I et av klasserommene ved Krigsskolen på Linderud sitter Johannes Kinn (21) og Angelina Scandellari (22). De er vendt mot hverandre, mens en mentor og to andre kadetter noterer, tilbaketrukket fra veileder og veisøker.
Scandellari forteller om det som er vanskelig å snakke om; om en oppvokst der hun har opplevd å bli mobbet og utestengt. Da Sandnes-jenta gikk på ungdomsskolen var det til tider tungt.
Problemene ble heller ikke bedre da hun senere bodde hos en vertsfamilie i Spania. Hun ble alibiet for alt som gikk galt, og måtte tåle å stå til ansvar for ting hun ikke var skyld i, forteller hun.
Det er opplevelser kadetten bærer med seg.
Selv om livet er mye lysere nå, og Scandellari er stolt av hun kjempet seg til en skoleplass ved Linderud, er hun bekymret for hvordan hun vil håndtere det å være leder i Forsvaret. Opplevelsene fra tidligere har satt spor som også påvirker hvordan hun handler og tenker, sier Scandellari.
Å SETTE GRENSER
– Jeg synes det er vanskelig å sette grenser for meg selv og jeg synes det er vanskelig å stå opp for meg selv. Det tror jeg kan føre til utfordringer når jeg skal bli troppssjef. Jeg finner meg kanskje i litt for mye – mer enn det jeg egentlig bør. Jeg tenker ofte, for å unngå en diskusjon eller en krangel at: «Det går nok fint» -.
– Men det går jo ikke alltid fint, sier Scandellari. Johannes Kinn ser på Scandellari, skriver i en notatbok og stiller spørsmål.
– Hva er det du gjør for å skifte tankegang?
– Å se på meg selv med litt større verdi, at jeg fortjener bedre. Jeg har vært ett år i Forsvaret tidligere og da sto jeg opp for de rundt meg.
– Jeg scoret kjempehøyt på empati under FOS (Forsvarets opptak og seleksjon). For min del handler det om å få mer empati for meg selv. Griner andre, så griner jeg også, sier Scandellari.
- Veilederkurset er et femdagers kurs for kadetter og VBU1-elever ved Krigsskolen, designet for å utvikle lederkompetanse gjennom praktisk trening i veiledningssamtaler.
- Deltagerne veksler mellom forelesninger og praktiske øvelser i mindre grupper, der temaene i forelesningene og øvelsene henger sammen.
- Deltagerne rullerer på rollene som veileder, veisøker og observatør, noe som gir dem nyttig erfaring med ulike sider av veiledningsprosessen.
- Veisøkerne har forberedt ekte veiledningsgrunnlag fra egen livssituasjon, slik at veilederne får anledning til å trene så realistisk som mulig.
- Kurset er utarbeidet av førstelektor Torill Holth.
Kilde: Forsvaret
FORSTÅELSE FOR LEDERSKAPET
På Krigsskolen på Linderud er hele førsteårskullet på cirka 130 kadetter samlet i en forelesningssal. De er halvveis på nest siste dag av Veilederkurset som er et ukes langt øvelses- og scenariobasert kurs for førsteårskadettene ved Krigsskolen.
De får en lite pause som veileder og veisøker for å dele erfaringer om hva som fungerer, og hva oppleves som utfordrende.
Samtalene mellom veisøker og veileder skal ta utgangspunkt i reelle problemstillinger kadettene opplever, forteller Martin Jensen (32).
Da er læringsutbyttet større, fortsetter Jensen som er én av to hovedansvarlige for Veilederkurset.
– Tilbakemeldingene fra kadettene er veldig gode og kurset oppleves som et positivt tilskudd i utdanningsløpet til kadettene. I tillegg til at de gjennomfører utdanning med taktikk og øvelser ute i
skogen, så skal de også få en forståelse av lederskap og hvordan de kan bygge opp de menneskene de skal lede.
– Det tror jeg dette kurset kan bidra til, forklarer Jensen.
I løpet av kurset er flere titalls lærere, instruktører og veiledere involvert i kurset. Kurset varer bare én uke, men det er svært intensivt og oppleves som krevende for kadettene, forteller Jensen.
– De blir veldig slitne. Noen av samtalene kan være hverdagslige trivialiteter, men andre samtaler kan være med dyptpløyende og alvorlige. Vårt ønske er likevel at kadettene som veileder og veisøker, klarer å mobilere krefter og oppmerksomhet for å være til stede i samtalen, sier Jensen.
VANSKELIGE SPØRSMÅL
Tilbake i klasserommet møter Johannes Kinn blikket til Angelina Scandellari. Veileder veksler på å notere og å holde øyekontakt med veisøker Scandellari.
– Hvorfor verdsetter du andre sin mening om deg selv høyere enn dine egne meninger?, spør Kinn.
– Det synes jeg er vanskelig å svare på, sier 22-åringen før hun følger opp.
