvaret har heller ikke fulgt opp anskaffelsen godt nok».

«MANGLENDE BEMANNING»

I tillegg ble det pekt på svikt i planleggingen og manglende bemanning i Luftforsvaret og FLO/FMA (Forsvarets logistikkorganisasjon/Forsvarsmateriell).

Anskaffelsen av NH90 kom også skjevt ut fra starten da forutsetningene for nytt maritimt helikopter var at det skulle velges et helikopter med kjent teknologi fra en leverandør med «dokumentert driftssikkerhet».

Slik var det ikke med leverandøren av NH90.

«NH90 eksisterte bare som prototyp og NHI hadde ingen produksjon å vise til», skrev Riksrevisjonen i sin rapport.

På tross av kritikken av NH90, og problemene med å nå målsettingene om mer flytid, var det likevel utvikling i prosjektet, forteller Bjørkum

VAR UTE PÅ OPPDRAG

– Vi hadde faktisk et helikopter på fartøy med Kystvakten. Det kom tilbake dagen før det ble besluttet å kansellere kontrakten. Da gikk vi fra å drive operativt med materiell og personell, til ikke å ha noe å gjøre. Det skjedde over natta. For de aller fleste kom det som en overraskelse når beslutningen ble tatt om å kansellere NH90-kontrakten, sier Kjetil Bjørkum som da var skvadronssjef på 337.

– Det var ingen som hadde sett for seg at det skulle skje så brått.

Så falt valget på et nytt helikopter som skulle levere det NH90 ikke klarte. Ni måneder etter at NH90 var kansellert, i mars 2023, ble det klart: MH-60R Seahawk fra Sikorsky skulle løse oppdraget for Forsvaret og Kystvakten.

«VELPRØVD SYSTEM»

Oberstløytnant Bjørkum mener det er en trygghet med at de nå får et helikopter som har vært flere år i tjeneste for en rekke land. Danmark har driftet helikoptrene sine siden 2016. De sitter med erfaring som Norge kan dra nytte av, mener Bjørkum.

– Særlig på den tekniske siden av å drifte helikopteret i hele vedlikeholdsspekteret, er det vi lærer her svært betydningsfullt, sier Bjørkum.

– Hva får man med Seahawk som man ikke hadde med NH90?

– Jeg tror vi ikke skal sammenligne de to flymaskinene. Med Seahawk får vi en høyst kapabel flymaskin som kan levere det Kystvakten har bruk for.

– Nå kjøper vi et velprøvd system som mange land har. Vi har kjøpt noen tilleggsprodukter som også Danmark har. Vi har ikke kjøpt noe som er særnorsk. Det vil forhåpentligvis gi noen fordeler med tanke på deleproblematikk fordi det vil alltid være noen andre som opererer de samme systemene, sier Bjørkum.

– Det ble jo brukt et begrep som «hyllevare» med tanke på fordelen ved Seahawk?

– Hyllevare er et dårlig begrep å bruke om flymaskiner da mange deler og systemer ikke kan anskaffes andre steder enn fra produsenten av helikopteret, og er produsert spesifikt for den enkelte typen helikopter. Men dersom man mener at «hyllevare» beskriver et helikopter anskaffet uten særegne norske modifikasjoner, så passer det med innkjøpet av MH60R.

– Men dette betyr ikke at det ikke skal vedlikeholdes. De fleste helikoptre krever forholdsvis mye vedlikehold, også Seahawk, men vi har kontroll på mengden vedlikehold som er nødvendig på Seahawk og kan lage systemer for å ivareta dette, sier Bjørkum.

VIL KREVE BETYDELIG VEDLIKEHOLD

I en vedlikeholdshangar står tre danke Seahawk på fase-ettersyn.Vedlikeholdsregimet i Danmark er formet av USA. Det samme vil gjelde de norske Seahawkene, forklarer Kennet Mathiassen (25).

Han er tekniker på Seahawk og til tross for sin unge alder, har han flere år med erfaring på NH90.

– Vedlikeholdskonseptet på helikopteret er jo tilpasset amerikanerne og vi er på langt nær så store som dem. Det betyr at vi vil skru mer per flytime enn det de gjør fordi de vil ha muligheter til å bruke flytimene bedre enn oss.

