Vil heller bli lagfører enn vernepliktig

Tekst & foto Øyvind Førland Olsen, redaktør i Offisersbladet

– Jeg tenker å studere sivilingeniør, men jeg tror det er mulig at jeg blir lenger i Forsvaret. Når man først skal i førstegangstjenesten, er det ikke dumt å ha litt lederutdanning i samme slengen.

– Det ser jo fint ut på en sivil CV, sier Herman Kvam Nygård (19).

Tenåringen fra Lillestrøm sitter lent opp mot et tre og hviler ut etter å ha brukt de siste to timene på å drille fremrykking i ulendt terreng like utenfor Rena leir. Medsoldat Erik Johannessen får føtter og hender sjekket, mens han forteller om sine planer.

18-åringen fra Bergen vurderer å ta fagbrev som elektriker.
– Jeg tar tingene litt som det kommer. Og de planene jeg hadde kan jo endre seg. Jeg får jo se hvordan jeg synes dette blir framover, men jeg har det jo bra enn så lenge. Det å lede det virker jo gøy.

– Så får vi se om det er for alle, sier Johannessen og setter opp et bredt glis.

Soldatene og de aspirerende lagførerene Offisersbladet møter i et øvingsområde utenfor Rena, er selektert på bakgrunn sesjonsresultater. De kunne gjennomført en vanlig førstegangstjeneste, men valgte i stedet Lagførerskolen.

Det forteller major George Detsis som er sjef for Lagførerskolen.
– Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS) har undersøkt hvem som scoret høyt på fysiske kriterier og allminnelig evnenivå. Så valgte de «kremen» av de som skal inn til førstegangstjeneste, og spurte om de ønsker å ta en lederutdanning i Forsvaret.

– De som er her nå svarte ja, sier major Detsis.

Han legger fram hvordan den nye Lagførerskolen skal utdanne lagførere i et større volum enn tidligere – som ikke belaster Hærens avdelinger.
Tanken er at Hæren avsier færre ansatte til en lagførerutdanning i årene framover.

– Vi kan hente inn elever fra videregående skoler eller førstegangstjenesten. Hvis vi bare skulle tatt inn ansatte, da hadde vi tømt Hæren, sier Detsis.

UTDANNING VED HÆRENS VÅPENSKOLE

Han forteller at 84 av de 163 soldatene som øver sine ferdigheter i skogen under observasjon og veiledning av instruktører, blir med videre.

– De andre som ikke kommer videre, fortsetter førstegangstjenesten i Hæren. Det som er nytt, er at vi har lagt på 18 uker med fagutdanning. Kravet om å være ansatt i Forsvaret er ikke lenger til stede. Enten så har du basisferdighetene fra før ved gjennomført førstegangstjeneste, eller så er det slik du ser av de som er under utdanning nå, som gjør dette i stedet for førstegangstjenesten, sier Detsis.

Han viser til at soldatene må ta et veivalg i utdanningen på nyåret.

– De som blir med videre skal velge en faglinje; logistikk, manøver, samband, sanitet ingeniør, artilleri og Militærpoliti, sier Detsis.

– De er fortsatt under min «paraply» og det er jeg som har personellansvaret, selv om det er fagskolene ved Hærens våpenskole som leder fagutdanningen.

DRILLER PÅ SOLDATFERDIGHETER

«Pang, pang, pang!»

Soldatene simulerer at de skyter.

Etter drøyt to timer med å ta grop, kaste en granat som ikke sprenger og voktet seg for ikke å bli eksponert mot dypet, avtar gradvis entusiasmen. Det er likevel en synlig forbedring at elementene ved øvelsen sitter litt bedre, forteller instruktørene. I makkerpar speider soldatene over åskammen, kommer tilbakemeldingen fra Amanda Almaas.

