Forrige uke ble det kjent at regjeringen vil bruke to prosent på Forsvaret og forsvarssektoren inneværende år. Det innebærer at Forsvaret trolig får flere milliarder kroner ekstra til å styrke Forsvaret med i 2024.
Det er allerede kjent at en del av midlene vil gå til å produsere artilleriammunisjon samt at Kystjegerkommandoen får et milliardløft.
Offisersbladet har stilt tillitsvalgte i Befalets Fellesorganisasjon spørsmål om hvordan de ville brukt de ekstra pengene på i Forsvaret, for å styrke det på kort sikt.
Les også: Skal bruke to prosent på forsvar
Drift og rammeavtaler
– Det som kanskje er vår største flaskehals i dag for å omsette midler er rammeavtaler. Det bør umiddelbart gjøres grep for å styrke FLO/SA (strategiske anskaffelser) slik at tilstrekkelige rammeavtaler kan inngås. Da vil få mulighet til å kjøpe de varer og tjenester vi trenger.
Det skriver hovedtillitsvalgt for Sjøforsvaret Per Ivar Haugen.
Han viser til at investeringer og drift må balanseres på en bedre måte.
– For hver krone som settes på investering trengs det to kroner til drift og dette må være i langsiktige planer, skriver Haugen.
Han har følgende forslag for å styrke Sjøforsvaret i år:
- Det tar flere år å bygge en ekstra besetning til en fartøysklasse, og dette må startes så raskt som mulig.
- Sjø har vedlikeholdsetterslep både basert på materiell og personell som bør dekkes inn.
- Sjø er i stand til å levere høyere aktivitet enn det som foreløpig er finansiert. Mer penger til seiling og øvelser.
Uten god støttestruktur klarer vi ikke å drifte operative enheter, mye kan gjøres både på årsverk/personell og på materiellsiden for å sette støttestrukturen bedre i stand til å levere operativ tilgjengelighet
- Rekruttproduksjonen skal økes. Da må vi få på plass flere instruktører og mer forlegningskapasitet raskt.
- Bekledning og reservedeler kan antagelig skaffes mye av dersom de rette grep blir gjort, om ikke alt er tilgjengelig nå kan vi starte med å supplere med det som er tilgjengelig.
- Forsvaret leier en del både materiell og tjenester. Mye av dette kan kjøpes for å sikre økt tilgjengelighet og bidra til lavere langsiktige utgifter
- Mange av bruddene på arbeidsmiljøloven skyldes for få tilstrekkelig kompetente hoder å fordele belastningen på. Ansett eller utdann flere.
- Ta tilbake Håøya på en måte som tilfredsstiller både forsvarsansattes ønske om rimelig feriested med gode møter på tvers av alle forsvarsgrener, og kommunens ønske om å ha stedet tilgjengelig for allmuen.
Pensjonsopptjening fra 2020
Lars Ullensvang, som er nestleder i Befalets Fellesorganisasjon, har følgende forslag:
Materiell:
- innløs opsjoner i allerede inngåtte kontrakter
- styrk driftsbudsjett for lokale anskaffelser der det mangler rabatterte rammeavtaler
- iverksett bestilling av materiell med lang ledetid
- gi Forsvaret reell økning i kjøpekraft som tar hensyn til prisveksten for militært materiell
- sikre valutakompensasjon for effekten av svak kronekurs
EBA (Energi, bygg og anlegg):
- utnytt at byggenæringen har ledig kapasitet, puss opp bolig, kvarter, forlegninger, undervisningslokaler, kontorer og verksteder
- realiser planlagte nybygg
- utnytt potensialet i boligmarkedet til å kjøpe nye boliger som ligger tilgjengelig i markedet
- kjøp tilbake avhendet EBA
- reduser leieutgifter til private aktører gjennom kjøp av lokaler fremfor leie
Personell:
- øk rammen for antall tilsatte ut over stillingsrammen og antall allerede tilsatte, slik at det faktisk kan tilsettes flere
- etabler budsjettdekning i samsvar med økte stillingsrammer
- finansier avsetning for etterslepet på pensjonsopptjening for variable tillegg med virkning fra 01.01.2020
- styrk budsjett for vakt, øving og seiling
- skap forutsigbarhet med å tilsette personell som er innleid, er midlertidig tilsatt eller har kontrakter som utløper i 2024
- tilsett flere ansatte i avdelinger med høyt funksjonelt fravær eller lei inn vikarer der det oppstår midlertidige vakanser
- foreta lønnsfastsetting med konkurransedyktige vilkår
Flere på T-60
Håkon Widerøe er tillitsvalgt i Hæren. Han mener det er viktig at det blir lagt til rette for at flest mulig går over fra T-35 til T-60, samtidig som de beholder bonusen.
