Offisersbladet ved redaktør Øyvind Førland Olsen, leder i Befalets Fellesorganisasjon Dag Stutlien og nestleder Lars Ullensvang, møtte stortingspolitiker Ingrid Fiskaa til en samtale om Forsvaret under Arendalsuka.
På dagsorden sto personellutfordringer i Forsvaret og hva som skal til for at Forsvaret lykkes med å realisere langtidsplanen for Forsvaret.
Lytt til episoden her
Fiskaa: Jeg er såpass gammel at jeg ikke ble innkalt til Forsvaret, og kunne heller ikke være militærnekter. Min far, som ikke lever lenger, var i Heimevernet. Jeg husker at han hadde diverse deler av et våpen hjemme og reiste på øvelser. Mitt inntrykk av Forsvaret er nok formet av det.
Offisersbladet: Hvis du kunne skru tiden tilbake, ville du gjennomført førstegangstjenesten?
Fiskaa: Ja, da hadde jeg gjerne gjort det. Jeg tror førstegangstjenesten er en verdifull opplevelse for veldig mange – du blir kjent på tvers av interessefelt og du møter folk som du ikke ellers møter – for eksempel gjennom utdanning der folk er mye likere. I Forsvaret blir du kjent med helt andre typer mennesker, du blir «sveiset» sammen og det er et «formende» år for ungdommer.
Mange har godt av det, tror jeg.
Offisersbladet: Nå har vi en langtidsplan som strekker seg fram til 2036 hvor Forsvaret skal bli tilført mange ekstra milliarder kroner. Hvorfor er det viktig å prioritere Forsvaret framover?
Fiskaa: Forsvaret har vært nedprioritert og nedbygget i mange år. Nå er det en felles forståelse, både tverrpolitisk og i samfunnet, at det var et feilgrep. Et forsvar er noe vi må ha hele tiden – Forsvaret har tidløse oppgaver. Og vi trenger et sterkt nasjonalt forsvar som kan ivareta og håndheve suverenitet i nærområdene våre, og være til stede og da bidra til å dempe konfliktnivået. Det har blitt et større alvor nå med en sikkerhetspolitisk situasjon i Europa som har satt en støkk i veldig mange.
Vi har et naboland i Russland som opptrer mye mer aggressivt og mer uforutsigbart enn det vi tenkte tidligere.
Ingrid Fiskaa er stortingspolitiker og sitter i Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget.
Offisersbladet: Til tross for at det vilje til å bruke mer penger på Forsvaret, er det likevel personellutfordringer. I de to foregående årene har Forsvaret mistet hundrevis av ansatte, hvor viktig er det å tette hullene slik at færre slutter for at man skal lykkes med opptrappingsplanen som ligger til grunn i langtidsplanen?
Fiskaa: Det er helt avgjørende å holde på det personellet vi har, som har erfaring og kunnskap som ikke er lett å erstatte. Mange av de som forsvinner nå, dessverre, kan ikke erstattes før om mange år. Det er ikke bare å ansette nye eller få nye inn i utdanningssystemene. Det er kompetanse som tar lang tid å bygge opp.
Problemet med norsk forsvarspolitikk er ikke bare at man ikke har satset nok med tilstrekkelig med penger: Det har vært en for ensidig satsing på å investere og kjøpe materiell uten å satse tilsvarende på personellet som skal holde det gående.
Den ubalansen nå den er ikke ny, men den blir veldig akutt når vi er enige at vi skal satse på Forsvaret. Samtidig har vi rett og slett en personellflukt – folk forsvinner ut av døra som samtidig som vi skal satse på Forsvaret.
Stutlien: Tallene som viser at 700 og 800 har sluttet i Forsvaret de to foregående årene, det er dramatisk. Hvis vi skal nå den veksten på personell som ligger til grunn i langtidsplanen må vi vokse med cirka 800 per år. Hvis vi mister like mange som vi skal vokse med er det enkel matematikk: Da
ender vi opp i null.
Vi er nødt til å tette disse hullene her. Hvis ikke er vi dømt til å mislykkes.
Offisersbladet: Hva tenker du, Lars? Har man sett seg litt blind på inverteringer i materiellet i Forsvaret og glemt personellet og insentivene for å beholde flere av sine ansatte?
Ullensvang: Hvis vi går noen tiår tilbake da Forsvaret startet prosessene med å redusere størrelse, representerte personellet en «utfordring». Da var det for mange ansatte og vi hadde rause sluttpakker for å kvitte oss med 5000 ansatte. Vi har etablert en praksis med å redusere, vi har innført en personellkategori som ikke skal jobbe lenger enn til 35 år (t-35), er det en innretning som bærer preg av at vi har hatt et behov for å tone
ned betydningen av personellet.
Personellet har nok kommet i bakre rekke sammenlignet med store investeringer i milliardstørrelse som nye kampfly, fregatter, ubåter og overvåkningsfly.
Fikk du med deg episoden med forsvarsminister Bjørn Arild Gram?