Noen ganger kolliderer prinsipper med virkeligheten i det komplekse landskapet av forhandlinger. Dette er en slik tid. Etter fem år med forsøk på å finne en løsning for alderspensjon for dem med særaldersgrense, så vi oss tvunget til å ta dissens på avtalen som er fremforhandlet mellom hovedsammenslutningene.

Årsak? Krav som vi ikke kan tillate oss å inngå kompromiss med.

Bakgrunn

Det er fem år siden 2018-avtalen om ny offentlig tjenestepensjon utsatte spørsmålet om alderspensjon for dem som har særaldersgrense. Siden da har partene dratt i ulike retninger. Etter flere forgjeves forsøk på å enes om en ny ordning har våre forhandlinger ført til en stillstand. I mai i år ble forhandlingene gjenopptatt, med en målsetning om enighet innen 1. juli. Dessverre ble denne fristen ikke innfridd, og partene måtte sette seg ved forhandlingsbordet på nytt.

Hvem er partene

På den ene siden står UNIO, LO og YS, mens Regjeringen ved Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) står på den andre siden. Standpunktene til YS - Hovedorganisasjonen til blant annet BFO, har som oftest funnet et felles fotfeste. Inntil nå. Leder BFO berømmer imidlertid innsatsen til forhandlingsutvalget i YS og understreker at de har gjort det som er mulig, dessverre er dette ikke nok i forhold til våre krav.

BFO kan ikke stille seg bak den nye avtalen

Vi har strukket oss langt, og nå har det kommet til et punkt hvor vi ikke kan strekke oss lenger i pensjonsforhandlingene. Våre krav er endelige og kan ikke rokkes ved. Forhandlinger dreier seg i stor grad om å finne kompromisser, men det finnes områder hvor kompromisser ikke kan tolereres. Med tanke på medlemmene og øvrig personell i Forsvaret kan BFO ikke godta avtalen.

Dag Stutlien, nyvalgt leder av BFO, er klar i sin tale:

Det er spesielt fem krav vi må få en løsning på;

• Sikringsregel for bortfall av 85-års regelen: BFO har lenge forberedt seg på tapet av 85-års regelen. Vi har vært tydelig på at vi må ha en lang overgangsperiode for å sikre forutsigbarhet for dem som i lang tid har stolt på denne muligheten til å gå av ved en bestemt alder. Spesielt for dem med kort tid igjen til særaldersgrensen.
• Særalderspåslag: For å sikre at våre medlemmer opprettholder en pensjon de kan leve av etter de fyller 67 år må det være et særalderspåslag som er stort nok til at pensjonsopptjeningen fra 60 til 67 er tilstrekkelig. Overgangsregel som sikrer at man ikke taper på nedgang i lønn, som følge av overgang fra en pensjonsordning (brutto-ordningen) til en ny pensjonsordning (påslagsordningen) må ivaretas.
• Sikre en pensjonsmessig uttelling for militært ansatte som må slutte ved fylte 35 år.
• Avkortning av pensjon: I dag kan pensjonerte forsvarsmedlemmer arbeide sivilt og samtidig motta pensjon, et insentiv som ikke bare gir økonomisk trygghet, men oppmuntrer også videre til deltakelse i arbeidslivet etter et militært yrkesliv. Denne ordningen blir vesentlig forringet for de som er født i 1970 og senere. Denne må bedres som følge av plikten til å gå av på 60 år.
• Plikt til å gå av på særaldersgrensen: Militært personell er den eneste yrkesgruppen i offentlig sektor som plikter å gå av med pensjon ved særaldersgrensen på 60 år. Det setter militært personell i en helt spesiell situasjon. Våre medlemmer har ikke mulighet til å motvirke konsekvensene ved å stå lengre i stilling.
  

Vi hever stemmen for våre medlemmers interesser

I en ideell verden ville alle parter gå bort fra forhandlingsbordet som vinnere. Men noen ganger er realiteten en annen. BFO er nødt til å stå opp for medlemmenes interesser, og det betyr å avvise det kompromisset YS har akseptert.

Forslaget til ny avtale om særalderpensjon står altfor langt unna BFOs prinsipper innenfor pensjon. Avtalen har store konsekvenser for tusenvis av våre medlemmer.

Med støtte fra Hovedstyret i BFO gjør Stutlien det klart hvorfor BFO ikke kan godta den nye pensjonsavtalen:

• Medlemmenes skuffelse:

-Dette handler om folks pensjon. Dette handler om de som har viet sine yrkesliv til Forsvaret. Å akseptere resultatet av disse forhandlingene ville vært en skuffelse for tusenvis av medlemmer.

• Beholderperspektiv og rekruttering:

-Med de utfordringene vi står ovenfor på personellsiden, vil det å akseptere kompromisset kunne føre til en økning av personell som slutter og ikke minst gjøre rekruttering av nytt personell enda vanskeligere.

I en tid hvor prinsipper og virkelighet konfronterer hverandre, har BFO tatt en modig beslutning. Vi står opp for våre ufravikelige krav, for våre medlemmer og for fremtiden til Forsvaret. Dette er ikke bare en pensjonsforhandling – det er en kamp for våre prinsipper og vårt fellesskap.

BFO vil komme tilbake med mer om konsekvensene rundt avtalen som nå er inngått.

Se avtalen her

BFO Pressemelding om dissens på inngåelse av avtalen