BFO: – Det er avgjørende å styrke forsvarsevnen

Tekst: Øyvind Førland Olsen, kommunikasjonsrådgiver i BFO og YS (Foto: Forsvaret)

Onsdag og torsdag denne uken holder regjeringen sin årlige budsjettkonferanse. Her legges de økonomiske rammene og prioriteringene for neste års statsbudsjett.

Nå mener leder i Befalets fellesorganisasjon (BFO) Jens Jahren at regjeringen må følge opp løftene knyttet til å styrke Forsvaret.

– Det er avgjørende å styrke forsvarsevnen i den tiden vi er i. Det er er erkjent at dagens forsvarsstruktur er for liten og har for lav utholdenhet, sier Jens Jahren

Han peker blant annet på at antall årsverk i Forsvaret må økes, det må bli flere utdanningsplasser og bedre boforhold for personell i Forsvaret.

– Dette er tiltak som vil underbygge videre vekst i de kommende årene. Store effektiviseringsgrep er ikke medisinen til å løse Forsvarets utfordringer, sier Jahren og legger til:

– Regjeringen har i Hurdalsplattformen gitt klare løfter om et sterkere forsvar og mer personell. Det er viktig at dette nå leveres på i det kommende statsbudsjettet

En økonomisk belastning

Leder i YS Erik Kollerud viser til at mange opplever usikkerhet på grunn av en kraftig prisvekst på en rekke varer.

– Stigende priser på mat, bensin og andre varer utgjør en betydelig belastning for økonomien til medlemmene våre, sier YS-leder Erik Kollerud.

Økonomien preges av kraftig oppgangskonjunktur og prispress samtidig som vi har energikrise og fare for internasjonalt tilbakeslag.

Høye priser på energi og andre varer, samt stigende renter slår inn på kostnadssiden for bedrifter og husholdninger.

Det bremser både investeringer og forbruk.

Stramt arbeidsmarked

Arbeidsledigheten er nå på det laveste nivået siden før finanskrisen. Flere unge og bosatte innvandrere har kommet i arbeid.

– Dette er en gledelig utvikling. Samtidig har bedriftene nå til dels store problemer med å finne kvalifisert arbeidskraft. Vi har nå en gylden mulighet til å få flere av dem som står utenfor arbeidslivet inn i jobb. Det kan i mange tilfeller kreve en mer intensiv innsats enn tiltakene man setter inn overfor ordinært ledige. NAV må være godt dimensjonert for denne oppgaven, sier YS-leder Erik Kollerud.

Situasjonen i arbeidsmarkedet kan tale for å styrke tiltakene rettet mot personer på helserelaterte ytelser. YS mener det er på tide å iverksette forsøk med en mer arbeidsorientert uføretrygd, slik et flertall i Sysselsettingsutvalget foreslo.

YS vil ha kollektivt kompetansefond

– I tillegg må vi se på hvordan vi kan benytte kvalifisering i større grad. Med økt sysselsetting og stor mangel på arbeidskraft i mange bransjer har mange arbeidsgivere vært nødt til å ansette personer uten de ønskede formelle kvalifikasjonene for jobben, eksempelvis fagbrev. I denne situasjonen bør man se på om ordningen med fagbrev på jobb bør styrkes, poengterer Kollerud.

YS mener også det bør opprettes et kollektivt kompetansefond for etter- og videreutdanning, til støtte for kompetansetiltak i regi av virksomhetene og partene i arbeidslivet.

– Vi har også hatt gode erfaringer med bruk av bransjeprogrammer gjennom pandemien. Det bør legges til rette for ytterligere utbygging og flere bransjeprogrammer, sier Kollerud.

– Vi trenger et ansvarlig budsjett

– Som oljeeksportør drar Norge nytte av høye petroleumspriser. Det er forventet at oljeinvesteringene vil ta seg betydelig opp neste år. Det vil gi sterke vekstimpulser inn mot norsk økonomi. I lys av at arbeidsmarkedet ventes å være stramt også neste år, er det viktig at offentlig pengebruk ikke forsterker presset i økonomien.

For YS’ medlemmer utgjør høyere renter den største trusselen mot kjøpekraften. Oljepengebruken må derfor være ansvarlig, påpeker YS’ sjeføkonom Merete Onshus.

Samtidig er det behov for økte bevilgninger på mange områder. YS mener at budsjettet må innrettes slik at man ivaretar hensynet til arbeidslinja og rettferdig fordeling.

Økt skatt på immobile skattegrunnlag, som eiendom eller grunnrente fra oppdrettsnæringen, bør være aktuelle inndekningsforslag.

Et ekspertutvalg foreslo i 2019 en grunnrenteskatt i havbruk som anslagsvis ville gitt syv milliarder kroner i økte skatteinntekter årlig.

– Med utsikter til strammere budsjetter fremover og økte behov på mange områder er det nå et godt tidspunkt å se nærmere på dette forslaget, mener Onshus.