– NH90 var «fly-by-wire», sier Mathiassen og viser til at NH90 ble styrt via en elektrisk ledning, ikke en mekanisk kobling med stag og kontrollkabler.

– Det er jo ikke Seahawken. Her går det jo kontrollkabler fra cockpit hele veien tilbake til halen som innebærer at vi må utføre «waier tension» (måle spenning i kablene, journ. anm.), sier Mathiassen.

– Blir det mindre å gjøre for dere med Seahawk enn det var med NH90?

– Ikke i det hele tatt. Daginspeksjonene er mer omfattende enn på NH90. Det kommer til å kreve folk dette også, og vi kan ikke ha noe færre folk enn det vi hadde på NH90 – det vil ikke gå. Dette er jo et aluminiumskrog mens NH90 var kompositt. Det fører til mer skroginspeksjoner og du må være mye mer bevisst fordi det blir lettere sprekker på et aluminiumskrog, sier Mathiassen.

BLIR KJENT MED SEAHAWK

Til tross for at Seahawk vil kreve betydelig vedlikehold, er likevel det er fordel at Forsvaret har sendt sine egne til Danmark, mener Mathiassen. Nå bygger de erfaring for innfasing og drift av de norske Seahawkene.

– Bare det at vi har personell her over flere år og jobber med plattformen og blir kjent med den, det er av stor betydning, sier Mathiassen.

– Industrien var fryktelige treige med å opp datere systemene på NH90. Med amerikanerne virker det som det er mer systematikk og lettere å oppdatere. Ifølge tilbakemeldinger fra danskene, er det mer brukerstyrt, sier Rune Løvås, som er avioniker.

– Hvis de ønsker nye funksjoner eller snarveier i software så får de det. Vi har mye større muligheter til å ligge i forkant med Seahawk enn det vi fikk til med NH90, fortsetter han.

FRA TESLA TIL VOLVO 240

En drøy times biltur nordover fra Karup, ved Flyvestation Aalborgs helikopterverksted, er det en håndfull norske teknikere og avionikere.

De sørger for det tunge vedlikeholdet av danske Seahawk og tilhører Vedlikeholdsskvadronen.

Flymaskinene er strippet ned til det mest grunnleggende, nærmest et tomt helikopterskrog.

Rotorer er fjernet og det meste av maskinvare er borte fra helikopteret. Når et Seahawk har tre år og seks måneder i tjeneste, må det inn til tungt vedlikehold. Da vil det ta noe tid før det igjen er i lufta for det danske luftforsvaret.

– Det er jo litt som å gå fra Tesla til en Volvo 240. Det er «back to basics» med vaier og trinser, sier tekniker og stabssersjant (OR7) Svein Vidar Nilsen og sikter til overgangen fra NH90 til Seahawk.

– Det vi holder på med her handler i bunn og grunn å lære mest mulig om maskinen for så å korte ned tiden det vil ta før vi får tatt de i bruk for Norge. Med NH90 var det en læringsprosess hele veien der vi selv måtte finne ut av ting, fortsetter han.

FLEST MULIG FLYTIMER

Det tekniske personellet ved Aalborg tror at Seahawk vil vise seg å være en større suksesshistorie enn NH90. Det betinger likevel at det blir lagt til rette for at det nok personell som kan drifte systemet, mener personellet i Aalborg.

– Med tanke på det tunge vedlikeholdet av helikopteret, ser vi at det er like omfattende som på NH90, sier Per-Bjørnar Carlsen som er sivilt tilsatt tekniker ved Vedlikeholdskvadronen.

– Jeg håper det ikke er en forventning til at Forsvaret skal redusere antall teknikere i forhold det vi var på NH90. Det ser ut som Seahawk har samme behov for vedlikehold, sier Carlsen.

Bekymringen til de norske bakkepersonellet i Aalborg, viser seg også i antall operative flytimer NH90 utførte på vegne av Kystvakten. Antallet gikk stadig nedover i årene som ledet fram til kanselleringen av NH90-kontrakten. Fra toppåret 2019 der NH90 fløy 178 timer på vegne av Kystvakten, sank det betydelig i årene framover.

