Berglund om Brigade Nord: – Det er selvfølgelig mange ting som kunne vært bedre

Av Einar Holst Clausen, redaktør av Offisersbladet (Foto: Forsvaret)

Det er kommunisert at Hæren, og da også Brigade Nord skal ha de nødvendige kapasiteter for å ivareta sine oppdrag i en stadig mer tilspisset og uoversiktlig sikkerhetspolitisk situasjon.

Dette innebærer en utvikling mot større kampkraft, høyere reaksjonsevne og en mer robust struktur med økt utholdenhet.

I Prop. 14S Langtidsplan for forsvarssektoren (Forsvarsdepartementet, 2020b, s. 97) kan man lese om tidsperspektiv for oppbygging av Brigade Nord, samt andre avdelinger i Forsvaret. 2. bataljon skal innen 2023 være mekanisert, og alle de mekaniserte bataljonene skal innfase stormpanservogner, samt nye stridsvogner i Panserbataljonen fra 2025. Fra 2026 vil etableringen av en fjerde mekanisert bataljon iverksettes.

Offisersbladet har intervjuet brigader Pål Erik Berglund om utviklingen av Hæren:

Hva er status i Brigade Nord i dag?

– Vi driver 365 landopersjonsdøgn i året. Vi har utviklet oss fra mobiliseringsforsvar, via produksjon til internasjonale operasjoner, til i dag å drive daglige operasjoner som bygger troverdig kampkraft for å forsvare landet, samtidig som vi ivaretar våre forpliktelser i alliansen. Vi er i dag en moderne brigade, som er bemannet av norske soldater og som innsettes i et område som en 100 % norsk brigade, men godt integrert med relevante allierte partnere. Jeg opplever i møte med mine kolleger fra andre nasjoner, at vi ligger svært langt fremme i å ha videreutviklet operasjonsformen for en mekanisert brigade til å være tilpasset dagens og fremtidens muligheter og utfordringer. Måten vi driver digital ildledelse er et eksempel på dette.

– Det er selvfølgelig mange ting som kunne vært bedre, vi har mangler innen personell og kompetanse, reservedeler og ammunisjon, noe vi må rydde opp i. Vi skulle gjerne øvd mer, og fornyet en del materiell, men dette er jo kostnadskrevende. Brigade Nord har i 2022 fått noe ekstra midler til å øve. Det er bra, og vi håper et slikt tildelingsnivå vil fortsette også i 2023. Ut ifra behovet, er jeg fornøyd med rammetildelingen.»

– Vi må også få orden på utdanningssystemene våre, uten at det skal ta oppmerksomheten vekk fra vårt oppdrag. Men det skal også sies at rekrutteringen av vervede i Brigaden, er meget god. Panserbataljonen hadde for eksempel 270 vernepliktige i 2021, og 130 av de søkte om engasjement som grenader!

Hva tenker brigadesjefen om videreutvikling av Brigade Nord?

– Det går i to spor. Det er politiske beslutninger i inneværende Langtidsplan. En fjerde mekanisert bataljon skal etableres, noe som vil gi redundans for å drive operasjoner hele året. Fra august 2023 vil soldater i Panserbataljonen og støtteavdelingene, bli innkalt til 15 måneders tjeneste. Manøverbataljonene med samvirkeavdelinger vil ha tre ulike innrykk i året, og med 15 måneders tjeneste (noen på 12 mnd), så blir det en god overlapping mellom disse. Med Telemark bataljon som alltid er klar for innsats, og med forskjellige innrykk på de fremtidige tre bataljonene i Nord, vil tre av fire manøverbataljoner i fremtiden alltid være utdannet og klare til innsats. Da har vi en stående brigade.

– Det vil være en radikal forbedring av tilgjengelighet og operativ evne. Brigade Nord skal være i stand til å bistå og integrere våre allierte når de øver i vår teig, både teknisk, prosedyre- og sambands-messig og rent kulturelt. Ved å vise at vi er kapable til å mestre dette, så bidrar det også til avskrekking. Vi har i 2022 hatt en vesentlig økning av alliert øving og trening, der vi er vertskap. Slik øving øker deres interoperabilitet med oss.

