Av BFO
Mandag 13. januar presenterte arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna den nye pensjonsordningen for Forsvaret.
Les mer her: Ny pensjonsordning i Forsvaret: Regjeringen fjerner plikten til å fratre
Den innebærer blant annet at plikten til å fratre ved fylte 60 år bortfaller for alle militært tilsatte, og at fribeløpet for inntekt etter pensjon fra Forsvaret økes til 2,7 G (Grunnbeløpet i Folketrygden).
Fribeløpet for inntekt etter pensjon fra Forsvaret på 2,7 G, gjelder bare de som er født i 1970 og senere. Det betyr at forsvarsansatte (som er født i 1970 og senere) som går av med tidligpensjon kan tjene rundt 335 000 kroner før de får en avkortning på pensjonen på 66 prosent av det som overstiger fribeløpet.
Her følger spørsmål og svar knyttet til hva du måtte lure på
Hvorfor har organisasjonene akseptert endringer i pensjonsordningen?
Svar: Dette har ikke vært forhandlinger, men en prosess forut for et lovarbeid. I slike prosesser har vi ingen tvisteløsninger og er derved ikke i en reell forhandlingssituasjon.
Regjeringen kunne valgt å fremme forslag om ny pensjonsordning direkte til Stortinget uten å spørre noen andre. Når regjeringen først valgte å åpne for innspill fra organisasjonene, har resultatet nå blitt langt bedre enn det som lå til grunn med resultatet fra avtalen i august 2023.
I tilbudet fra regjeringen var fribeløpet fastsatt til 1 G. Det som sikret en ny behandling, var regjeringens ønske om å fjerne plikten til å fratre for forsvarsansatte, som etter behandlingen i Stortinget 2021, var den eneste virksomheten som fortsatt hadde plikt til å fratre.
I avtalen fra 2023 var fribeløpet for alle 1 G. Nå er det 2.7 G og gjelder for alle født i 1970 og senere, for de med særaldersgrense 60 og 63 år. Det skilles ikke mellom jobb i privat- eller offentlig sektor.
Når trer de nye bestemmelsene om bortfall av plikt til å fratre i kraft?
Svar: Stortinget har som mål å vedta bortfall av plikten til å fratre 1.juli 2025. Fribeløpet på 2.7 G vil bli iverksatt i samme proposisjon til Stortinget.
Hvem gjelder reglene for?
Svar: Bortfall av plikten til å fratre gjelder for alle militært tilsatte i Forsvaret, både for de som er født før og etter 1970. Fribeløpet før avkortning av pensjon gjelder for de som er født i 1970 og senere. Fribeløpet gjelder både for stilling i privat og offentlig sektor. De som er født i 1963-69 følger de gamle reglene.
Særalder: Særalder er et samlebegrep for tilsatte med særaldersgrense.
Særalderspensjon: Et begrep for den pensjon du får ved avgang på særaldersgrensen og frem til fylte 67 år hvor denne omgjøres til en alderspensjon.
NB! Det nye navnet på særalderpensjon er tidligpensjon.
Tidligpensjon: Begrepet særalderspensjon ble byttet til tidligpensjon ifm ny pensjons-avtale, betyr det samme.
Opptjeningstid: For å få full tidligpensjon må man ha 30 år i særaldersstilling, i tillegg må man ha tjenestegjort minst 10 av de siste 15 år i en særaldersstilling. Mindre tid medfører avkortning av både tidligpensjon og særalderspåslag.
Levealdersjustering: Dette er en faktor som beskriver antatt gjenværende levetid. Pensjonsbeholdningene blir delt på det tallet som gjelder for deg. Desto eldre du er, desto lavere er tallet. Ofte sier vi desto lengre du jobber, desto høyere pensjonsbeholdning, desto eldre du er desto lavere levealdersjustering, høy beholdning delt på et lavere delingstall gir høyere pensjon.
Oppsatt pensjon: Oppsatte rettigheter er det tekniske uttrykket som brukes i sammenheng med pensjon man har rett på men ikke har tatt ut, som regel fordi man ikke har nådd stillingens aldersgrense.
Normert aldersgrense: I 2020 ble det fastsatt at man lever 1 år mer pr 10 år, regnet fra de som er født i 1964. Istedenfor å endre levealdersjusteringstallene må den enkelte jobbe lengre ift hvor ung man er. Dvs. at alle aldersgrenser i pensjonslovgivningen forskyves tilsvarende likt.
Eksempel: For en som er født i 1973 vil særaldersgrensen være 61 år, uttak av fleksibel alderspensjon fra NAV 63 år, og overgang til alderspensjon 68 år.
85-års regelen: Denne ordningen blir fjernet, dvs redusert måned for måned fra og med de som er født i februar 1970. Dvs at de som er født i denne måneden kan gå av 2 år og 11 mnd før særaldersgrensen, de som er født i mars 2 år og 10 mnd osv. De som er født i 1973 har ingen 85-års regel.
Plikt til å fratre: Alle som er tilsatt med hjemmel i Forsvarsloven på T-60 har plikt til å fratre på særaldersgrensen 60 år. Forsvarssjefen kan forlenge tilsettingen med ett og ett år.
Hvor lenge kan jeg jobbe i Forsvaret nå?
Svar: Når de nye bestemmelsene trer i kraft, vil det trolig være aldersgrenseloven for ansatte i staten som fastsetter aldersgrensen. Det er flertall på Stortinget for at aldersgrenseloven skal endres fra 70 år til 72 år. Ved bortfall av plikten til å fratre vil du dermed kunne jobbe til 70 eller 72 år.
Hva med meg som fyller 60 år fra nå og frem til 1. juli?
