Kan dette være løsningen på Helikopterutfordringene?

Tekst: Einar Holst Clausen / Offisersbladet

Store forsinkelser

I 2001 vedtok Stortinget å inngå kontrakt om kjøp av enhetshelikoptret NH90. Første helikopter var forutsatt av Forsvaret og Stortinget å komme i 2005 og hele leveransen på 14 helikoptre skulle være fullført i 2008. Først i 2011 kom første NH90 til Norge, men dette hadde en rekke feil og mangler og var ute av stand til å være i operativ drift.

Nåsituasjon

Ved utgangen av 2017 var seks NH90 levert til det norske Forsvaret. Disse brukes i hovedsak til testing og utbedring av feil og noe operativ tjeneste. Det første helikopteret med endelig, operativ konfigurasjon forventes å ankomme i løpet av tidsrommet 2017-2018. De resterende åtte NH90 skal etter planen leveres til Norge i perioden 2017-2020, og de seks som allerede er levert skal oppgraderes til operativ konfigurasjon. Derfor antas Forsvaret å ha helikopterberedskap på fregatt og kystvaktfartøy først i 2021. Investeringskostnaden er nå beregnet til 7,2 milliarder kroner, som er en økning på over 3 milliarder kroner fra opprinnelig budsjett.

Skandaleprosjektet NH-90

Fregattvåpenet er ifølge Riksrevisjonen ryggraden i Sjøforsvaret, og skulle med sin helikopterkapasitet være en fleksibel enhet med potensiale både nasjonalt og internasjonalt. Riksrevisjonen gir i sin undersøkelse av fregattenes operative evne kritikk, og anser de påviste mangler ved den tekniske tilstanden til NH90-helikoptrene som sterkt kritikkverdig.

Kjøpet av NH90 blir omtalt som en fiasko i land som Tyskland, Nederland og Australia etter at det ble avdekket motorproblemer, elektrisk feil i kontrollpanel, feil med nedkjøling av motor, vinduer som sprekker, omfattende korrosjon som følge av flyvning over sjøen, seter som ikke tåler en fullt utstyrt soldat og ikke minst dårlig tilgang på reservedeler.

Under høringen 24. februar 2017 rettet forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen og Sverre Diesen krass kritikk mot prosjektet, og uttalte de ville anbefalt en amerikansk helikoptertype. De mente at situasjonen ville være annerledes om Forsvarets råd ble tatt til følge. – Da ville vi ha visst hva vi fikk. Leveringen av disse (amerikanske helikoptrene) har fungert, sa Bruun-Hanssen.

Beslutningsvegring

Sittende regjering har selv uttalt at erfaring viser at NH90 er teknisk komplekst og betydelig mer ressurskrevevende i vedlikeholdet enn forutsatt. Forsvarsministeren har likevel uttalt at de ønsker å fortsette innkjøpet av NH90. Ine Eriksen Søreide uttalte under Stortingsmøtet 22. mai 2017 at de ikke utelukker en terminering av kontrakten.

Saken ble diskutert under stortingsmøtet 22. mai 2017. Kontroll- og konstitusjonskomiteen ved Helge Torheim uttalte at komiteen har merket seg at fraværet av helikopterkapasitet om bord i betydelig grad har svekket fregattens evne til å oppdage og bekjempe ubåter. Gunvor Eldegard (A) uttalte at det var Sjøforsvarets klare oppfatning i 2011 at Norge burde terminere kontrakten. Martin Kolberg problematiserte, i samme møte, at det er ingen som kan ta ansvaret for «slikt» i det norske samfunnet, uten å vise til byråkratiske formuleringer. Det bør være hevet over enhver tvil, at denne kontrakten burde vært terminert.

Hovedproblemet er likevel driftskostnader

Driftskostnadene for NH90 varierer med antall flytimer. Med nåsituasjonens antall timer i luften, mangel på reservedeler og utbedring av feil koster det 175.000 NOK å drifte NH90 per flytime. Til sammenligning koster eksempelvis Sikorsky’s Seahawk MH-60R 34.000 NOK per time. Det operative miljøet rundt NH90 har derimot liten tro på en vesentlig bedring av situasjonen. Regjeringen måtte i 2017 budsjettere med en ekstrabevilgning på 51 MNOK til kjøp av eksterne vedlikeholdstjenester for NH90-helikoptrene. Forsvarsmateriell har nå inngått en kontrakt om vedlikehold av norske NH90-maskiner med finske Patria til en verdi på 100 MNOK.

Operativ evne NH90

Sjef Luftforsvaret generalmajor Tonje Skinnarland gikk langt i sitt foredrag i Oslo Militære Samfund i 2017, når hun beskrev de store utfordringene med NH90, og det faktum at de ikke levere operativ evne. For etter å ha ventet på helikoptrene i 16 år, er de norske NH90 fortsatt ikke operative. Mye teknisk vedlikehold per gjennomførte flytime har ført til at NH90 kun har fløyet rundt 125-150 timer per helikopter per år de siste årene, som ligger langt under det Forsvaret har behov for. NH90 har en operativ tilgjengelighet på 40% i Norge i dag. Dette skyldes planlagt vedlikehold og utbedring av feil. Full operativ evne er ikke forventet før tidligst i 2021, uten at man er garantert at tilgjengeligheten er bedre enn i dag. Det vil si at Fregattvåpenet vil operere store deler av sin levetid uten helikopterkapasitet, en av fregattens viktigste egenskaper.

