Personellet er en ressurs og risikofaktor

Tekst: Jon Vestli, kompetanseutvikler i BFO (Foto: Forsvaret)

BFO har de siste ukene forsøkt å sette søkelyset på personellet som en risikofaktor for Forsvarets evne til å løse sine oppgaver.

Uten hell.

Hva er – for oss, den åpenbare koblingen mellom menneskene i Forsvaret og risikoen for å ikke kunne løse oppgavene, og som Forsvaret tilsynelatende IKKE ser?

Forsvaret mangler kompetanse

For BFO er de ansatte den aller viktigste ressursen for Forsvaret. Der andre bruker dette i festtaler og debatter, jobber vi hver dag for å fremme løsninger der Forsvaret skal ivareta sine ansatte, motivere de og legge til rette for anstendige arbeidsvilkår slik at de «blir med» som ansatt frem mot pensjonsalder.

Dersom ståtiden øker litt for de fleste, vil det bidra til å redusere risikoen for at Forsvaret mangler kompetanse i fremtiden.

Og i en ideell verden kunne man faktisk skapt bedre utvikling i avdelingene fordi man slipper å gjenskape ferdigheter og samhandling.

På lik linje

BFO har fremmet overfor Forsvarsstaben (FST) at det kunne være smart å betrakte kompetanse og personellet som en risikofaktor på lik linje med de andre faktorene som blir gjenstand for risikoanalyser. Grunnen til dette ligger i det faktum at den enkelte avdeling – operativ, utdanning eller stab, er helt avhengige av den ansattes kompetanse for å kunne levere på oppdragene.

Uten denne tilgangen vil alle bli degenererte – før eller siden.

Det er ikke slik at det viktige ligger i om stillingen er besatt i seg selv, det er kompetansen til den enkelte som har betydning for jobbutførelsen.

Kraftig underproduksjon

Vår forståelse for behovet er begrunnet i følgende:

• Årets opptak til flere utdanninger klarte IKKE å fylle alle kullene. Der det var fulle kull, hadde man ikke reserver – med ett unntak (de som vil vite hvilke, kan kontakte oss).
• Det er en KRAFTIG underproduksjon på alle utdanninger. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har sagt dette, DIF’ene har rapportert dette til FST som reelle behov, og vi har sagt dette i flere år, men det skjer ingenting.
  «Herlige ingenting» som Forsvaret selv bruker i markedsføringen uten at dette stemmer i denne sammenhengen.
• «Alle» vet at de unge slutter alt for tidlig, og nå vet også de samme at det er en kraftig pensjonsbølge som allerede har startet. En økonom ville ha beskrevet dette som «en perfekt storm» - en dobbelteffekt av negativ karakter som FST styrer rett inn i. Med åpne øyne.

Ser etter andre jobber

Det er allerede store mangler på kompetente ansatte innenfor flere bransjer, og dette brer om seg. Det er i dag løytnanter som fungerer i majorstillinger, og OR 5+ som fungerer i OR7-stillinger – uten at det finnes en plan for korrektive tiltak.

Dersom du spør de på 30+, er det svært mange som ser etter andre jobbmuligheter, noe som kommer i tillegg til de som slutter før fylte 25 år.

Likevel får man ikke tiltak som kan bidra til å endre tankegodset.

Slik kan vi fortsette – dessverre.

Vi har et problem

Det vi ikke forstår, er at Forsvaret selv ikke allerede har dette på blokka, men at det må komme fra BFO som et forslag. For oss – og faktisk flere politikere som vi møtte under Arendalsuka er det helt åpenbart at «slik kan vi ikke fortsette!».

Det første steget i å erkjenne at du har et problem, er å si at du har det. Når FST ikke engang erkjenner at dette er noe å vurdere, sier de samtidig at de ikke har en reell forståelse av sin egen organisasjon.

Litt slik som en alkoholikers manglende selvforståelse før hen må til tvungen behandling.

Dette er en redigert utgave av en tekst i Offisersbladet nr. 4 2022.