– I motsetning til under den kalde krigen, har du en pågående krig i Europa der Russland er i krig med Ukraina og hvor NATO er motparten. Likevel er jeg ikke bekymret for eskalering av krigen i Ukraina, og jeg var mer redd for at Russland kunne ta i bruk atomvåpen i 2022 enn jeg er nå.
Den britiske forskeren og professoren James Jerome John Cameron, begrunner det med at Russland da var på vikende front i Ukraina høsten og vinteren 2022. Desperasjon kunne ført til bruk av ekstreme midler, for å forhindre et komplett sammenbrudd, forteller Cameron.
– Det ville ført til en større sannsynlighet for Russland å bruke atomvåpen. Nå ser jeg ikke lenger at vi er i en situasjon der de ville benytte seg av atomvåpen først, sier Cameron som heller ikke tror at donasjoner av spesifikke våpenplattformer vil være en «rød linje» for Russland.
Les også reportasjen om grensejegere i Forsvaret: Helt på grensen mot Russland
FORSKER PÅ NORSK SIKKERHETSPOLITIKK
Cameron har interessert seg for hvordan Norge har balansert mellom Sovjetunionen på den ene siden og USA og NATO på den andre. Han forteller at naboskapet mellom Norge og Russland i øst, har vært preget av avskrekking og beroligelse.
Det er fortsatt lærdommer å hente i det politiske rammeverket som tidligere utenriks- og forsvarsminister Johan Jørgen Holst utmeislet. Det har tjent norske interesser i flere tiår, sier Cameron.
– Det var på mange måter en mer formalisering av politikk som allerede var lagt til grunn fra tidligere. Norge hadde og har en veldig spesiell plassering. Under Den kalde krigen var Norge det eneste NATO-landet som delte grense til Sovjetunionen. Som et lite land, klarte Norge å balansere det å være nabo med sin største sikkerhetstrussel.
Å dykke ned i tematikken rundt avskrekking og beroligelse, og forske på hvilken betydning det har hatt for Norge, har vært interessant, forteller Cameron.
– Deler av den norske politikken, som at det ikke var tillat med atomvåpen på norsk jord i fredstid, var kontroversiell. Holst formidling av konseptene avskrekking og beroligelse gjorde tankegangen som lå bak beslutningene mer forståelige og akseptable for andre NATO-land, sier Cameron.
AVSKREKKING OG BEROLIGELSE
I norsk kontekst innebar avskrekking og beroligelse blant annet at det ikke skulle være permanent utplassering av allierte styrker på norsk jord i fredstid, det handlet om hvor nært den grensen mot Russland/Sovjetunionen det kunne være militære øvelser, samt Norge ikke skulle ha atomvåpen på norsk jord, så lenge det var fred.
– For Norges del var en av lærdommene fra 2. verdenskrig, at landet hadde behov for beskyttelse fra militært sterkere allierte. Fra 60-tallet var det tydelig at det var USA som var den fremste garantisten for norsk sikkerhet. Da var tanken at man trengte den militære støtten for å forhindre et militært angrep, samtidig som man gjorde det klart at Norge ikke skulle fungere som en base for et angrep fra NATO mot Sovjetunionen. I Holsts og norsk tankegang var det viktig at Norge ikke framsto som en «offensiv» trussel som kunne gå til angrep, sier Cameron og fortsetter:
– Konseptet om avskrekking og beroligelse hadde da til hensikt å sikre «status quo» (eksisterende tilstand, journ.anm.) med så lav spenning som mulig ved NATOs nordflanke, sier den britiske forskeren som jobber ved Universitetet i Oslo.
Det var Johan Jørgen Holst som videreutviklet rammeverket om avskrekking og beroligelse. Her er den daværende forsvarsministeren i et møte i Pentagon, hovedkvarteret i det amerikanske forsvarsdepartementet (Foto: U.S. Departement of Defence/Helene C. Stikkel via wikimedia commons).
KAN ENDRE SEG
Samtidig som Kamala Harris (Demokratenes presidentkandidat) og Donald Trump kjemper om hvem som skal innta Det hvite hus, er det knyttet usikkerhet til i hvilken grad USA fortsatt vil følge opp NATO-sporet og følge opp blant annet artikkel fem hvor et angrep på et av alliansens medlemsland er et angrep på alle.
