For alt vi har. Og alt vi er...
Slagordet til Forsvaret som ble lansert 2012 og kampanjene som fulgte, ble av de som driver med å bygge merkevare ansett for å være en suksess. Hensikten var blant annet å styrke Forsvarets omdømme og styrke rekrutteringen. Kampanjene skulle underbygge vår evne til å forsvare hele landet, våre verdier, vår frihet og alt vi har.
Det var en forpliktelse som høres flott ut.
Samtidig ga det ikke et helt riktig bilde av hva Forsvaret faktisk var i stand til.
Forsvaret var fortsatt tungt til stede i Afghanistan, og deltaker i en stadig mer omdiskutert operasjon. På hjemmebane ble Forsvaret mindre, evnen til å holde ut svekket, slitasjen på personellet større og kravet om omstilling mer presserende.
Det kostet å delta i utlandet, og det var et tegn på at Forsvaret var lite.
I løpet av de siste årene har operasjoner langt vekk, blitt erstattet med en mer presserende oppgave.
Politikerne har besluttet å ta Forsvaret tilbake, og flytte tyngdepunktet mot våre egne nordområder.
Satsingen skjer til sjøs, i lufta og ikke minst på land. Hæren står overfor en storstilt vekst på flere tusen ansatte og vernepliktige i årene framover.
Hæren går fra én brigade til tre.
I årets siste utgave av Offisersbladet har vi besøkt Finnmarksbrigaden og sett nærmere på den forestående oppbemanningen. I tillegg til å overvåke og ivareta norsk suverenitet i hele fylket, skal brigaden være en tett samarbeidspartner med de allierte hærstyrkene i Finland og Sverige.
Les også: Finnmarksbrigaden i vekst: – Vi må være villige til å stå støtt
Brigaden skal beskytte Finnmark og spesialisere seg på krigføring helt i nord, og den skal være skodd for et bredt spekter av trusler.
Bakteppet for styrkingen av Hæren, er et Russland som har gått til angrep mot et naboland. Selv om krigen i Ukraina vil ta slutt, er det langt fra sikkert at freden senker seg over Europa.
De russiske soldatene som har blitt beordret fra den norsk-russiske grensen til Ukraina, kommer til å bli erstattet med nye.
Det er sjef for Finnmarksbrigaden John Olav Fuglem tydelig på. Like klar er han på at hver eneste kvadratmeter av Finnmark må beskyttes.
«Styrkingen av Forsvaret i nord har en psykologisk dimensjon for å forhindre angrep ved å vise tilstedeværelse. Det viser en intensjon og vilje til å forsvare det som er norsk.»
-
«Har du folk i et område så er det vårt land. Jeg vet ikke hva man skal si om den perioden vi vurderte å trekke oss bakover. Det var ikke bra. Jeg er i hvert fall veldig klar, og vi er klare på grensa», sier Fuglem til Offisersbladet før han fortsetter:
«Hvis du ser til Ukraina, er det veldig vanskelig å ta tilbake et landområder du har mistet. Vi må forsvare det vi har og faktisk være villige til å gjøre det, og vi må være tydelige på det også. Krigshistorien har vist at hvis du gir fra deg noe da får du det ikke tilbake».
Han forteller om veksten brigaden står overfor. Fra rundt 300 ansatte og 900 soldater i førstegangstjenesten, skal brigaden vokse med minst det dobbelte i løpet av noen år. I tillegg skal de ble tilført flere våpenplattformer og avdelinger for å løse flere mulige trusler, fra grensekrenkelser til invasjon.
Selv om mange venter utålmodig på resultatene av styrkingen av Forsvaret, er veksten allerede i gang i nord. Det er helt nødvendig – ikke på grunn av vi står overfor et nært forestående militært angrep, men fordi handling betyr mer enn ord.
Styrkingen av Forsvaret i nord har en psykologisk dimensjon for å forhindre angrep ved å vise tilstedeværelse. Det viser en intensjon og vilje til å forsvare det som er norsk.
Det skaper også tillit i en landsdel hvor historien om okkupasjon sitter i sjelen.
Oppbyggingen av Hæren med et tydelig fotavtrykk i Finnmark styrker troen på at Forsvaret følger sitt eget slagord.
«For alt vi har. Og alt vi er..»
Les også artikkelen om grensejegere øst i Finnmark: Helt på grensen mot Russland