BFO: – Varsler må håndteres bedre av Forsvaret

Tekst og foto: Øyvind Førland Olsen, kommunikasjonsrådgiver i BFO

Denne uka fortalte Kristine Solhaug (35) som er oversersjant i Brigade Nord på Bardufoss sin historie til NRK.

Hun ble forsøkt påvirket av sin nærmeste sjef til å gi uriktige opplysninger i forbindelse med etterforskning av en hendelse da han kjørte bil i påvirket tilstand, og senere kjørte bilen ned i en grøft.

Offiseren ble senere dømt for dette, samt for forsøk på å påvirke vitner.

Samtidig opplevde hun at håndteringen av Forsvaret ble en tilleggsbelastning. Hun forteller at ledelsen ikke tok hendelsen på alvor, og at hun heller ikke nådde fram da hun varslet om behandlingen hun ble utsatt for i ettertid.

– Motivasjonen er at ingen skal måtte føle det på samme måte som jeg gjorde når jeg varslet. Følelsen av å ikke bli trodd, eller føle seg ubetydelig og ikke like mye verdt som den man varslet på, sier Solhaug til NRK.

For passive

Forsvaret kan ikke være kjent med at ansatte i Forsvaret må vente flere år før det det blir konkludert i varslingssaker, sier leder i Befalets fellesorganisasjon (BFO) Jens B. Jahren.

Overfor NRK sier han at lederne som håndterte saken til Solhaug var altfor «passive».

– Ut fra den innsikten vi har i saken synes jeg at man har vært for passive og ikke håndtert det ordentlig. Det er veldig trist da hun har stått i en veldig vanskelig situasjon, sier Jahren til NRK.

Denne type saker som Solhaug opplevde da hun varslet må håndteres raskere, mener Jahren.

Det vil medføre mindre belastning på alle parter og senker muligheten for ytterligere eskalering. En slik håndtering vil også øke mulighetene for å løse sakene på et så lavt nivå som mulig, sier Jahren.

Ødeleggende for Forsvaret

Han understreker at behandlingen av sersjant Solhaug er kritikkverdig. Jahren peker også på at det tar for lang tid før varslingssaker blir behandlet.

– Dette er et resultat av at HR-søylen som skal håndtere personalsaker har blitt nedbemannet over flere år. Vi har sett et økende antall saker til oss generelt etter 2018. I tillegg er vi kjent med at mange saker eskalere unødig eller blir varslingsaker fordi den enkelte ikke får respons eller svar på sin sak i den normale linjen, sier Jahren.

Jahren viser også til at det kan være ødeleggende for Forsvaret hvis ansatte ikke opplever at det er likebehandling i forbindelse med varslingssaker.

Det undergraver tilliten til varslingskanalene i Forsvaret.

– Det er også viktig å understreke at alle saker er ulike og må håndteres individuelt uavhengig av hvilket nivå i organisasjonen de treffer, sier Jahren.