Tåler ikke regnvær til sjøs og 20 graders krengning landingsplassen på fartøyene

NH90 tåler per 2017 ikke å stå på dekk i dårlig vær og var i januar 2017 ikke sertifisert til å lande på fartøy utaskjærs. Dette skal komme av at helikoptrene kun tåler en krengning på 20 grader på dekk. Fartøyene har tidligere blitt utsatt for opptil 50 graders helning. Kystvaktsjef, Sverre Engeness, har uttrykt at det er et savn ikke å kunne frakte syke sjøfolk i land med helikopter. Prosjektkoordinator, Knut Erik Oulie, har uttalt at de er ganske sikre på at det er en midlertidig begrensning, men ga ingen garantier for at problemet blir løst. I 2008 ble det besluttet at NH90-leveransen i første omgang er prioritert til Kystvakten. Lynx-helikoptrene er for lengst utfaset, noe som har ført til at to kystvaktskip har vært uten helikopter i to år allerede.

Hva kan vi gjøre?

Sikorsky MH-60R Seahawk er et amerikansk militært maritimt helikopter som har vært i aktiv tjeneste i flere år. Sikorsky er eiet av Lockheed Martin, en av verdens største produsenter av forsvarsutstyr. Lockheed Martin produserer som kjent også Norges fremtidige jagerfly F-35.

De skyhøye driftskostnadene på NH90 gjør det langt billigere å fullføre NH90 kjøpet og så erstatte de med Seahawk, selv om man ikke får kansellert kontrakten på NH90. Det oppsiktsvekkende er at en slik løsning blir altså minst 11 milliarder kroner rimeligere enn å fortsette å operere NH90 selv uten å ta med inntekter fra salg av NH90 man besitter med i beregningen. I tillegg vil norsk operativ militær evne øke dramatisk. Seahawk kan leveres raskt og med en levetidskostnad som er langt lavere enn for NH90. Danmark har allerede kjøpt Seahawk og Sverige har kjøpt søstertypen Black Hawk fra Sikorsky. Sistnevnte var operative kun 18 måneder etter bestilling. Offisersbladet er helt klar over at investeringsbudsjett og driftsbudsjett er to vidt forskjellige budsjett, men det er vel forsvarsbudsjettet som helhet som bør være vurderingsgrunnlaget?

"Proven in combat"

Seahawk (i forskjellige versjoner) brukes i dag av blant andre USA, Danmark, Australia, Brasil, Hellas, Japan, Spania, Taiwan, Singapore, Thailand og Tyrkia. Seahawk er verdens mest benyttede og mest avanserte marinehelikopter og det er per i dag produsert mer enn 700 Seahawk helikoptre, og det er produsert mer enn 4.000 Hawk helikoptre fordelt på alle varianter.

Det er også verdt å merke seg at Kongsberggruppen allerede har et samarbeid med både Lockheed Martin og Sikorsky. Et slikt helikopterkjøp vil dermed kunne skape positive ringvirkninger for Forsvaret og norsk forsvarsindustri.

Å beholde kontrakten med NH90 vil, basert på dagens flytimepris over 30 år, koste 29,3 milliarder kroner. Selv ved å regne investeringskostnaden til NH90 på 7,2 MRD NOK som kostnad av å terminere kontrakten og ta utgangspunkt i en flytimepris på 175.000 kroner per helikopter over 30 år, vil en terminering av kontrakten med NH90 og nyinvestering og vedlikehold av Sikorsky MH-60R koste 18,2 MRD. Det betyr at Staten og Forsvaret vil spare 11,1 MRD kroner på å utfase NH90 og kjøpe Seahawk. I tillegg kommer en ikke ubetydelig verdi ved å avhende NH90 materiellet med sine 14 helikoptre og reservedeler i markedet, om man er tvunget til å fullføre kontrakten. Om man står i posisjon for å terminere NH90 kontrakten vil besparelsen følgelig bli over 18 milliarder.

