Vil styrke treningstilbudet: – Det handler i bunn og grunn om forsvarsevne

– Jeg hadde ingen anelse om hva jeg gikk til. Jeg måtte lære meg det meste på veien, og det var få eller ingen å spørre om hjelp hvis jeg lurte på noe.

– På godt og vondt var jeg min egen sjef. Tor Morten Kjelgum er idrettbefal ved Sessvollmoen militære treningsanlegg (SMTA). Det har han vært siden 2022.

Treningsanlegget på Sessvollmoen, som ligger en kort kjøretur unna Gardermoen, er stengt da Offisersbladet er på besøk. Gulvet i treningshallen er forberedt for et nytt dekke, treningsapparater er skjult av plast, det er hull i taket, og det er musefeller på gulvet. Alle tiltakene, til og med musefella, skal sørge for at treningstilbudet blir bedre om mer innbydende for brukerne.

– Det var et anlegg som manglet mye da jeg kom, det gjør det jo fortsatt. Jeg kunne nok valgt en roligere tilnærming til jobben som idrettsbefal, men det er viktig for meg å bidra til endring og få ting gjort. Jeg vil gjøre min del av jobben, nå som det er min vakt, sier Kjelgum.

PÅPEKER FLERE AVVIK

I januar 2024 gjennomførte Forsvarsmateriell en inspeksjon ved SMTA. Da hadde Kjelgum etterlyst og bedt om dokumentasjon på det han oppdaget av mangler og svakheter over lengre tid.

I rapporten som ble ferdigstilt i januar 2024, ble det pekt på flere avvik.

Ifølge rapporten er det rundt 60 000 brukere og 1500 faste brukere av SMTA i året. I tillegg til fast personell i leiren, brukes anlegget i forbindelse med Forsvarets opptak og seleksjon (FOS), av Telemark bataljon, Heimevernet, politi, og kurs og testing i forbindelse med innrykket til Hæren.

Hundrevis bruker treningsmulighetene i skogen, og antallet som tar i bruk treningsanlegget har også økt den siste tiden, forteller Kjelgum. Det har ført til økt påkjenning på det gamle anlegget og et større behov for utbedringer.

Det viser også rapporten fra Forsvarsmateiell:

«Anlegget har for liten kapasitet til å oppfylle brukerbehovene, profesjonalitet og forsvarssjefens intensjon for MTA (militært treningsanlegg, journ. anm.). Landkapasiteter anbefaler en oppgradering av materiellpark, midlertidig løsning for forbedringer og planlegging av ny EBA (eiendom, bygg, anlegg) for å møte dagens og fremtidens behov for SMTA», heter det i rapporten.

I rapporten ble det blant annet vist til at SMTA og treningsbygget fra 1995 har:

• For lav innetemperatur i hallen (Ned til 10 grader celsius)

• For dårlig ventilasjonsanlegg, samt sopp og setningsskader i bygget
  
• Lite og lav kvalitet på treningsapparatene.

I tillegg ble det pekt på at antall ansatte og personell som fulgte opp SMTA ikke var tilstrekkelig.

«I en leir på størrelse 1250-1500 personer anbefales 6-7 idrettsbefal, 12-14 idrettsoldater og 2 kontorlærlinger. Ved SMTA finnes 1 idrettsbefal (drift, EBA, rutiner) 1 idrettsbefal (faglig utvikling og materiell) og 4 idrettssoldater. Ressursgapet er betydelig for SMTA», konkluderes det i rapporten.

Les også: Flere stillingshjemler på nyåret

HANDLER OM FORSVARSEVNE

Selv om det er mye som må forbedres, er Sessvollmoen på vei til å tilby et bedre treningstilbud for ansatte og vernepliktige ved garnisonen. Det er igangsatt et arbeid med
garderober, nytt gulvdekke, nytt ventilasjonssystem, og det militære treningsanlegget skal forhåpentligvis få en mesanin, en halv ny etasje, for å få større kapasitet.

– For 350-500 millioner kroner kunne vi gjort svært mye, vi kunne tilbudt de ansatte i Forsvaret et mye bedre og ikke minst et skikkelig profesjonelt anlegg og tilbud. Det gir økt kampkraft. Å tilby et godt treningstilbud handler i bunn og grunn om forsvarsevne. Jeg håper vi på SMTA kan være med å gi avdelingen på Sessvollmoen profesjonell støtte i arbeidet med å opprettholde og vedlikeholde kampkraften.

Kjelgum forteller at grunnen til at han velger å si i fra om det han mener er kritikkverdige forhold, er todelt.

For det første har Militær idrett og trening blitt nedprioritert over en rekke år. Konsekvensen er dårligere bygningsmasse, trangere økonomisk handlingsrom og færre som jobber med fagfeltet.

For det andre; Kjelgum er bekymret for tendensen der han erfarer at soldater i førstegangstjeneste og ansatte i Forsvaret gjør det dårligere på fysiske tester. Han viser
til at det hvert år hentes ut data for å ha kontroll på om ansatte og vernepliktige består fysisk krav i henhold til stilling.

De to siste årene har pilene pekt ned med tanke på en nedadgående fysisk form ved Sessvollmoen. Det som imidlertid har økt, er belastningsskader blant rekrutter og vernepliktige.

