Kystjegerkommandoen: Fra sparekniv til milliardsatsing

I Sørlia skyte-øvingsfelt utenfor Harstad går to skjeggete og tatoverte amerikanere bort til en drone. De plukker den opp og begynner å fortelle om egenskapene til dronen. De ønsker verken navn eller bilde på trykk siden de jobber i et selskap som har produsert og donert tusenvis av FPV (first person view)-droner til Ukraina.

Det de jobber med nå er sensitivt, forteller de. Det samme er bakgrunnen deres.

Tidligere var de soldater i de amerikanske spesialstyrkene.

– Du kan fly et sted mellom 10–30 droner i sverm. Den kan ha en nyttelast på opp til 4 kilo, og flytiden er fra 20-30 minutter. Det har også mulighet for automatisk å identifisere mål ved hjelp av en algoritme, sier en av amerikanerne.

Kunnskapen og erfaringene bruker de tidligere yrkessoldatene for å vise fram dronesystemer til Forsvaret.

De ønsker ikke å gå ut med hva slags dronesystem det er snakk om.

Medieoppslag kan oppfattes som fordelaktig behandling, og det kan være en snubletråd i anbudsprosesser som leder fram til en eventuell anskaffelse.

TESTES AV KYSTJEGERKOMMANDOEN

Mens snøen faller over skytefeltet, er det operatører fra Kystjegerkommandoen (KJK) og ansatte ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) som gjennomfører testingen.

Droneoperatører fra KJK står for flygingen av dronene som for anledningen er på lån til FFI.

Sjef for Kystjegerkommandoen kommandørkaptein, Frode Dragnes Nakken, forteller at avdelingen er en ettertraktet test- og utviklingsgrena for droner i Sjøforsvaret. Tester som i Sørlia skal gi et bedre kunnskapsgrunnlag for hvilke droner som kan være aktuelle for avdelingen.

Så blir det opp til Forsvarsmateriell å gjennomføre en eventuell anskaffelse.

Nå ser Kystjegerkommandoen også nærmere på «enveis angrepsdroner» som kan påføre en fiende tap, sier Nakken.

– Vi jobber for at KJK skal ha en tapspåførende effekt med bruk av droner, sier Nakken.

TUSENVIS AV DRONER

I skytefeltet på Sørlia høres lyden av fire rotorer idet FPV-dronen letter og begynner å stige til værs. Fra å ligne en hissig bisverm, blir det en lett summing som knapt er hørbar.

Snart er dronen bare en silhuett som kan skimtes i den gråhvite horisonten.

Så blir den borte.

For rundt et par tusen dollar per stykk, kan dronen påføre en fiende betydelige tap enten i form av materielle eller menneskelig skader, forteller amerikanerne som er på besøk.

Den kan krasje inn i fiendtlige droner for å uskadeliggjøre dem, og dronen kan bære eksplosiver som den slipper mot mål på bakken.

– Vi ser på disse dronene som ammunisjon, og vi produserer tusenvis av dem i en rekke forskjellige land, forklarer den tidligere spesialsoldaten.

Han viser til at dronen kan gjøre skade for betydelig større summer enn det koster å produsere dem. Slagmarken i Ukraina er et tydelig eksempel for hvorfor kvantitet, og rimelige dronesystemer er viktig.

Da er det er mulig å «ta risiko» og tape droner uten at det koster hundretusenvis av kroner.

DRONEVETERAN I FORSVARET

Det ser også Kystjegerkommandoen verdien av. Det handler om muligheten til å kjøpe inn systemer som ikke koster skjorta, få mengder av det, og tillate seg å operere dem tilnærmet slik de blir brukt i krig

– Jeg tror det er viktig at vi prøver og feiler, og prøver igjen. Det er feil å kjøpe inn mange droner som er gode i dag, men som kanskje ikke er det om noen år. Og kvantitet betyr noe. Det betyr at vi må få opp antallet droner vi har tilgjengelig for å gjøre det vanskeligere for våre motstandere, sier hovedinstruktør for droner i Kystjegerkommandoen.