– Videre så planlegger vi med innføringen av langtrekkende presisjonsild og styrkingen av kampluftvernet vårt, Hæren får inn en taktisk UAV-eskadron i Etterretningsbataljonen, samt at vi ser frem til vi skal få nye stridsvogner til manøverbataljonene. De gir oss en robust kjerne som er en forutsetning for å kunne drive taktisk manøver, konfrontere fienden og å skape rom for alle de andre effektorene. Taktisk bruk av droner er også et satsningsområde. Bruk av droner til observasjon av fiendtlige styrker, gi mål-data til artilleri, samt til støtte til manøver. Vi tar autonomi på alvor.

– Når det gjelder vårt kampluftvern, så ble øving og skarpskyting i startfasen gjennomført i regi av Luftforsvaret, men nå er vi i stand til å foreta skarpskyting selv. Nå må vi fremover bygge volum, med blant annet «High Mobility Launcher». Luftvern og luftroms-kontroll er utrolig komplekst, så kompetanseoppbygging personellstyrking på dette området kan være tidkrevende og utfordrende».

– Vi er nå også godt i gang med et nærmere samarbeid med både Sverige og Finland, i og med at de nå etter alt å dømme er på vei inn i NATO. Det er nå stadig flere møter/samtaler med finsk og svensk forsvarsledelse om et fremtidig operasjonelt samarbeid om sikkerheten i Nordområdene. Vi skal fortsette med lavterskeløving på tvers av landegrensene. Brigade Nord vil fortsatt være det taktiske samvirkesystemet som binder sammen den fellesoperative, allierte og nasjonale kampkraft, med en balansert struktur.

Personellmangel og kompetansegap

– Vi har per i dag et kompetansegap og mangel på personell. Sjef Hæren har uttalt at han kunne ansatt 200 umiddelbart. Det er mange årsaker til at det har blitt slik. Det være seg samfunnstrender, omstilling, lav kompetanseproduksjon, utdanningsreformen og Ordning for Militært Tilsatte (OMT). Vi har ikke oppnådd ønsket stå-tid. Min bekymring er da at vi setter personellet til å gjøre oppgaver de ikke er fullt ut kvalifisert for. Vi må innse at vi er under konstant opplæring, og at vi må tilpasse vår aktivitet etter det reelle kompetansenivået. Jeg vil presisere at det personellet jeg har i dag er svært dyktige og motiverte, og leverer god tjeneste hver eneste dag».

– Når det gjelder etableringen av den 4. manøverbataljonen fra 2026, så må vi omstille oss for vekst nå. Vi må begynne kompetanseproduksjon tidlig. Det er nok en av de største utfordringene, å forberede oss på vekst, uten at det skaper hull i organisasjonen. For mange tjenestegjørende i de operative avdelingene er satt til å lære opp fremtidige befalingsmenn og kvinner. Det blir en dobbelt ubalanse. Den 4. manøverbataljonen er i likhet med de andre, planlagt mekanisert. Lokalisering er en politisk avgjørelse, men den bør plasseres i nærheten av våre to eksisterende skyte- og øvingsfelt i Troms (Setermoen eller Mauken/Blåtind).

– Etableringen vil uansett hvor bataljonen plasseres, kreve store investeringer i materiell og EBA. Dessuten er det jo krevende å få plass soldater og kvalifisert befal til en bataljon, så dette må gjøres over noe tid. En 4. manøverbataljon vil bli en kraftig økning av kampkraft og stridsutholdenhet for Brigade Nord.

– Men vi rekrutterer jo som aldri før. Det er eksempelvis ti søkere bak hver jobb i Telemark bataljon. Jeg ønsker meg derfor solide økonomiske rammer som sikrer god bemanning, god kompetanseoppbygging og øving, uten å måtte snu på krona hele tiden. Vi vet hva som er svakhetene, vi vet hva vi kan gjøre med det. Vi må bare få muligheten til å gjøre det. Det kreves handlekraft og rammer/ressurser».

Dette intervjuet er også publisert i kommende utgave av Offisersbladet, nr. 6 2022.