– Dette gjelder også ved søknad på Forsvarets utdanninger. Pensjonsforpliktelser tilbake i tid finansieres for å ta høyde for pensjon på ATF.
Widerøe fremmer også en rekke andre tiltak:
- Finansiere alle rekruttere- og beholde tillegg
- Budsjetter som har fått nedtrekk som følge av overforbruk i 2023 blir tilført midler slik at de ikke er underfinansiert.
- Ammunisjon, kjøpe det som er tilgjengelig og bestill det som trengs for å fylle opp lagrene igjen.
- Øvingsmidler for 2024, fullfinansiere aktivitet som er foreslått kuttet.
- Kjøpe inn materiell som er hyllevare, eller allerede omfattet av rammeavtaler.
- Materiell, deler og vedlikeholdsetterslep. Finansiere arbeidstid for å få hentet inn vedlikeholdsetterslep, få skrudd opp alt materiell. Fylle opp Hærens reservedelslager
- Pusse opp alle forsvarsboliger, ved bebodde enheter, personell/familien blir forlagt på hotell. Ubebodde enheter kan utbedres umiddelbart.
– Dette vil skape forutsetning for de ansatte til å gjøre jobben de er satt til med riktig kompetanse, og med ressurser til å drive utdanning, trening og øving, skriver Widerøe.
Må bli bedre å være utenlands
Tor Gunnar Framnes er tillitsvalgt for personell som er stasjonert i utlandet. Han er bekymret for at betingelsene for å tjenestegjøre i utlandet er blitt dårligere.
– Resultatet ved dette er at søkertallet på stillinger i utlandet har gått betydelig ned, og i mange tilfeller har Norge nå store problemer med å innfri sine lovnader til NATO med tanke på å stille kvalifisert personell til en rekke stillinger, skriver Framnes og sikter til stillinger i såkalt Peacetime Establishment.
Han har følgende tiltak for å rekruttere flere til stillinger i utlandet:
- Sørge for at NATO-avtalen (avtalen som forvalter personellet i utlandet) tilføres penger slik at personellet som tilhører Forsvaret får tilnærmet like rammer og vilkår som UD (der vi ellers er like tjenestemessig). Nå er personellet tilhørende FD «mindre verdt» enn de tilhørende UD.
- Sørge for at personellet på ledendeavtalen (Gr. 1 offiserer) får dette tillegget også når de tjenestegjør i utlandet (det er ingen gode grunner til at de som reiser ut skal få dårligere økonomiske tillegg for samme type ansvar enn de som er i Norge).
- I tillegg kunne politikerne, uten at det direkte koster penger, sikret at medflyttere (ektefeller/partnere) som jobber offentlig i kommune og fylkeskommune, fikk rettigheter til permisjon fra sin stilling (på lik linje med de som er ansatt i staten) for å flytte med til utlandet. Nå står disse uten rett til å få tilbake sin stilling ved retur til Norge. Og om de ikke får seg jobb ved retur, eller skulle bli arbeidsuføre mens de er ute, så står de også praktisk talt uten rettigheter når de kommer hjem