I 2022, samme år som NH90 kontrakten ble kansellert, var helikoptrene operative i 33 timer, viser Kystvaktens årsrapport fra 2022.

– Det er mange flinke folk vi har mistet i løpet av de siste årene. Og vi har også slitt med å beholde ansatte. Med færre folk blir det naturligvis mer å gjøre på de som blir igjen, sier Truls Indal som i likhet med Carlsen er sivilt tilsatt i Forsvaret.

OPERATIVT OG TEKNISK PERSONELL

Tilbake på Karup viser Fredrik Enoksen Offisersbladet vei på basen. På et murbygg er det festet et skilt: «MH-60R simulator».

Det er totalt fotoforbud, men ikke flyforbud inne i cockpiten som står plantet på det som ligner stylter for å simulere helikopterets bevegelse i lufta. Instrumentene er også identiske med de som er om bord et Seahawk.

Offisersbladets utsendte får også prøvd flygerferdighetene over Færøyene. Det går bra – en stund.

Etter et par mislykkede forsøk på å ta helikopteret ned på rullebanen, går skjermen i rødt. Flymaskinen har tippet fremover og deiset i bakken.

– Vi må sørge for at programmene pilotene om bord bruker, er vedlikeholdt og fungerer. Vi holder brief for dem før og etter at oppdraget er over, forklarer Enoksen som er en del av det operative miljøet som skal understøtte oppdraget Seahawk skal utføre.

Enoksens jobb er å bidra i planlegging, utførelse og etterbehandling av luftoperasjoner med Luftforsvarets forskjellige flytyper – såkalt «mission support».

– Oppdragsporteføljen med Seahawk blir veldig lik den vi har hatt med NH90. Det handler om å bistå til at pilotene har de beste forutsetningene for å løse oppdraget, sier Fredrik Enoksen.

Han er én av fem nordmenn i Danmark som jobber med understøttelse av Seahawks framtidig jobb for Kystvakten. Han kom til Danmark i 2023 og skal være her fram til 2027. Han vet ennå ikke hva som venter ham når han etter hvert skal ta meg seg familien tilbake til Norge.

– Det er jo det som er spennende. Om jeg kommer til å jobbe med Seahawk da eller om jeg blir omstilt til en annen stilling.

– Vi vet jo ikke helt hvordan vi kommer til å løse oppdraget for Kystvakten når det skal starte, men vi bidrar jo i FMA og IKT Luftforsvaret for å fortelle dem hvordan danskene gjør det, og hvordan vi ser for oss at det er best å gjøre det, sier Enoksen.

GODT SAMARBEID MED DANSKENE

Utenfor en av hangarene på Karup står Kjetil Bjørkum ute med Offisersbladet. Et Seahawk er i lufta, og en pilot skal sjekkes ut og godkjennes for oppdrag for det danske forsvaret.

Ifølge Bjørkum har den lille norske styrken på den store danske basen, tilpasset seg hverdagen.

Danskene er nesten som nordmenn, og dermed også lette å samarbeide med. Folk forstår hverandre, sier oberstløytnanten.

– Mitt inntrykk er at folk trives her, både på jobben og i fritiden. Veldig mange har jo med familien her, sier Kjetil Bjørkum.

Han kom til Karup i april 2023, med kona og tre barn i alderen 12-17 år. Den fjerde (20 år) er i Norge og studerer.

– De er i overkant vant til å være på flyttefot. Vi har vært en del i USA, og ungene er vant med å gå på internasjonal skole som de gjør her også.

– Får du en tur bak spakene på et Seahawk mens du er her?

– Det er altfor lenge siden jeg selv har flydd et helikopter, sier Bjørkum som har vært pilot om bord Bell 412 i Norge og sjekket ut på Black Hawk i USA.

– Det tror jeg alle piloter som ikke har gjort det på en stund vil føle. Det kan jo hende at jeg får meg en tur her, men vi får se og det er ikke der vi bør prioritere flytida først.

PS! Denne artikkelen er også publisert i utgave 4 2024 av Offisersbladet.