Madla skal vokse: – Tidligere var leiren rød

Det forteller Jarle Heggelund som er sjef for KNM Harald Haarfagre, også kjent som Madlaleiren. På basen som ligger tett på sentrum av oljehovedstaden Stavanger utdannes soldater til førstegangstjenesten for Sjøforsvaret og Luftforsvaret. I fjor møtte 4170 rekrutter for utdanning ved leiren.

I 2028 skal tallet være 4800 rekrutter per år, og med langtidsplanen som strekker seg fram til 2036 blir det sannsynligvis enda flere framover – kanskje over 5000 hvert år.

– Hvor mange det blir er usikkert, men det er klart at det blir en økning. Pr i dag er vi for få til å løse de oppgavene vi er pålagt. Det er derfor veldig positivt at KNM Harald Haarfagre vil bli prioritert framover. Det er helt nødvendig for å kunne oppfylle målet om å utdanne flere rekrutter.

STØRRE BEHOV

Heggelund har børstet av seg støvet etter å ha satt første spadestikk i bakken tidligere på dagen. Sammen med en håndfull representanter fra Forsvarsbygg som poserte for Forsvarets fotograf og lokal media, markerte det starten på byggingen av en helt ny mannskapsforlegning.

Den skal stå ferdig sommeren 2025, og huse 96 rekrutter. Behovet for kaserner og flere bygg er imidlertid ikke tilfredsstilt med én kaserne, sier Heggelund.

Les reportasjen fra Terningmoen: – Vi er helt avhengig av erfarent personell

– Det er flott at den bygges, men behovet er større. Vi har hatt en konseptvalgutredning hvor vi har kartlagt behovet for nybygg og vedlikehold. Det var betydelig større beløp enn det som ligger inne nå, sier Heggelund.

Han viser til at behovet Madla meldte inn var rundt 900 millioner kroner til nybygg samt til vedlikehold og oppussing av eksisterende byggmasse. Det de er forespeilet av vedtatt prosjektering er rundt halvparten. I tillegg til nevnte kaserne, er det også prosjektert et nytt idrettsbygg der arbeidet skal starte neste år, ifølge Forsvarsbygg.

– Behovet for EBA (eiendom, bygg og anlegg) var stort allerede i eksiterende langtidsplan. Med opptrappingen som den nye langtidsplanen legger opp til, blir behovet naturlig nok enda større, sier Heggelund.

– Nå håper jeg vi får mulighet til å sette oss ned å få innsikt i hva den nye langtidsplanen faktisk innebærer for Forsvaret og for Madla. Ta Sjøforsvaret for eksempel: Der skal det satses stort med en ny flåtestruktur. Det er ikke bare ansatte om bord på fartøyene – det er vernepliktige også. De skal utdannes her og det får ringvirkninger for oss, sier Heggelund.

MYE TID PÅ VASK

– Det er helt klart et behov for flere årsverk for å drifte leiren best mulig, og det er mange offisersstillinger som er fylt av spesialister. Arbeidsbelastningen for mange av de ansatte på Madla er stor.

Det sier flotiljemester (OR7) Håvard Merødningen som er kompanisjef på rekruttskolen. Han viser Offisersbladet rundt på leiren.

Det er bygg som renoveres etter at det ble oppdaget asbest i veggene. Det er timannsrom og en bygningsmasse som strekker seg tilbake til 1800-tallet. Mange av byggene er likevel av nyere dato- fra 1950- 70-tallet.

Den nyeste forlegningen for rekrutter er rundt 20 år. Forlegningen som skal stå ferdig i 2025 er sånn sett etterlengtet og helt nødvendig. Behovet er imidlertid større enn én ny kaserne, sier Merødningen

– På grunn av alderen på byggene og slitte gulv, bruker vi mye mer tid enn ønskelig på for eksempel gulvvask. Det høres kanskje ikke som noe som er spesielt viktig, men det tar tid fra andre deler av rekruttutdanningen som vi skal gjennomføre, forklarer han.

Den oppfatningen deler også rekruttene som hiver i seg noen brødskiver og knekkebrød på kasernen fra 70-tallet.

– Gulvet er så slitt at det er vanskelig å holde rent. Det er bedre på «Foxtrot», sier Rosmari Flatebø mens medrekrutt Guro Nerskogen (begge 19 år) nikker sin enighet.

– Det er jo egentlig veldig ok her. Det går i ett: Vi har hatt intervalltrening, stridsmeldinger og innføring i våpen, og snart drar vi til Kongsberg (Heistadmoen journ. anm.) der vi skal drive med vakt- og sikring resten av førstegangstjenesten, forklarer Nerskogen.