Mannen i 30-årene Offisersbladet møter på et kontor på Trondenes, var første dronepilot i KJK. Han har også flydd droner for Forsvaret i Afghanistan. Nå har han en sentral rolle i å utvikle avdelingen til en slagkraftig arena for bruk og utvikling av droner.

Kystjegerkommandoen har blikket mot mindre og mellomstore droner som kan tas med av operatører til sjøs eller på land, droner som kan overvåke og drive etterretning, men også «effektordroner» som kan ramme mål på land og til sjøen, forteller han.

– Det hjelper ikke bare å se fienden. Vi må kunne angripe og påføre dem tap.

FOR REGELSTYRTE

Kystjegerkommandoen undersøker og tester overflatesystemer på sjøen som har lignende effekt som Hellfire-missilene og utskytningssystemene som ble donert til Ukraina i 2022.

Det er behov for en rekke systemer, og regelverket som KJK må føye seg etter, i likhet med andre som flyr droner, må tilpasses en ny virkelighet, mener han:

– Som følge av krigen i Ukraina handler det meste om droner om dagen, og utviklingen går ekstremt fort. Jeg mener vi i mye større grad må bli flinkere til å bygge droner selv og anskaffe systemer vi kan gjøre egne tilpasninger til.

– Og vi må fly de som ukrainere. Per nå er vi for regelstyrte og det hindrer oss i å operere og øve med dronene slik vi ønsker. Vi har som mål å være klar til strid i en enhver tid, og ikke bare om noen år. I dronedomenet mener jeg at vi ikke er der ennå.

VIL FINNE LØSNINGER

I ledelsesbygget til Kystjegerkommandoen, sitter kommandørkaptein Frode Dragnes Nakken (43).

– Som operatør vil man alltid være utålmodig, og det ønsker vi at de skal være, sier Nakken

Han sier at han forståelse for frustrasjonen ved regelverk oppleves som et hinder for å trene med droner slik de brukes i krig.

Men begrensningene er der av en grunn, sier Nakken.

– Det Luftforsvaret er bekymret for ved bruk av droner er luft- og bakkerisiko. Det må vi ta på alvor.

Han viser til at det Luftforsvaret som forvalter fagmyndigheten og utvikling regelverk for bruk av droner i Forsvaret.

– Det er et regelverk vi må forholde oss til. Ved god dialog får vi til ganske mye og Luftforsvaret er løsningsorienterte. Trolig står vi overfor et paradigmeskifte for bruken av luftrommet, hvor man må legge begrensninger på hvor bemannet luftfart kan operere for å åpne opp mer for droner i større områder. Dette er ikke noe som ikke kan gjøres i

fredstid, men jeg tror det er dit vi må bevege oss når vi snakker om krig, sier Nakken.

MILLIARDER TIL KJK

Kommandørkaptein Nakken har hatt sjefsrollen i KJK siden sommeren 2024. For få år siden ville de tre milliarder kronene som skal sluses inn i Kystjegerkommandoen i tråd med det stortingsvedtatte prosjektet P6380 (se faktaboks), vært en drøm.

Senest i 2016 sto avdelingen overfor en nedleggelse.

Ifølge Nakken er de allerede i gang med å realisere prosjektet som innebærer at KJK kommet langt som en test- og utviklingsarena for droner. Å koble industrien tett opp mot Forsvaret, og de operative miljøene slik som dronedemonstrasjonen på Sørlia viser, er viktig for utvikling og innovasjon, forteller Nakken

Likevel er det rom for forbedring.

Sjefen for Kystjegerkommandoen skulle gjerne sett at det gikk enda hurtigere, fra behov og ønsker blir identifisert, til de får materiellet de ønsker seg.

– Byråkratiske prosesser hvor vi er redde for å gjøre feil, er ikke rigget for å håndtere en krevende sikkerhetspolitisk situasjon. Vi trenger økt hastighet fra ide til leveranse, og det et bør legges til rette for tettere dialog mellom industri og de operative miljøene for å lukke de operative gapene vi står overfor, sier Nakken.

SKAL PÅFØRE TAP

Han viser til at KJK skal bidra til situasjonsforståelse i det maritime domene, i fred krise og krig. De skal levere måldata til langtrekkende presisjonsvåpen, og bidra til Sjøforsvarets evne til å borde fartøy.

