Når stortingsrepresentantene Anna Molberg (H), Amalie Gunnulfsen (H) og Julie Brännström Nordtug (FrP) (alle på bildet) tar til orde for å endre forsvarsloven slik at personell sikres erstatning for skader oppstått i tjeneste, setter de ord på en realitet Forsvarets ansatte har levd med altfor lenge: Risikoen er pålagt – men tryggheten er ikke alltid til stede.
Dette er ikke en ny problemstilling. For BFO er det tvert imot en sak vi har jobbet systematisk med over flere år.
Et system som ikke treffer virkeligheten
I dag er yrkesskadeordningen bygget på en snever forståelse av hva som er en «arbeidsulykke». Resultatet er at skader som oppstår under helt nødvendige og pålagte aktiviteter – trening, øvelser og operativ tjeneste – i mange tilfeller ikke gir rett til erstatning.
Det betyr i praksis at soldater og ansatte kan bli stående alene med konsekvensene av skader de har fått mens de gjorde jobben sin. Flere medier har omtalt eksempler på slike saker det siste året.
Dette er ikke bare et juridisk problem. Det er et tillitsproblem.
Som BFO lenge har påpekt, er det en grunnleggende ubalanse i dagens system: Personell i Forsvaret kan ikke velge bort risiko. De er underlagt ordre, og trening og øving er en forutsetning for å kunne løse samfunnsoppdraget.
Likevel er ikke regelverket fullt ut tilpasset denne virkeligheten.
Når politikken begynner å ta dette på alvor
Det er derfor positivt – og nødvendig – at politikere nå i økende grad tar tak i dette.
Politikernes utspill føyer seg inn i en bredere utvikling der Stortinget behandler endringer i yrkesskaderegelverket, og der en samlet arbeids- og sosialkomité peker i retning av et mer rettferdig system.
Forslaget om å utvide arbeidsulykkesbegrepet er et viktig skritt. Når det legges større vekt på risikoen i arbeidet, snarere enn om hendelsen var «uventet», bringer vi regelverket nærmere den faktiske arbeidshverdagen i beredskapsyrker.
Samtidig er det bred politisk støtte til retningen videre. Høyre, Fremskrittspartiet og SV samler seg om behovet for et regelverk som både er mer treffsikkert og mer rettferdig.
Det er et styrket fundament for reell endring.
Men én viktig brikke mangler fortsatt
Selv om de generelle endringene i yrkesskaderegelverket er et stort fremskritt, løser de ikke hele utfordringen for Forsvaret.
Det er nettopp dette politikernes forslag retter oppmerksomheten mot: behovet for en egen bestemmelse i forsvarsloven som sikrer erstatning i de situasjonene der det generelle regelverket ikke strekker til.
«For Forsvarets personell handler dette om noe helt grunnleggende: trygghet.»
-
Det er heller ikke en ny tanke.
Allerede i 2022 ble det foreslått å innføre en bestemmelse som sikrer full erstatning ved skader under pålagt trening og øving – nettopp fordi slike skader ofte faller utenfor dagens yrkesskadebegrep.
BFO har fulgt dette arbeidet tett siden den gang.
I innstilling 443 L (2025-2026) fra arbeids- og sosialkomitéen til Stortinget ifm. Prop 93 L (2025-2026) om endringer i folketrygdloven fremgår det:
BFO har over tid påpekt at Forsvarets virksomhet ikke fullt ut sammenfaller med de universelle reglene i folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven. Konsekvensen er at personell i praksis kan bli pålagt risiko uten tilstrekkelig dekning, og i enkelte tilfeller må føre sin egen sak gjennom flere instanser i etterkant.
Vi har vært tydelige på at Forsvarets egenart krever mer enn generelle løsninger. Politi og kriminalomsorg har fått særskilte ordninger. Det er vanskelig å se hvorfor ikke personell i Forsvaret skal ha tilsvarende vern.
Et gjennomslag – men også et ansvar
Det som nå skjer på Stortinget, er derfor et viktig gjennomslag for et arbeid som har pågått over lang tid – både fra fagbevegelsen, politiske miljøer og enkeltstemmer som har løftet frem konkrete saker.
Samtidig er det et ansvar.
For erfaringen er klar: Selv gode lovendringer kan bli stående på papiret dersom de ikke følges opp i praksis. Dagens yrkesskadeordning har blitt beskrevet som en «hinderløype av juridiske krav» som gjør det vanskelig å få gjennomslag for reelle krav.
Det må vi ikke gjenta.
Trygghet er en forutsetning – ikke et gode
For Forsvarets personell handler dette om noe helt grunnleggende: trygghet.
Trygghet for at det er mulig å trene realistisk.
Trygghet for at man ikke står alene dersom noe går galt.
Trygghet for at staten stiller opp – slik den forventer at den enkelte stiller opp.
Dette er ikke bare viktig for den enkelte. Det er avgjørende for Forsvarets operative evne og samfunnets beredskap.
Veien videre
Det brede politiske engasjementet som nå vises – fra Høyre, Fremskrittspartiet og SV – gir et godt utgangspunkt for å få på plass varige løsninger.
Men skal vi lykkes, må to ting skje samtidig:
- Det generelle yrkesskaderegelverket må endres slik at det treffer dagens arbeidsliv
- Forsvarets særpreg må anerkjennes gjennom en egen og tydelig regulering
Først da får vi et system som både er rettferdig – og fungerer i praksis.
En enkel rettferdighetsregel
Det finnes egentlig én enkel regel som bør ligge til grunn:
Når staten pålegger risiko, må staten også ta ansvaret.
For BFO har dette vært en fanesak over tid. Nå ser vi at arbeidet gir resultater. Det gir grunn til optimisme – men også til å holde trykket oppe helt frem til gode intensjoner faktisk blir til reell trygghet for Forsvarets personell.
Fredag 12. juni 2026 skal politikernes forslag diskuteres på Stortinget.
Les også: Foreslår endringer i loven
Personellet bærer risikoen – BFO advarer i behandlingen av revidert langtidsplan