Svar: BFO mener at det må tilrettelegges for at disse også kan fortsette utover 60 år slik lovendringen vil gi mulighet til fra 1. juli. Den videre prosessen vil avklare dette.
Jeg er allerede innvilget forlengelse av mitt arbeidsforhold, ut over særalder (60 år). Får jeg lov til å jobbe så lenge jeg ønsker.
Svar: Ja, så lenge forlengelsen går utover 1.juli 2025. BFO mener at det må tilrettelegges for at ansatte der ansettelsesforholdet opphører før 1. juli 2025, også kan fortsette etter de nye reglene.
Hvordan påvirkes pensjonen min av annen inntekt etter at jeg går av med pensjon?
Svar: Dersom du har annen inntekt over 2,7 G etter at du går av med pensjon, vil den utbetalte pensjonen din avkortes med 66 prosent av beløpet som overstiger 2,7 G. I henhold til pensjonsavtalen fra august 2023, får du med særaldersgrense 60 år et særalderspåslag på 7,7 prosent basert på pensjonsgrunnlaget når du slutter. Dette særalderspåslaget er livsvarig og skal ikke levealdersjusteres. Særalderspåslaget vil bli redusert ved arbeid med en inntekt over 1 G fra fem år etter normert aldersgrense, per tid 65 år. Eventuell avkortning i utbetalt pensjon ved inntekt over 2,7 G, må ikke sees i sammenheng med avkortningen i særalderspåslaget (ved inntekt over 1 G). Særalderspåslaget kommer til utbetaling ved samordning og utbetaling av alderspensjon fra NAV (per tid ved fylte 67 år).
Kort sagt, desto lengre du jobber vil altså pensjonsbeholdningene øke, men særalderspåslaget reduseres ved fortsatt jobb og inntekt over 1 G ved fylte 65 år. Dette kan resultere i at personellet velger å slutte på dette tidspunktet. Etter BFOs mening kan dette være en uheldig og utilsiktet konsekvens som fører til at personellet velger å slutte ved fylte 65 år.
Det følger av avtalen at det skal startes en prosess internt i Forsvaret for å implementere ordningen. Noen eksempler som må avklares er:
- Forsvaret må sikre informasjon til alle som kan bli berørt av ordningen mht bortfall av plikten til å fratre.
- Partene må sikre at alt personell får informasjon om ny pensjonsordning slik at de som vurderer å slutte gjør dette på et faktagrunnlag og ikke på følelser.
- Partene må sikre at alt personell får informasjon om ny pensjonsordning slik at de ansatte gis nødvendige forutsetninger for å gjøre økonomiske grep, herunder privat sparing, for å sikre sin framtidige pensjon.
- Forsvarsloven og forvaltningsreglementer må endres, herunder muligheten for re-rekruttering og tilsetting av personell som er over 60 år, og som har gått av med pensjon.
- BFO vil formelt foreslå for Forsvarssjefen at han benytter muligheten til å forlenge tilsettingen for de som vil og som fyller 60 år før 1.juli.
- Når plikten til å fratre bortfaller, vil Forsvaret som ansvarlig arbeidsgiver ha et særlig ansvar i henhold til tilretteleggingsplikten i Arbeidsmiljøloven for å tilpasse Forsvarets organisasjon og forvaltningspraksis. Dette vil BFO følge tett opp på alle nivåer i forsvarssektoren.
- Partene må vurdere forvaltningsregler for å sikre at beordrings- og søknadssystemet ikke benyttes for å få personellet til å slutte.
- Partene må avklare konsekvenser av tariff-festede regler mht seniorpolitiske tiltak, herunder vurdere arbeidsmiljømessige konsekvenser, som mulig økt sykefravær og mer feriefravær.
- Partene må iverksette nye insentiver for å motivere eldre arbeidstakere til fortsatt innsats og tilsetting, herunder kompetanseheving, karrieremuligheter og fleksible arbeidstidsordninger tilpasset Forsvarets behov.
- Partene må avklare pensjonsrettigheter ifh til Hovedtariffavtalens vedlegg 5, forhold rundt vedlegg 4 må avklares etter at Høyesterett har avsagt sin dom i mars/april 2025.
Det er gjort endringer på pensjonsordninger flere ganger. Hvordan opptjener jeg pensjon?
Svar: Alle vil, uavhengig av når de er født fra 1963, få en tidligpensjon på 66 prosent frem til fylte 67 år. Tidligpensjonen beregnes med bakgrunn i det pensjonsgrunnlaget du har på sluttidspunktet.
Først av alt, alle som er født etter 1963 fikk omgjort opptjente pensjonsrettigheter pr 31.12.2019 til en oppsatt pensjon, opptjeningstiden økte fra 30 år og opp til det antall år du kan opptjene pensjon, dog ikke mer enn 40 år.. Den oppsatte pensjonen skal samordnes med den opptjeningen du har i NAV ved fylte 67 år.
Fra 1.1.2020 får alle sin pensjonsopptjening opptjening i beholdninger i NAV (18.1 prosent av inntekt opp til 7,1 G) tjenestepensjon (5,7 prosent opp til inntekt til 7.1 G og 23.8 prosent for inntekt fra 7,1 G til 12 G) mv. Dvs at disse beholdningene øker måned for måned. Disse beholdningene levealdersjusteres ved fylte 67 år.
I tillegg får du med særaldersgrense 60 år et særalderspåslag på 7,7 prosent. Særalderspåslaget kommer til utbetaling ved samordning og utbetaling av alderspensjon fra NAV (per tid ved fylte 67 år).
Dersom du har annen inntekt etter at du har gått av med pensjon, vil det kunne komme avkortning i pensjonsopptjening og utbetaling avhengig av hvor gammel du er og hvor mye du har i inntekt.