Joint Viking 2025 samlet tusenvis av norske og utenlandske soldater for å øve under norske vinterforhold i store deler av mars. Øvelsen har flere formål: Den skal teste Forsvarets evne til alliert mottak, det skal gi viktig innsikt og kunnskap til allierte soldater i å håndtere et utfordrende klima og landskap langt i nord.
Øvelsen bidrar også til at soldatferdighetene vedlikeholdes og styrkes fra lags- til bataljonsnivå.
Det blir utfordrende hvis Forsvarets økonomi strammes inn slik at øvelser blir nedprioritert i år.
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen er under pålegg om å effektivisere, «gevinstrealisere» og prioritere i 2025. Han har rett og slett fått politisk marsjordre om å spare.
Beslutningen fra forsvarssjefen er da at forsyningsberedskap får prioritet framfor øvelser.
Må styrke Forsvaret
Det skjer i en tid der den sikkerhetspolitiske situasjonen er bekymringsfull, og internasjonale relasjoner mellom vestlige land er satt under alvorlig press. Hva kan da være viktigere enn å styrke Forsvaret, bygge forsvarsevne, teste strukturen og øve mest og best mulig?
«Den sikkerhetspolitiske situasjonen rundt oss har blitt stadig mer krevende, med krig i Ukraina og forhøyet beredskapsnivå i Norge. Situasjonen gjør Forsvarets hovedoppgave enda viktigere – å forsvare Norge og norske verdier. For å løse denne krevende oppgaven, må Forsvaret trene og øve regelmessig».
Det skriver Forsvaret på sine egne nettsider om øvelse Joint Viking som går annenhvert år.
Jeg håper ikke forsvarsledelsen har glemt det.
«Hvis Forsvaret ikke får øvd strukturen og soldatene får testet egne grenser, kan det skape en usikkerhet om hvor forberedt Forsvaret er på en reel krise og/eller krig.»
-
Da Offisersbladet reiste nordover for å få et innblikk i øvelsen i Indre-Troms, møtte vi soldater i felt. Vi traff også på dem som er i leir. Enkelte har allerede erfart at sparekniven har ført til at de ble bak gjerdet framfor å delta i striden.
Les også: Kompanisjefen: – Det er dette vi liker å holde på med
Det skaper frustrasjon og bekymring, av flere årsaker.
Det ene handler om penger.
Mye av inntekten til soldater forutsetter at de er ute på øvelser. Et nedtrekk i øvelser betyr mye for den økonomiske tryggheten til ansatte som ofte har dårlig grunnlønn. Uten tillegg gjennom øvelser kan lønnsslippen være et sørgelig skue.
Færre og kortere øvelser kan også svekke motivasjonen.
Forsvarets ansatte synes ikke nødvendigvis det mest givende er å være i leir: De vil ut og øve, teste og finpusse ferdighetene sine – med sine medsoldater.
Den andre bekymringen i forbindelse med færre og kortere øvelser, handler om operativ evne.
Kan bli usikre
Hvis Forsvaret ikke får øvd strukturen og soldatene får testet egne grenser, kan det skape en usikkerhet om hvor forberedt Forsvaret er på en reel krise og/eller krig.
Kompetanse og ferdigheter er ferskvare, og det må finslipes under mest mulige virkelighetsnære omstendigheter. Da har vi også mulighet til å avdekke feil og kunnskapshull uten at det får mer alvorlige konsekvenser.
Regjeringen og Stortinget bør derfor ta den sikkerhetspolitiske situasjonen på alvor, finne midler så fort det lar seg gjøre for å forhindre at forsvarssjefen må velge mellom øvelser eller forsyningsberedskap.
Dette selvpålagte priorteringsdillemmaet forsvarssjefen står overfor, som følge av manglende politisk erkjennelse av den sikkerhetspolitiske situasjonen, burde vært unngått.
Men nå er vi der likevel.
Må gjøre begge deler
Selvsagt er Forsvaret nødt til å gjøre begge deler – styrke forsyningsberedskapen, og være ute i felt. Øvelse gjør mester, og øvelser som har blitt kansellert eller står som kandidater for sparekniven, bør vekkes til live.
Det må vi ta oss råd til. Alternativet kan bli enda mer kostbart.