Når alt annet svikter, og slagmarken blir en arena for overlevelse, står soldatens evne til å kjempe soldat mot soldat igjen som det siste forsvar. I en verden der moderne krigføring ofte assosieres med avansert teknologi, presisjonsstyrte missiler og cyberangrep, er det lett å glemme at nærkamp fortsatt spiller en avgjørende rolle på slagmarken.
Nærkamp er ikke en utdatert gammeldags militær ferdighet, det er en grunnleggende del av en soldats trening som utvikler både fysiske og mentale ferdigheter, og som fortsatt er avgjørende for effektiv krigføring.
HISTORISK KONTEKST
Gjennom historien har nærkamp vært viktig i de fleste kriger. Fra spartanernes falanks i antikkens Hellas til vikingenes brutale slag, var soldatens evne til å kjempe på nært hold ofte avgjørende for utfallet av slagene.
Også i senere tiders kriger, hvor direkte og indirekte ild har dominert slagmarken, spiller nærkamp en kritisk rolle, spesielt i bykamper og når frontlinjer bryter sammen. I den norske militærtradisjonen har nærkamp vært en integrert del av soldatutdanningen, med en varierende grad av prioritering, men viktigheten blir stadig belyst i moderne krigføring.
Visste du at? Andreas Lødøen var tidligere hovedinstruktør for nærkamp i Forsvaret? Vi ble med ham på Rena.
«Når alt annet svikter, og slagmarken blir en arena for overlevelse, står soldatens evne til å kjempe soldat mot soldat igjen som det siste forsvar.»
-
MODERNE RELEVANS
I dagens konflikter er nærkamp fortsatt høyst relevant. Selv om teknologiske fremskritt har endret mange aspekter av krigføring, møter soldater stadig situasjoner hvor avstanden mellom stridende parter er liten, og teknologiske hjelpemidler ikke er tilgjengelige eller anvendelige.
Urban krigføring, asymmetriske kriger, og operasjoner mot ikke-statlige aktører bringer ofte soldater i situasjoner hvor nærkamp er uunngåelig. I slike sammenhenger kan evnen til å beherske nærkamp bety forskjellen mellom liv og død, både for den enkelte soldat og for en hel avdeling.
MENTALE OG FYSISKE ELEMENTER
Nærkamptrening utvikler ikke bare den fysiske styrken og de tekniske ferdighetene som er nødvendige for å overleve på slagmarken, men også den mentale styrken som er avgjørende i kamp. Nærkamp krever besluttsomhet, selvtillit og evnen til å håndtere ekstreme stressituasjoner.
Denne treningen styrker soldatens evne til å holde hodet kaldt under press, ta raske og effektive beslutninger, og handle med
presisjon. Disse ferdighetene er overførbare til alle aspekter av den militære profesjon og er essensielle for en effektiv soldat.
Nærkamptrening har også en viktig sosial dimensjon. Når soldater trener nærkamp sammen, utvikler de lagånd og samhold. Når soldater vet at de kan stole på hverandres ferdigheter og besluttsomhet i stressende situasjoner, styrkes moralen og kampviljen.
ØKER FORSVARSEVNEN
Når avstanden til fienden er kort, teknologien svikter og liv står på spill, er det soldatens ferdigheter i nærkamp som blir avgjørende.
Nærkampen, som en gang var en historisk nødvendighet, har i dag vist seg å fortsatt være høyst aktuell. Det er en disiplin
som former soldater til å bli allsidige, robuste krigere med evne til å tilpasse seg dynamiske situasjoner. For å sikre at våre soldater er best mulig rustet til å møte fremtidens trusler, må
vi fortsette å prioritere nærkamptrening som en ufravikelig del av utdanning, trening og øving.
Nærkamp utvikler ikke bare fysisk styrke, men det bygger mental og fysisk utholdenhet og det bygger samhold, noe som er selve fundamentet for en effektiv forsvarsstyrke.
La oss derfor ikke undervurdere nærkampens rolle i moderne krigføring. Det er en ferdighet som, når den beherskes, ikke bare sikrer overlevelse i kamp, men også øker forsvarsevnen til hele avdelinger.
Om forfatteren: Andreas Lødøen (29) er kaptein og kompanisjef i Sanitetsbataljonen. Han er tidligere hovedinstruktør og ansvarlig for nærkamp i Forsvaret. I de neste utgavene av Offisersbladet vil han bidra med en spalte som setter søkelyset på nærkamp og fysisk trening.