Forsvarsbusjettet: – For liten økning i årsverk

Tekst: Øyvind Førland Olsen, Kommunikasjonsrådgiver / BFO

Regjeringen foreslår et forsvarsbudsjett på 75,8 milliarder kroner for 2023.

Det utgjør en økning på 6,8 milliarder kroner sammenliknet med saldert budsjett 2022.

Det er en økning på 9,8 prosent. «Justert for kompensasjoner, tekniske endringer og inntektsøkninger øker regjeringen forsvarsbudsjettet med 7,8 prosent, om lag 4,5 milliarder kroner, sammenliknet med saldert budsjett 2022», skriver regjeringen.

For 2022 er forsvarsbudsjettet på 69 milliarder kroner.

Satser på personell

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) trekker fram at økningen i forsvarsbudsjettet, skjer i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon med krigen i Ukraina.

Han viser til at regjeringen vil styrke tilstedeværelse i nordområdene, og evnen til å motta og koordinere innsatsen fra allierte.

En styrking av personellet er også prioritert, uttaler Gram.

– Personellet er Forsvarets viktigste ressurs, og de ansatte i Forsvaret skal ha gode arbeids- og boforhold. Regjeringen vil derfor øke antall ansatte, forsere personellopptrappingen og øke inntaket på Forsvarets skoler, sier Gram i en pressemelding.

BFO: – For lite

Leder i Befalets fellesorganisasjon (BFO) Jens B. Jahren sier at det er positivt at regjeringen styrker bemanningen i Forsvaret.

Det er imidlertid ikke nok med tanke på den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen, og Forsvarets største utfordring: For få ansatte som blant annet fører til svekket forsvarsevne.

– Det er for liten økning på antall årsverk. Regjeringen fortsetter å effektivisere utdanningen særlig innen fag- og funksjonsutdanning etter mønster av utdanningsreformen. Det er helt feil medisin, sier Jahren.

BFO-lederen viser også til at større inntak ved Forsvarets høgskole (FHS), må følges av satsing på infrastruktur og flere ansatte ved Forsvarets skoler.

– En økning på 83 elevplasser ved FHS uten tiltak med flere årsverk eller EBA (eiendom, bygg og anlegg) er vanskelig å forstå. Det er allerede fullt og for lav kapasitet slik situasjon er nå, sier Jahren.

Jahren viser til at den forslaget om bedre bo- og arbeidsforholdene i Forsvaret ikke legger opp til en tilfredsstillende forbedring av dagens situasjon.

Beholde ansatte i Forsvaret

YS-leder Erik Kollerud etterlyser også en forpliktende satsing på personell:

– I den sikkerhetspolitiske situasjonen vi er inne i er det helt nødvendig å øke bevilgningene til Forsvaret, men vi må heller ikke se oss blinde på kroner og øre. Det er ikke bare mengden av utstyr som teller. Det er faktisk mennesker som skal bruke utstyret og gjøre jobben.

– Å utdanne og beholde gode soldater og offiserer som får trent er den største utfordringen for Forsvaret, og noe regjeringen virkelig må ta tak i, sier han.

Nestleder i BFO Rune Rudberg peker på at han ønsker sterkere signaler fra regjeringen knyttet til ivaretakelse av ansatte i Forsvaret.

– Her burde det for eksempel vært klare signaler om en pensjon som ellers i samfunnet, der pensjonsopptjening på variable tillegg kommer på plass for ikke å miste ytterligere kompetanse, sier Rudberg til Forsvarets forum.

Dette er forslagene

Regjeringen foreslår blant annet:

• øke bemanningen med nesten 200 årsverk i Forsvaret
• Hæren får totalt 64 årsverk i 2023. Personelløkningen skal prioriteres til Finnmark landforsvar og Brigade Nord
• øremerke 100 millioner kroner til å bedre bo- og arbeidsforholdene for personell
• øke antallet soldater i Heimevernet med 500 – fra 37 000 til 37 500 i områdestrukturen
• øke utdanningskvotene med totalt 83 studieplasser på Forsvarets skoler