Artikkel Nordlys

Rett før Offisersbladet skulle i trykken, hadde avisa Nordlys en artikkel om en gradert rapport om NH-90 utfordringene, som Nordlys har fått kunnskap om. Stemmer opplysningene, gjør det ikke katastrofen mindre, spesielt for Kystvakten! Her er et utdrag fra artikkelen;

Problemene står fortsatt i kø, og NH–90 vil trolig aldri kunne dekke det behovet for helikopterstøtte som lå til grunn for bestillingen i 2001. Forsvarsstaben mener dagens reelle behov for helikoptertimer er 5.400 pr. år. Analyser fra Luftforsvaret peker mot at NH–90 i beste fall vil kunne levere 2.100 flytimer – fra 2030! Dette er bakgrunnen for de oppsiktsvekkende konklusjonene i utkastet til rapport som Nordlys kjenner innholdet i. NH–90 resursen er så begrenset at det rett og slett ikke er noe å dele på. Det blir anbefalt at alle NH90-helkoptrene Norge får tak i skal overføres til fregattvåpenet. Kystvakten må i fremtiden klare seg med støtte fra innleide, sivile helikoptre, eller såkalte UAV-er (droner). Samtidig sår man alvorlig tvil om hvorvidt droner vil kunne fungere under de rådende værforholdene i Nord. Bruken av sivile helikoptre er også svært usikkert fordi en slik bruk av sivile ressurser på militære fartøyer, reiser alvorlige juridiske og folkerettslige problemstillinger.

Oppsummering av kostnader

Fakta Sikorsky

Sikorsky har to pågående produksjonslinjer, én i USA og én i Polen. Black Hawk er et velprøvd system uten barnesykdommer som har bevist seg i fred, kriser og krig. Sikorsky har inngått avtale med US Government om leveranser og support frem til 2070. UH-60M er den siste og mest moderne varianten i Black Hawk familien med glasscockpit og moderne digital avionikk. Helikoptrene produseres av Sikorsky Aircraft, et Lockheed Martin selskap, med hovedsete i Stratford, Connecticut, USA. Black Hawk er produsert i mer enn 3.000 eksemplarer og er levert til flere enn 30 land. Helikoptertypen har gjennomført mer enn én million flytimer i Irak og Afghanistan. US Army alene har mer enn 6 millioner flytimer totalt på typen.

Helikoptre til Hæren?

Debatten om helikoptre til Hæren har pågått en god stund nå. Bardufoss flystasjon er vedtatt nedlagt og Bell helikoptrene til 339 skvadron skal overføres til Rygge/720 skvadron. Hærens behov for helikoptre for troppetransport og evakuerings-oppdrag bør være udiskutabel. Våre Bell 412 helikoptre er sikkert helt ok til bruk for Forsvarets spesialstyrker og Politiets Delta-styrke, men Hærens fremtidige helikoptre bør imidlertid kunne ta med flere soldater enn dagens Bell 412, som i utgangspunktet er et sivilt helikopter tilpasset bruk i Forsvaret. Dessuten har ikke dagens Bell 412 helikoptre en evighetsgaranti. De må om ikke mange år erstattes av nye helikoptre.

Sjef Hæren generalmajor Odin Johannessen har vært tydelig på at helikoptre til Hæren er en av hans prioriteter. Behovet for rask forflytning/innsetting av personell i en stridssituasjon, og ikke minst evakuering av sårede, er en svært ønsket kapasitet.

Med et fremtidig innsparings-potensiale etter modellen beskrevet ovenfor, og i en totalkostnadsramme i 20-30 års perspektiv, bør Norge kunne vurdere Sveriges helikopterløsning. Dette er hva Sverige gjorde:

Den svenske modellen

• Sommeren 2010 besluttet den svenske regjering å gå til anskaffelse av et nytt helikoptersystem.
• Etter utredning av mulige alternativer besluttet FMV i starten av 2011 å innlede sluttforhandlinger med amerikanske myndigheter om innkjøp av 15 UH-60M Black Hawk helikopter fra Sikorsky Aircraft Corporation. Sverige anskaffet UH-60M Black Hawk via en mellomstatlig FMS-avtale med USA.
• I november 2011 overleverte USA de første helikoptrene til FMV ved Sikorsky sin fabrikk i Stratford, USA.
• I desember 2011 var de første 2 helikoptrene på plass hos det svenske Forsvaret i Linkøping, og i januar 2012 ble den formelle overleveringen gjennomført.
• Etter 18 måneder var alle helikoptrene levert og i operativ drift.
• Sverige satt av 4,7 milliarder SEK i budsjettet til helikopteranskaffelsen. Denne prisen skulle dekke innkjøp, utdanning av personell, logistikk, drift og vedlikehold frem til 2020.
• Et amerikansk utdanningsteam, kalt Tactical Assisstance Fielding Team, bisto det svenske luftforsvaret med utdanning av piloter i Malmen i Sverige. Helikopterteknikere fikk sin trening i USA.
• Avtale om teknisk vedlikehold av helikoptrene ble inngått med Saab i Sverige. Etter de første årene med vedlikehold ble denne tjenesten satt ut på anbud og utføres i dag av Patria.
• Offisersbladet var til stede på Army Summit 2017 i Oslo, der den svenske hærsjefen uttalte at Sverige er svært fornøyde med helikoptrene. De er særdeles viktige for Hæren, de er pålitelige og benyttes i stor utstrekning, noe Offisersbladet fikk demonstrert under storøvelsen Aurora i Sverige i 2017.

Relaterte lenker

NRK - NH90 helikopter vekker frustrasjon i utlandetAldri Mer - NH90 ikke lys i enden av tunnelenRiksrevisjonen - FregattrapportNRK - Nye kystvakthelikopter tåler ikke dårlig vær