Det kan gi utslag i svekket stridsevne, forteller Kjelgum.

IKKE KOMPETENT NOK

– Vernepliktige og ansatte trenes i dag av personell som ikke har kompetanse eller riktig utsjekk. Ville man akseptert at hvem som helst gir opplæring, utdanning eller trening på krigsskolene våre? Man ville heller aldri sluppet til hvem som helst uten utdanning eller opplæring på skytebanen.

– Men det gjør man når det kommer til vårt fagfelt, sier Kjelgum
Idrettsbefalet mener imidlertid det er mulig å snu trenden ved at de større grad utdannes flere innenfor idretts- og treningsfaget, samt at de militære treningsanleggene rustes opp.

Da bør Forsvaret se vestover – til Bergen, ifølge Kjelgum.

– Fagfeltet militær idrett og trening har blitt underfinansiert og oversett over en rekke år. Det begynner vi å merke konsekvensene av. Det er uttalt at personellet er Forsvarets viktigste ressurs, så hvorfor bruker ikke Forsvaret mer på nettopp Forsvarets viktigste ressurs? Jeg håper det er mulig å løfte ambisjonsnivået fra det vi har, og strekke oss etter der de virkelig har fått det til, som på Haakonsvern, sier Kjelgum.

«TRAIN AS YOU FIGHT»

En av dem som var sentrale i å realisere planene ved Sjøforsvarets base i Bergen, var orlogskaptein og idrettsinspektør i Sjøforsvaret André Ringdal.

– Det var en lang prosess som strekker seg mange år tilbake i tid, men i bunn og grunn handlet det om at anlegget ikke holdt en god nok standard – hverken byggteknisk eller med tanke på treningstilbudet som var på basen, forteller Ringdal:

– Ved et tilfelle hadde vi en besetning fra en amerikansk ubåt på besøk på Haakonsvern som ønsket å trene styrke. De snudde i døra og valgte å trene om bord ubåten i stedet. Det forteller jo litt om hvordan de oppfattet treningsmulighetene da, sier Ringdal.

I Sjøforsvarets beskrivelse av anlegget på Haakonsvern, som ble ferdigstilt i 2011, heter det blant annet:

«MTA er ikke et tradisjonelt idrettsanlegg, men et militært treningsanlegg som er basert på prinsippet «Train as you fight». På MTA skal Sjøforsvarets personell kunne trene og øve realistisk og sikkert på ferdigheter som kreves i militære situasjoner.»

Det hadde en kostnadsramme på 350 millioner kroner.

– Det er klart det var mye penger da, men jeg mener det var verdt det. Det er mye sant i utsagnet «Først former vi våre anlegg, så former anleggene oss» og her på Haakonsvern er det rundt 4000 som har arbeidsplassen sin. Haakonsvern er Forsvaret i miniatyr. Dette er ikke bare noe de ansatte nyter godt av, det gjør Forsvaret òg, sier Ringdal.

MÅ PRIORITERES HØYERE

Idrettsinspektøren for Sjøforsvaret som har blitt tildelt Sjøforsvarets fortjentsmedalje fordi han «løftet fagfeltet til et nivå som er lagt merke til langt utenfor egen forsvarsgren », mener i likhet med Kjelgum at fagfeltet har blitt nedprioritert over flere år.

Nå er det kanskje muligheter for å snu trenden, sier Ringdal.

– Vi har bygget ned kompetansen knyttet til militær trening og idrett i lang tid. Tidligere på 2000-tallet hadde vi rundt 150 idrettsoffiserer i Forsvaret. I dag er det rundt 40-50 som jobber med fagfeltet i Forsvaret.

– Nå som vi står overfor en langsiktig satsing på Forsvaret gjennom langtidsplanen, mener jeg at det bør være mulig å styrke satsingen på militær idrett- og trening. Kanskje det er rom for å bruke én milliard for å styrke kompetansen og heve standarden på treningsanleggene i Forsvaret, sier Ringdal.

– Hvis vi ikke finner rom til det nå, når skal vi da få det til?, spør Ringdal retorisk.

SVØMMEANLEGG OG NÆRKAMP

På Sessvollmoen er det et titalls soldater som har fysisk aktivitet. De løper, tar burpees og strekker ut. Kjelgum viser fram leiren og forteller om mulighetene for et langt bedre treningstilbud for de som jobber eller besøker garnisonen.

I tillegg til selve idrettsbygget fra 1995 som trenger et ansiktsløft, er det det store muligheter for å utvikle SMTA videre, sier Kjelgum.

Det må bli anledning til å trene nærkamp i egnede lokaler, det må kjøpes inn mer utstyr og materiell som vedlikeholdes – og kanskje det også er rom for et militært svømmeanlegg, håper Kjelgum.

– For at dette skal bli et godt tilbud for vernepliktige og ansatte i Forsvaret, må vi utvide kapasiteten. Vi må ha bedre mer og bedre materiell og utstyr – og utvikle EBA.

Det er helt nødvendig for å skape treningsglede og en mer profesjonell holdning til fagfeltet militær idrett og trening.

– Da kan vi ivareta personellet på en langt bedre måte enn i dag, sier Kjelgum.