– Det jeg mener selv er jo det som betyr mest. Jeg skal gjøre mitt ytterste for å være en god person, men man kan ikke blidgjøre alle.
– Føler du at vi kommer noen vei med samtalen, eller ramser vi opp ting du allerede er klar over?, spør Kinn.
– De mest konkrete tiltaket jeg ser vil hjelpe er at jeg i større grad sier i fra. Det kan være ubehagelig og føre til diskusjoner, men det må jeg bare håndtere. Etter jeg kom inn på Krigsskolen har jeg fått en «boost» i selvtilliten og jeg føler at jeg er omgitt av folk som vil meg vel.
– Slik var det ikke tidligere, sier Scandellari.
Scandellari forteller at hun har møtt på flere utfordringer i løpet av ungdomstiden. Hun er synlig lettet når
samtalen er over.
«Jeg scoret kjempehøyt på empati under FOS. For min del handler det om å få mer empati for meg selv. Griner andre, så griner jeg også (Scandellari, kadett).»
-
TILBAKEMELDINGER FRA KADETTER
22-åringen fra Sandnes virker lettet over at samtalen er ved veis ende.
Det samme virker Johannes Kinn som er i situasjon som virker ukjent for ham.
Scandellari har åpnet seg om temaer det er vanskelig å ta opp. Og hun følte seg lyttet til.
Det er imidlertid ikke hun som er i fokus. Det er veileder Johannes Kinn.
– Det er litt for militært språk. Du er flink til å speile kroppsspråket. Men jeg savner litt at du kommer fram i samtalen. Ikke vær så militær, vær litt mer Johannes, oppfordrer medkadett Sebastian Hansen (22).
ULIKE BEHOV
– Det å si «Jeg forstår» kan være farlig hvis du ikke forstår. Det skal litt til å skjønne hvordan andre har det. Men du kan jo si «nå forstår jeg litt mer hvorfor du reagerer slik du gjør», sier Martin Jensen.
Han forteller at en veiledningssamtale har til hensikt å gi de framtidige offiserene «verktøy» til å håndtere utfordringer de kan stå overfor.
– Møt menneskene der de er, forsøk å finne ut av hvilke behov de har og gjør de i stand til å ta tak i egne utfordringer. Det er vel det viktigste dere bør ta med dere fra veiledekurset, sier Jensen til kadettene.
De skynder seg til lunsj i messa. Om én knapp time venter en ny runde med veiledersamtaler.
– Det skal litt til å skjønne hvordan andre har det. Men du kan jo si «nå forstår jeg litt mer hvorfor du reagerer slik du gjør», sier Martin Jensen, mens kadettene følger med i en forelesningssalene på Krigsskolen.
Tilbake i klasserommet er Sebastian Hansen (22) fra Fredrikstad veileder.
Overfor ham sitter en medkadett som tidligere på dagen var observatør, i likhet med Hansen. Rollene er byttet om. Hensikten er at alle i løpet av uka inntar rollen som veileder, veisøker og observatør.
Hansen stiller flere spørsmål. Hensikten er å få innsikt i hva veisøker føler er vanskelig ved Krigsskolen, og enda viktigere; hva kadetten kan gjøre for å endre situasjonen.
– Hva er det du kan gjøre for at folk kan oppfatte deg litt mer positiv?. Deler du noe med laget ditt om hvilke følelser du sitter med?, spør Hansen.
– Hva er din ønskesituasjon i laget, fortsetter Hansen?
FERDIG, MEN IKKE UTLÆRT
Det summer i gangene på Krigsskolen.
Kadettene er ferdig med nest siste dag av Veilederkurset.
Praten går høyt, og erfaringene fra kurset er utelukkende er positive, forteller flere kadetter til Offisersbladet. Kurset gir verktøy de kan benytte seg av, og det virker til å bidra til å skape bånd og større forståelse for hverandre.
Det er i tråd med Martin Jensens egne erfaringer og ønske for kurset.
– Tror du kadettene blir bedre ledere av
å gjennomføre Veilederkurset?
– Jeg håper det og jeg tror det, sier Jensen før han utdyper:
– Selv om de kanskje ikke har kompetansen eller forutsetningene for å løse alle de utfordinger de står overfor under kurset, bidrar det til en erkjennelse av de må håndtere slike situasjoner framover, sier Jensen.
– I løpet av en uke forstår de hverandre på en helt annen måte, enn det de gjorde på starten av uka. Vi håper at kadettene får erfare at vi alle er forskjellige, og at dette bidrar til at de blir mer empatiske ledere i framtiden.
PS! Denne artikkelen er også publisert i utgave 1 2025 av Offisersbladet.
Les også: Er det skadelig å ta liv? Ikke nødvendigvis, forteller Andreas Espetvedt Nordstrand i podkasten BFO Befaler.