NAVs bedriftsundersøkelse for 2026 tegner et tydelig bilde av norsk arbeidsliv: mangel på kvalifisert arbeidskraft er ikke en fremtidig utfordring – det er en situasjon vi allerede står midt i.
For Forsvaret får dette helt konkrete konsekvenser. Mens langtidsplanen legger opp til kraftig vekst i årene fremover, viser utviklingen i arbeidsmarkedet at utfordringen ikke først og fremst ligger i å bygge opp nye strukturer – men i å bemanne det Forsvaret vi allerede har.
NAVs bedriftsundersøkelse dokumenterer en vedvarende mangel på kompetanse innen tekniske fag, IKT, helse og fagarbeidere. Dette er de samme kompetanseområdene Forsvaret er avhengig av – både i dag og fremover.
Forsvaret konkurrerer dermed direkte med privat næringsliv og øvrig offentlig sektor. Det betyr at forsvarspolitikk ikke bare er sikkerhetspolitikk – det er også arbeidslivspolitikk.
Les også: Personellet bærer risikoen – BFO advarer i behandlingen av revidert langtidsplan
FFI: Problemet er allerede tydelig internt
FFIs rapporter om sluttårsaker fra 2026 viser et tydelig mønster: Forsvaret sliter med å beholde kritisk kompetanse samtidig som behovet øker.
For sivilt personell er misnøye med lønn den viktigste sluttårsaken, i tillegg til manglende utviklingsmuligheter og utilstrekkelig bruk av kompetanse.
For militært personell er utfordringene knyttet til lønn, belastning på familieliv og personellforvaltning.
På tvers av både sivile og militære er bildet klart: Forsvaret taper konkurransen om arbeidskraft når rammevilkårene ikke er konkurransedyktige. Dette handler om lønn, karriere, utvikling og arbeidsbelastning – forhold som i stor grad bestemmes utenfor den enkelte virksomhet.
«Forsvaret taper konkurransen om arbeidskraft når rammevilkårene ikke er konkurransedyktige.»
-
Forsvaret taper konkurransen om arbeidskraft når rammevilkårene ikke er konkurransedyktige, skriver nestleder i Befalets Fellesorganisasjon, Lars Ullensvang.
Myten om lønnsglidning – og realiteten
Påstanden om at lønnsglidningen i Forsvaret er høyere enn i staten for øvrig finner ikke støtte i tilgjengelig grunnlag fra TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene) og SBU (Statistikk- og beregningsutvalget i staten).
Samtidig viser erfaringene at mange som slutter i Forsvaret går til bedre betalte jobber.
Utfordringen er dermed ikke for høy lønnsvekst – men manglende konkurransekraft.
Utfordringen ligger ikke bare i nivået på bevilgningene, men i hvordan midlene faktisk slår ut i drift.
Forsvaret må håndtere økt aktivitet innenfor stramme årlige budsjettrammer, noe som begrenser handlingsrommet til å beholde og rekruttere personell.
Forsvarssjefen har uttalt at svaret ikke nødvendigvis er mer penger når man ser planperioden under ett.
BFOs vurdering er tydelig:
Svaret er mer penger NÅ
Forsvaret må ha økonomisk handlingsrom i dag – ikke bare forutsigbarhet på lang sikt.
Personell og operativ evne
Utfordringen er ikke bare å fylle en fremtidig struktur – men å opprettholde dagens operative evne.
Arbeidsmarkedet, FFI-funn og erfaringene internt peker i samme retning: personell er den kritiske innsatsfaktoren.
Hvis Forsvaret skal lykkes, må det være konkurransedyktig som arbeidsgiver. Dette er ikke bare personalpolitikk – det er operativ evne.
Forsvaret skal vokse. Det skal styrkes. Det skal levere på et historisk ambisjonsnivå. Men det er menneskene som skal planlegge, gjennomføre og holde forsvarsløftet.