Droner endrer ikke alt, det er ikke en fullstendig «gamechanger». Vi ser likevel at det har en stor betydning og at det kan endre utfallet i en strid, særlig hvis du kombinerer det med andre kapasiteter, sier Sebastian Langvad.
På Krigsskolen forteller major Langvad om en simulert krig mot russiske styrker for noen måneder siden. De norske styrkene var på vikende front, de ble «hamret» av russisk artilleri. Den norske styrken var satt opp som en del av en standardisert NATO-brigade, som Langvad peker på som utdatert.
Så snudde krigslykken.
– Vi la merke til at vi tapte klart de første spillene, til at det ble jevnere, før det til slutt ble klart at vi hadde overtaket. Hadde vi latt dette spillet gå i flere timer til er det sannsynlig at vi hadde løst oppdraget, sier kadett Harald Kristiansen (25).
Les også: Kystjegerkommandoen: Fra sparekniv til milliardsatsing
Nye taktiske konsepter
I et av klasserommene på Krigsskolen deler Langvad, og kadettene Kristiansen og Jesper Lyssand erfaringene fra et krigsspill de gjennomførte for noen måneder siden. Spillene som har blitt utført på Krigsskolen har bestått i simulerte konflikter, med alt fra 30 til 1000 soldater på hver side.
Langvad forteller at det å implementere droner og ulike sensorkapasiteter var uunnværlig for å komme på offensiven i spillet der digitale norske og russiske styrker sto mot hverandre.
– Fienden fikk ikke noe mer eller bedre teknologi ut over i spillet. De ble likevel flinkere til å bruke det de hadde. Blå side begynte med et teknologisk underskudd. Sakte, men sikkert la vi på strukturelementer som var mer teknologisk nytenkende, sier Langvad som leder prosjektet «6. divisjon 2035».
- Er et kadettdrevet prosjektgruppe som utforsker hvordan ny teknologi kan redusere behovet for personell ved å implementere teknologiske systemer
- Består av 17 kadetter ved Krigsskolen og mentorert av major Sebastian Langvad
- En av målsetningene i prosjektet er at Norge må utnytte frembrytende og disruptiv teknologi
Kilde: «6.Divisjon 2035 –Grasrotinnovasjon for økt kampkraft», via Stratagem
«Krigsspill er den billigste måten å feile på. Det er egentlig helt gratis for Hæren (Sebastian Langvad, major).»
-
Major Sebastian Langvad er mentor for prosjekt «6. divisjon 2023» ved Krigsskolen.
Justerer spillet
Det er et kadettdrevet innovasjonsprosjekt som skal utforske nye taktiske konsepter. Målsetningen er slik at en norsk hærstyrke skal kunne slå fra seg på slagmarken i en eventuell fremtidig konflikt.
– Hvordan klarer dere å simulere så tett opp mot virkeligheten som mulig? En innvending kan jo være at dette bare er et spill?
– Mens spillet pågikk deltok også en av utviklerne av simulatoren. Vi har endret på parameterne i spillet da vi så at enkelte UAV-er hadde helt urealistisk lang rekkevidde, sier Kristiansen.
Langvad, som også er hovedlærer ved Krigsskolen, peker på at spillet utviklet av Levato imiterer det som utspiller seg i virkeligheten. Alt av tekniske data for materiell, som for droner, mates inn i systemet for å skape mest mulig realisme.
– I kommersielle spill som simulerer krig ser vi at stridsfeltet utvikler seg slik at det ser ut som det gjør i Ukraina. Det blir et 20 kilometer langt tomrom mellom frontlinjene hvor det er for dødelig å bevege seg på grunn av sensorer (som droner), samt hurtig og presis ild, sier Langvad.
Gratis å feile
Han forteller at Krigsskolen samarbeider tett med Hærens våpenskole, arbeidet opp mot «Morgendagens hær» og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Erfaringene fra de simulerte krigsspillene blir formidlet videre oppover i systemet. Hva som skjer videre, er ikke opp til Krigsskolen å bestemme. Likevel kan de gi innsikt og grunnlag for å ta beslutninger, sier Langvad.
– Krigsspill er den billigste måten å feile på. Det er egentlig helt gratis for Hæren. Samtidig kan det vi finner ut gjennom spillene være grunnlag for å bruke millioner, eller titalls millioner kroner på felttester av droner før man får de inn i en operativ struktur. Selv om krigsspill alene ikke kan gi sikre nok svar til å investere milliarder av kroner i viss type drone, er det en komplementær metode til å triangulere funn.
Mer enn bare spill
Ifølge kadettene Lyssand og Kristiansen er satsingen på droner på Krigsskolen mer enn bare digital. De er på andre året i offisersutdanningen.
Det er få øvelser i felt som skjer uten at ulike dronekapasiteter er i spill. Simuleringene og skrivebordsøvelsene har størst effekt hvis det kobles til praktisk bruk av droner, mener kadettene.
– Jeg hadde føringsrolle som troppssjef under en øvelse nylig der vi måtte forsvare oss mot en angripende styrke med droner, forteller Jesper Lyssand (25).
– Vi hadde droner som vi brukte i planleggingsfasen til å fly over våre stillinger for å se hvilke tiltak vi hadde gjort med skjul og dekning ved våre stillinger for å unngå å bli oppdaget termisk (varmesignatur). Hun som fløy påpekte da: «Her ser vi to stykker. Det må vi fikse». Samtidig lå det åtte stykker der. Det endte jo med at de ikke fikk ledet ild mot oss, sier Lyssand før kadett Kristiansen fortsetter:
– Det er ikke alltid vi klarer å være usynlige. Det legger enda større vekt på hva vi behersker av enkeltmannsferdigheter. Nå er det ikke bare fienden foran du må skjule deg for, du må også skjule deg for fienden fra lufta.