Hun forklarer hva som har skjedd:
– Det soldatene har gjort her er å gjennomføre 3-Alpha-leksjon og de har lært å ta grop. De har gjort det steg-for-steg med et granatkast som har resultert i bekjempet fiende, forteller Almaas.

Hun påpeker at læringskurven er bratt for de ferske soldatene som nylig gjennomførte rekrutten.

Tropssersjant ved Lagførerskolen Håkon Westli går nærmere åskammen og peker på hva soldatene må jobbe mer med:

– Nå vi skal begynne å skyte i nedoverbakke senker vi våpenet litt for mye. Konsekvensen da er at vi bare skyter rett i bakken. Det er et enkeltmannansvar og det må vi sørge for at går i orden, sier Westli før han finner veien til neste soldat.

«LIVSLANG KARRIERE»

«Lagførerskolen utdanner Hærens fremtidige korporaler til en livslang karriere i Hæren. Du lærer ikke bare hvordan å være leder i Forsvaret,
men også å ta vare på deg selv og menneskene rundt deg i krevende situasjoner».

Det heter det i beskrivelsen av Lagførerskolen på Forsvarets egne sider.

Noen kilometer unna lagsteltene og soldatdrillene i skogen, forbereder major Detsis for å besøke soldatene under uttaket.

Om lagførere blir værende i Hæren som en del av spesialistsøylen fram til pensjon, er ikke sikkert. Men de må i hvert fall holde på dem en stund, mener Detsis.

– Vi ønsker at de som starter på Lagførskolen skal bli så lenge som mulig. Det koster ganske mye å utdanne vognkommandører til
CV90. De som starter utdanningen her, er garantert en jobb og de starter som korporaler. På sikt ser vi også for oss at det blir et pliktår etter utdanningen, sier Detsis.

Han mener utdanningsløpet som det nå er lagt til rette for ved Lagførerskolen, skal sørge for at de som går ut i jobb etter endt utdanning er trygge i sin nye rolle.

Han skryter av sine underordnede ved Lagførerskolen og sier at de går foran som rollemodeller for elevene ved Lagførerskolen. Det er viktig for
å ivareta elevene og gjøre dem best mulig forberedt på det som venter.

– Når elevene går fra Lagførerskolen nå, skal de være i stand til å fungere i den funksjonen de har i avdeling. Dette er et stort løft for Hæren, da korporalene kommer ut i avdeling med mer kunnskap, erfaring og fagekspertise enn tidligere.

TERPER PÅ FERDIGHETER

Tilbake i skogen ved Rena leir har soldatene nettopp hatt eksamen. De har testet det de har lært i løpet av dagen. Ropet «pang» har litt erstattet med smellet fra rødplast.

Instruktørene observerer, som troppssersjant Westli.

– Jeg skulle gjerne ha lært dem så mye som mulig, men med tanke på den korte tiden vi har til rådighet, synes jeg progresjonen de viser har vært god, sier troppssersjant Westli:

– Vi må også være ærlige med oss selv, og erkjenne at vi ennå ikke er gode nok til å gå lagsnivå ennå – vi må gå på enkeltmannsferdigheter noen timer til, fortsetter han.

FRYKTET FYSISK STRAFF

Herman Kvam Nygård og Erik Johannessen har lagt fra seg våpnene like ved et lagstelt.

Flere av dem visste lite om Forsvaret før de møtte til rekrutten, men felt- og soldatlivet har tilsynelatende gitt mersmak.

– Jeg hadde fryktet at det var mye mer fysisk krevende og autoritært enn det har vært – med fysisk avstraffelse, sier Herman Kvam
Nygård.

– Hva tenker du om å bli med videre i Forsvaret?

– Jeg har vært innstilt på å studere så fort som mulig, men jeg ser jo også at det er mulig å bli i Forsvaret også. Det valget får jeg ta en gang i løpet av våren – om jeg kommer inn på Lagførerskolen.

Denne artikkelen er også publisert i utgave 5 2023 av Offisersbladet.