Da faller nemlig dommen som kan være avgjørende om en større del av inntekten til ansatte i Forsvaret blir pensjonsgivende eller ikke. For Eirik Hansen er kanskje én av de som venter aller mest på dommen fra Norges øverste rettsinstans, Høyesterett.
Sammen med den tidligere skipssjefen Charles Blålid, har den våpentekniske offiseren i Sjøforsvaret brukt utallige timer i rettssalen. De har vært partene som har tatt kampen for en bedre pensjon, noe som også kan få store ringvirkninger for tidligere og stadig tjenestegjørende i Forsvaret.
– Jeg kan ikke skjønne noe annet enn at dette skal gå veien. Det er en veldig prinsipiell sak. Men man vet jo aldri – juss er juss, sier Hansen som anslår at han cirka 4500 seilingsdøgn (mer enn 12 år) i løpet av sin forsvarskarriere i Marinen og Kystvakten.
Les også: Pensjon på vakt og fartøystjeneste: – Nå håper jeg flere blir i Forsvaret
«Avspist over flere år»
Hansen tilbrakte to dager i Oslo (25. og 26. februar) da det ble prosedert for at vakt- og fartøystjeneste skal gi opptjening til pensjon. Hvis minst tre av fem høyesterettsdommere er enige i den konklusjonen, kan det bety mange tusen ekstra i månedlige pensjonsutbetalinger for Hansen.
Han har tidligere uttalt at han håper på et endelig punktum for striden om deler av ATF-tilleggene (øving, vakt og seiling) blir pensjonsgivende.
– Vi har blitt avspist med tanke på pensjon i Forsvaret over flere år, sa Hansen tidligere til Offisersbladet.
«– Jeg kan ikke skjønne noe annet enn at dette skal gå veien (Eirik Hansen).»
-
Vant fram i lagmannsretten
– En kjerne er at dette er en del av den vanlige jobben og ikke kan rubriseres som overtid og da falle ut av pensjonsgrunnlaget. I begge instanser tidligere (lagmannsretten og Trygderetten) har man fått gehør for at dette ikke er overtid, sier Oddvar Lindbekk.
Han er advokat og representerer ankemotparten ved Befalets Fellesorganisasjon og BFOs medlem Eirik Hansen. Under rettssaken i Høyesterett prosederte han og advokat Andreas Van Den Heuvel, for at Høyesterett tar dommen i lagmannsretten til følge slik at tilleggene som Hansen og Blålid har hatt om bord fartøy, er å anse som faste forutsigbare tillegg, og dermed også pensjonsgivende.
Det var ikke staten enige i, og Statens pensjonskasse anket dommen fra lagmannsretten 17. juni 2024.
– Vi mener dommen er for generell og bygger på feil rettslig grunnlag. Det er viktig å skille mellom pensjonsgivende inntekt i folketrygden, pensjonsgrunnlag i privat sektor og hva som er pensjonsgivende etter lov om Statens pensjonskasse, uttalte Rune H. Kristoffersen, juridisk direktør i SPK i en pressemelding.
Les også: SPK anker pensjonsdom
Oddvar Lindbekk (i midten) er advokat for Eirik Hansen, og BFO er er partshjelp for den tidligere offiseren som har tjeneste fra Kystvakten og Marinen.
Vil trolig gjelde flere
Ifølge advokat Lindbekk vil en dom i Høyesterett kunne føre til at langt mer av inntekten til ansatte i Forsvaret som ikke tjenestegjør om bord fartøy, blir pensjonsgivende.
– Selv om det er tillegg og situasjoner som ikke er behandlet her (under rettssaken, journ. anm.) vil det legge føringer til hvordan man forholder seg til unntaksaktivtet generelt. Det sikkert mange som lurer på hvordan dette vil slå ut for øving i Forsvaret, når det ikke har vært adressert: Det er likevel ikke et prinsipielt skille mellom vakt, øving og fartøystjeneste.
– Vinner vi fram så er det et direktiv til Statens pensjonskasse om å rydde opp. De kan ikke sitte å vente på at det dukker opp en ny sak, sier Lindbekk.
– Så dommen vil ikke bare omfatte de som tjenestegjør på fartøy?
– Nei, dommen vil trolig gi avklaringer for flere, men vi kan ikke si noe mer konkret før en dom foreligger.
– Hva skjer hvis Høyesterett lytter til regjeringsadvokaten og faller ned på deres argumentasjon?
– Hvis regjeringsadvokatens får medhold i sitt prinsipale argument, betyr det at for mange i Forsvaret så vil godt og vel en tredjedel av deres inntekt ikke gi pensjonsopptjening. Da blir man pensjonstapere.
- Hvis slutningen i Høyesterett skulle falle ned på trygderettens dom, der tilleggene vakt- og fartøystjeneste er å anse som variable inntekter, vil virkningen tilbake i tid være begrenset til 66.000 kroner, og tidligere lavere beløp.
- Fra 1. januar 2020 er denne avgrensningen i Hovedtariffavtalens vedlegg 5 opphevet.
- Det betyr at både faste og variable tillegg gir full opptjening i pensjonsgrunnlaget fra 1. januar 2020.
- Hvis slutningen i Høyesterett skulle falle ned på dommen fra lagmannsretten, er ikke beløpet begrenset til maksimalt 66.000 kroner før 1. januar 2020.
- Dommen fra Høyesterett er forventet å foreligge senest 26. mars.
Venter i spenning
Overfor Forsvarets forum uttaler leder i Befalets Fellesorganisasjon, Dag Stutlien, at det er svært mange i Forsvaret som venter på dommen fra Høyesterett.
Han håper at dommen vil gjøre langt mer av inntekten til ansatte i Forsvaret pensjonsgivende.
– Det er jo veldig merkelig at seiling for en skipssjef i marinen ikke er en del av stillingen, og at det derfor skal det regnes som overtid. Det er jo helt meningsløst, men det er dit vi havner (hvis staten vinner fram med sitt syn, journ. anm.).
– Tenk å være 14 dager på øvelse og alt er overtid. Da begynner det å koste penger, sier Stutlien til Forsvarets forum.