Av Jon Erling Johansen, forhandlingsleder i BFO
LØNNSFORHANDLINGER I STATEN
Hvert år er det lønnsoppgjør i staten. I hovedoppgjørene, som skjer i partallsår, forhandles tariffavtalene på nytt. I hovedoppgjøret i 2026 fikk YS Stat, LO Stat, Akademikerne og Unio likelydende avtaler med staten.
I et hovedoppgjør kan alle bestemmelsene i tariffavtalen tas opp til forhandling. Det betyr at både lønn, arbeidstid, pensjon, velferdspermisjoner, overtidsbetaling, arbeidstøy og andre ordninger kan endres. I et mellomoppgjør, som skjer i oddetallsår, handler forhandlingene vanligvis bare om lønn – med mindre partene blir enige om å ta opp andre temaer også.
I det statlige oppgjøret er det YS Stat, som BFO er en del av, som forhandler på vegne av BFO-medlemmene. BFOs ledelse og forhandlingsledere bidrar mye i arbeidet med krav, tallgrunnlag og prioriteringer.
FRONTFAG OG RAMME
Lønnsoppgjøret i Norge bygger på frontfagsmodellen. Kort fortalt betyr det at konkurranseutsatt industri forhandler først, og at resultatet derfra legger føringer for hvor stor lønnsveksten bør være ellers i arbeidslivet. Målet er at Norge fortsatt skal kunne konkurrere internasjonalt, samtidig som ulike yrkesgrupper over tid får en ganske lik lønnsutvikling.
Frontfagsmodellen er derfor et viktig verktøy for å holde lønnsveksten på et bærekraftig nivå, sikre konkurransekraften og bidra til lav arbeidsledighet over tid.
Enkelt forklart er rammen for oppgjøret den samlede lønnsveksten man legger til grunn fra ett år til det neste. For forhandlingene i staten i 2026 ble rammen satt til 4,4 prosent. Det betyr at den gjennomsnittlige årslønnen for statsansatte samlet sett skulle øke med 4,4 prosent.
Men hvorfor får ikke alle bare 4,4 prosent i lønnsøkning?
Det skyldes at flere ting påvirker regnestykket. Blant annet spiller virkningsdato, overheng og glidning inn.
OVERHENG OG GLIDNING
Overheng handler om hvor mye tidligere lønnstillegg virker inn i det nye året. Hvis ansatte for eksempel fikk et lønnstillegg midt i fjoråret, vil det trekke opp gjennomsnittslønnen i år – selv om det ikke gis nye tillegg.
I 2025 ble virkningsdatoen for oppgjøret satt til 1. mai. Det gir et overheng inn i 2026. Med andre ord har lønnsøkningen fra 2025 allerede en effekt på lønnsnivået i det nye året.
Overhenget beregnes før hvert lønnsoppgjør.
Glidning er lønnsvekst som kommer i tillegg til det som blir avtalt sentralt. Det kan for eksempel være ansiennitetstillegg, individuelle lønnsøkninger eller andre tillegg, som beholdetillegg.
Glidning kan være vanskelig å beregne helt presist. Derfor blir også glidningen vurdert og forhandlet før hvert lønnsoppgjør.
Du finner for øvrig flere begreper og forklaringer her:
https://ys.no/din-lonn/abc-i-lonn-og-tariff/