Forsvaret står foran et av de største organisatoriske løftene og endringene i moderne tid. Med en mer uforutsigbar sikkerhetssituasjon i Europa og politiske ambisjoner om økt beredskap, skal antallet sivile, soldater, befal og offiserer vokse kraftig.
Men spørsmålet er ikke bare hvordan vi får flere inn i forsvarssektoren – det er hvordan vi sikrer at de blir, trives og faktisk kan løse oppdraget.
Her spiller de tillitsvalgte en rolle som Forsvarets ledelse ikke bør, eller har råd til, å overse.
VIRKELIGHETEN PÅ BAKKEN
Planer og budsjetter kan være gjennomarbeidede, men de tar sjelden høyde for detaljene som avgjør
hverdagen til den enkelte.
De tillitsvalgte ser konsekvensene på nært hold: kaserner som ikke holder mål, kampen om personellressursene, pendlerordninger som bryter sammen, og arbeidstidsordninger som skaper mer frustrasjon enn fleksibilitet.
Tillitsvalgte er øynene og ørene inn i virkeligheten – og den viktigste lakmustesten på om tiltakene fungerer i praksis.
Forsvaret har et uttalt mål om å være en attraktiv arbeidsgiver. Men attraktivitet kan ikke dikteres ovenfra. Den bygges gjennom tillit – gjennom å ta ansatte på alvor, lytte til deres erfaringer og skape løsninger sammen med organisasjonene som representerer dem.
Så lenge arbeidsgiver fortsetter å møte ansatte med stillhet og styringsrett, vil ordet «fellesskap» forbli en floskel.
«Tillitsvalgte bør ikke møtes som en motpart som må håndteres, men en medpart som kan bidra til å finne de beste løsningene.»
-
ATTRAKTIVITET BYGGES NEDENFRA
Forsvaret har et uttalt mål om å være en attraktiv arbeidsgiver. Men attraktivitet kan ikke dikteres ovenfra. Den bygges gjennom tillit – gjennom å ta ansatte på alvor, lytte til deres erfaringer og skape løsninger sammen med organisasjonene som representerer dem.
Så lenge arbeidsgiver fortsetter å møte ansatte med stillhet og styringsrett, vil ordet «fellesskap» forbli en floskel.
Forsvaret er en hierarkisk organisasjon, og det har sin funksjon. Når vi nå står foran en personellopptrapping av historiske dimensjoner, må vi våge å tenke og handle annerledes. Tillitsvalgte bør ikke møtes som en motpart som må håndteres, men en medpart som kan bidra til å finne de beste løsningene.
Et system der ledelsen og de tillitsvalgte skaper resultater sammen, er mer effektivt enn en kamp om posisjoner.
Dette er ikke tiden for å grave grøfter mellom ledelse og ansatte. Dette er tiden for å bygge broer.
KONKRETE OMRÅDER FOR SAMARBEID
Det er i møtet mellom strategi og praksis at vi finner de beste løsningene. Fire områder peker seg spesielt ut:
- BOLIG OG KVARTER: Rekruttering og opptrapping krever tak over hodet. Tillitsvalgte vet hva slags standard som er nødvendig for å skape trivsel og tilhørighet – og hva som gjør at folk heller velger å si opp og flytte hjem.
- ARBEIDSTID OG BELASTNING: Forsvaret er en krevende arbeidsplass. Når tempoet øker, risikerer vi økt slitasje
og sykefravær. Tillitsvalgte kan bidra til bedre ordninger som ivaretar både operativ evne og menneskene bak uniformen.
- REKRUTTERE OG BEHOLDE: Den største utfordringen er ikke bare å få folk inn, men å få dem til å bli. Tillitsvalgte kan bidra med tiltak som skaper lojalitet, trygghet og en følelse av rettferdighet. Å ha en felles strategi vil alle være tjent med, slik at alle vet hvilken retning vi i fellesskap kan gå.
- PENSJON: Det er en stor forventning blant Forsvarets personell knyttet til veien videre for pensjonsgivende inntekt (ref. Høyesterettsdommen). Ansatte som forventet handling, blemøtt med byråkrati. Signalet til egne ansatte ble tydelig: selv når retten er på din side, må du vente.
LEDERE SOM VÅGER Å LYTTE
I Norge møtes staten, arbeidsgiverne og arbeidstakerne rundt samme bord for å løse utfordringer sammen.
Dette samarbeidet bygger på tillit, åpenhet og ansvar, og har skapt et arbeidsliv preget av trygghet, rettferdighet og utvikling.
Det er et bevis på at samarbeid alltid tar oss lengre enn konflikt – og at vi sammen bygger et arbeidsliv for fremtiden. Å gi arbeidstakerorganisasjonen reell innflytelse er ikkeet tegn på svakhet – det er et uttrykk for godt lederskap.
Ledelsen sitter med strategien, men de tillitsvalgte sitter med erfaringen. Sammen kan vi skape løsninger som er både gjennomførbare og legitime.
En personellopptrapping uten tett samarbeid med de tillitsvalgte risikerer å ende i dyre omveier, unødig misnøye og frafall. En opptrapping der man spiller på lag, vil gi større treffsikkerhet, bedre kultur og høyere beredskap. Dette er
ikke tiden for å hoppe bukk over de gode prosessene, eller gjennomføre endringer ensidig fra Forsvaret sine side.
Det må gis nok tid til å skape felles forståelse for oppdragene. Saker som saksbehandles av alle partene gir mer effektive prosesser.
FELLES ANSVAR – FELLES GEVINST
Forsvarets oppgave er å trygge Norge. Den oppgaven blir ikke enklere i årene som kommer. Da må vi bruke alle ressursene vi har – ikke bare penger, planer og materiell, men også den kunnskapen som ligger i arbeidstakerorganisasjonene og de tillitsvalgtes erfaringer og kompetanse.
Personellopptrappingen er ikke bare et tall i et statsbudsjett. Den handler om mennesker som skal trygge nasjonen i tiår fremover. Deres stemmer må få plass i prosessen.
Tillitsvalgte er ikke en bremsekloss. De er en motor. Det er på tide at Forsvarets ledelse bruker den motoren fullt ut – til det beste for Forsvarets ansatte, organisasjonen, og landet.
Forsvaret trenger ikke flere festtaler. De trenger
vilje til å handle – i fellesskap med arbeidstakerorganisasjonene