Norge har for eksempel bygget sitt sikkerhetssamarbeid med USA, under forutsetningen at landet støtter Norge i en eventuell krig eller trussel om et militært angrep, forteller Cameron.
– Hva betyr det for Norges del dersom Donald Trump på nytt blir president i USA?
– For det første er Norge i en mindre utsatt posisjon som følge av at Finland og Sverige er medlem av NATO. Hvis Trump skulle ta noen radikale grep overfor USAs engasjement til NATO, ville det få store konsekvenser og det ville snudd opp ned på konseptene om avskrekking og beroligelse. Norge og Norden ville da nødvendigvis måtte gjøre seg mer uavhengig av amerikansk militær støtte.
– Samtidig er det viktig å understreke at Trump er veldig uklar på hva han mener i forbindelse med en del utenrikspolitiske saker. Likevel bør vi ikke ta for gitt at USA fortsatt ville være like investert i NATO som før. I motsetning til ved forrige presidentperiode, er det flere som deler Trumps verdensbilde og han er ikke like avhengig av mer tradisjonelle republikanske politikere som ville ta en mer aktiv rolle i verdenspolitikken som John Bolton (tidligere sikkerhetsrådgiver i Trumps administrasjon) James Mattis (tidligere forsvarsminister), sier Cameron.
– Nå har en mye sterkere posisjon i det republikanske partiet enn før, og kan gjennomføre mer av politikken han ønsker.
– Man kan kanskje si at frykten for Trump har ført til større vilje for å bruke mer penger på Forsvaret?
– Ja, det er nok noe som har bidratt i kombinasjon med andre hendelser: Det er krigen i Ukraina og en mer truende og usikker sikkerhetspolitisk situasjon. Det er et mer alvorlig trusselbilde ved Putin og Russland, og på den andre siden økt bekymring rundt USAs videre engasjement overfor NATO, sier Cameron.
Norge og Russland har et langt mer kjølig forhold etter den russiske invasjonen av Ukraina i februar 2022. Her ser vi statsminister Jonas Gahr Støre i møte med den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov i statsmininsterboligen i Oslo 2021 (Foto: Tobjørn Kjosvold/Forsvaret).
HAR SKJEDD FØR
Det er imidlertid ikke første gang NATO og norsk sikkerhetspolitikk har blitt satt på prøve i å balansere mellom Russland og USA. Forholdet til USA og Storbritannia ble veldig anstrengt på 80-tallet da tidligere statsminister Oddvar Nordli ønsket en atomvåpenfri sone i Norden, forteller Cameron.
Det skulle ikke under noen omstendigheter utplasseres atomvåpen på norsk jord, var ønsket til Nordli. Det møtte kraftig motbør fra amerikansk side.
– Beskjeden fra Alexander Haig (tidligere utenriksminister i USA) var da at han ikke ville anbefale USA og Ronald Reagan om å sende amerikanske styrker for å forsvare Norge. Den reaksjonen fra USA sendte sjokkbølger i Norge, og var et tilfelle der man ikke klarte å balansere mellom ønsket om avskrekking og beroligelse.
– I praksis så var den en trussel fra USA som ville undergrave forutsetningen for avskrekking for Norges del.
MÅ TENKE NYTT
Skulle en lignende situasjon oppstå, og USA truer med å trekke sin militære støtte, må Norge tenke nytt om sin egen sikkerhetspolitikk, mener Cameron.
– Det som kan snu den sikkerhetspolitiske situasjonen på hodet, er hvis USA ikke lenger er like engasjert i europeisk sikkerhet. Forutsetningen for at avskrekking og beroligelse, er at USA er villig til å gripe inn, for eksempel i forbindelse med en invasjon. Det er jo hele grunnlaget for avskrekking.
– Hvis det faller bort, og sikkerhetsgarantien fra USA ikke lenger gjelder, da må man tenke nytt om avskrekking og beroligelse, sier Cameron.
Denne artikkelen er også publisert i utgave 3 2024 av Offisersbladet.