Nå har de flere offensive kapasiteter som en del av ønskeliste. Det er nødvendig når vi ser utviklingen i verden og på slagmarken, forteller Nakken.

– Litt av arven til Kystjegerkommandoen fra tiden med Kystartilleriet, er at vi hadde lett missilbatteri (LMB) i form av Hellfire. Det ble donert til Ukraina. Nå har vi sett en rivende utvikling innenfor droner, og i prosjektet legger også opp til at vi midler til droner for å påføre tap.

– Dere skal få en litt større knyttneve, og det kan komme i form av droner?

– Vi ser droner i tre spor. Interceptor – som et antidronesystem for å uskadeliggjøre droner. Det andre er ISR (Intelligence, surveillance, reconnaissance). Det tredje er som en enveis angrepsdrone, som en effektor mot mål i maritime interessedomenet.

– Det utforsker og tester vi nå, sier Nakken.

– HOLD LITT AVSTAND

I Sørlia skyte- og øvingsfelt nærmer demonstrasjonen seg sitt klimaks. FPV-dronen sirkler og flyr i retning en konteiner der operatører i KJK sitter bak spakene. De forteller om hvilke trusler og muligheter innføringen av droner på stridsfeltet betyr.

Det kan begrense risiko for egne operatører, og det kan påføre fienden tap. Det kan også innebære en betydelig større fare hvis en fiende besitter de samme kapasitetene. Å holde seg skjult for fienden blir vanskelig.

Utenfor i vinterværet står ansatte fra Forsvaret, FFI og de to tidligere amerikanske spesialsoldatene. Først slippes en dummie-granat fra rundt 50 meters høyde, så faller den neste. Granatene bommer med noen meter på en rød sirkel som er tegnet i snøen.

– Det ville likevel skapt ødeleggelse i målområdet, konkluderer amerikanerne.

En litt lettere drone begynner å sirkle i området. Så øker den hastigheten, summingen blir stadig høyere.

«Paff»!

To flytteesker i papp flyr i været og blir maltraktert. Summingen opphører, og det begynner å sive røyk fra snøen.

Dronen har gjort jobben, og «tatt ut» målet ved hjelp av kinetisk kraft.

– Hold litt avstand! Jeg tror ikke det er særlig sunt å puste inn denne røyken, sier en av de amerikanske soldatene idet han fjerner det ødelagte batteriet fra dronen.

IKKE NOK FOLK

Tilbake på sjefens kontor på Trondenes forteller Nakken om satsing på materiell, bygg og droner. Han er tydelig på at de forestående milliardinvesteringene også innebærer et behov for flere ansatte.

– Er det noe jeg skulle ønske meg så er det flere årsverk enn det vi har i dag. Vi er Sjøforsvarets øyne og ører ved kysten og kystnære strøk, og selv med den store satsingen vi har i dag og årene framover, er vi for få ansatte.

– I dag har vi flere oppgaver enn vi har folk, sier kommandørkaptein som viser til at det bare er i overkant av 100 årsverk i avdelingen

Ved å satse enda mer på mellomstore droner, er det også behov for en annen type kompetanse enn det de besitter i dag, sier Nakken.

– Det å operere en drone er en enkeltmannsferdighet som man må mestre. Vi har fartøysoperatører og kystjegere som er dronepiloter. Nå som vi er i prosess med å anskaffe litt større droner som har lengre rekkevidde og en annen måte å operere på, tror vi at det er behov for en annen type personell enn de vi rekrutterer inn som kystjegere og fartøysoperatører, sier Nakken.

– Hva er det som kjennetegner de som er kystjegere eller fartøysoperatører?

– Det handler om å at de har en lyst til å løse oppdrag, samhold, at de er pragmatiske og positive. Det er et privilegium å være sjef for KJK. Av og til er jeg nødt til å holde dem litt igjen. Det er mye bedre enn å «pushe» folk.

– Jeg tror ikke nødvendigvis det er slik alle steder i Forsvaret.

PS! Denne artikkelen er også publisert i utgave 1 2026 av Offisersbladet