ET KORT OPPHOLD

– Rekruttene reagerer ikke nødvendigvis på slitte kaserner, og de ser ikke de problemene vi ser. Vi har jo de bare til låns noen uker, sier Merødningen.

Han viser til at den største belastningen trolig faller på de ansatte på Madla. På grunn av manglende fasiliteter knyttet til å øve på grunnleggende soldatferdigheter som nærkamp og skyting, må de ansatte og rekruttene transporteres til andre steder for å gjennomføre aktivitet, sier Merødningen.

Da må rekruttene reise til Vatneleiren for blant annet skytetrening. Den ligger godt og vel 20 minutter unna med transport.

– For enkelte strekker dagen seg langt ut over vanlig arbeidstid. Denne uka har en av mine troppssjefer avspasering mer eller mindre hele uka som følge av overtid. Det skaper utfordringer knyttet til driften av leiren og utdanningen av rekruttene, sier Merødningen.

– At personellet er Forsvarets viktigste ressurs, det føler jeg at vi fortsatt har en jobb med å bevise.

MÅ PLANLEGGE LANGSIKTIG

Ifølge Merødningen er det behov for å tilføre midler over en lengre tidsperiode.

– Vi trenger lokaler for undervisning. Mye av utdanningen er det ikke hensiktsmessig å gjøre ute i all slags vær. Å drive med våpenteori eller etikkundervisning i minusgrader eller regn, er ikke gunstig. Det svekker utbyttet og rekruttene lærer mindre enn det de hadde gjort under bedre forhold, sierMerødningen.

Han viser vei over oppstillingsplassen og forteller om de åpenbare behovene som friske midler kan løse. Det svarer ikke på personellutfordringene på Madla, men det vil gjøre forutsetningene for å drifte leiren bedre.

– Jeg håper at pengene som kommer som følge av langtidsplanen vil ha positive ringvirkninger for utviklingen av blant annet lagerbygg for materiell og utstyr, sier

Merødningen og sikter til Forsvarets logistikkorganisasjons depot på Madla som må få større kapasitet.

– Det er det behov for også – når vi skal vokse. Vi kan ikke bare tette «her og nå» behovene – vi er nødt til å tenke langsiktig på behovene om to- fem og ti år framover, sier Merødningen.

MADLA VAR RØD

Sjef for Madla Jarle Heggelund viser til at behovene for både EBA og ansatte vil øke i årene framover. Han har vært på Madla i rundt 20 år av karrieren.

Nå er han positivt avventende til hva Langtidsplanen for forsvarssektoren betyr for rekruttskolen i Stavanger.

– Vi må utvide kjøkkenkapasiteten kraftig for å ta i mot et økt antall rekrutter. Vi må også få på plass trenings- og idrettsanlegg for å ivareta de behovene vi har i henhold til utdanningsplaner. Kjøkken og idrettsbygg vil stikke av med en stor del av det bevilgede beløpet vi har.

Han forteller at treningsanlegg og kjøkken/messe er forventet å stå ferdig rundt 2027.

– Tidligere var leiren rød, sier kommandørkaptein Heggelund og viser til planene om å legge ned leiren rundt 2007.

Da forslo tidligere forsvarssjef Sverre Diesen at rekruttskolen i Madlaleiren skulle flyttes til henholdsvis Bergen for Sjøforsvaret og til Kjevik for Luftforsvaret.

FÅ OFFISERER PÅ MADLA

Nå blir det vekst framover for Madla, spørsmålet er hvor mye og hva det betyr for personellet på Madla. På Madla er det rett i overkant av 200 ansatte.

Bare 11 er offiserer.

– Er det et problem at spesialister fyller stillinger som egentlig skulle være besatt av offiserer?

– På den ene siden ville det vært positivt med godt erfarne offiserer som kan bidra i stabsog utredningsarbeid. Samtidig er og blir vi en spesialistavdeling. Vi skal utdanne vernepliktige og vi skal utdanne spesialister på lavere nivå.

– Vi er ikke en avdeling på 70/30, sier Heggelund og sikter til måltallet for Forsvaret der 70 prosent skal være spesialister, og resten offiserer.

– Vi er nok mer 85/15. Når det er sagt ville det være gunstig med noen flere offiserer. Samtidig er spesialistene våre dyktige folk og fra OR-6 og oppover er dette erfarne og voksne ansatte. Jeg er ikke redd for kompetansen ved KNM Harald Haarfagre.