Bilde:

Lønn, lønnforhandlinger og fagbegreper kan være vanskelig å forstå. I denne artikkelen får du innsikt i hva begrepene betyr (Illustrasjon: Susan H. Johansen).

Tariff for «dummies»

Nå er lønnsoppgjøret for 2024 vel i havn, og flere av våre medlemmer ser
nå frem mot april hvor utbetalingen vil komme.

Av Jon Erling Johansen, forhandlingsleder i BFO

Vi som til daglig jobber med tariff har derimot hevet blikket litt, og ser mot mai 2025 og det kommende oppgjøret for 2025. Mens vi nå venter på at vi skal starte med neste oppgjør, så kan det være kjekt med å rydde i begrepene.

LØNNSFORHANDLINGER I STATEN

Hvert år gjennomføres det lønnsoppgjør i Staten. Ved et hovedoppgjør (partallsår) blir tariffavtalene revidert.

Jon Erling Johansen er forhandlingsleder i BFO (Foto: VJUS/BFO).


Alle tariffavtalens bestemmelser er oppe til forhandling ved hovedoppgjør. Det betyr altså at lønn, arbeidstid, pensjon, velferdspermisjoner, overtidsbetaling, bestemmelser om arbeidstøy og annet kan endres. Ved et mellomoppgjør (oddetallsår) er forhandlingene begrenset til å dreie seg om lønn.

I det statlige oppgjøret er det BFOs hovedsammenslutning YS Stat, som forhandler på vegne av alle BFO-medlemmer. Her deltar BFOs ledelse og forhandlingsledere.

RAMME

Lønnsoppgjøret i Norge styres av frontfagsmodellen, der konkurranseutsatt industri forhandler først og setter rammen for lønnsveksten. På den måteopprettholder Norge konkurranseevnen internasjonalt, og de forskjellige yrkesgruppene i Norge får en harmonisert lønnsutvikling.

Frontfagsmodellen er derfor et verktøy for å styre lønnsutviklingen, sikre konkurransekraft og bidra til lav arbeidsledighet over tid.

Enkelt forklart er rammen for oppgjøret forskjellen mellom den gjennomsnittlige årslønnen fra et år til det neste. For forhandlingene i Staten i 2024 ble rammen satt til 5,2 prosent. Det betyr altså at den gjennomsnittlige årslønnen burde øke med 5,2 prosent for en statsansatt.

Men hvorfor gir man ikke da bare denne økningen i lønnsoppgjøret?

Vel, det er flere forhold som spiller inn; virkningsdato, overheng og glidning er noen av dem.

OVERHENG OG GLIDNING

Overheng viser hvor mye lønningene øker inn i det nye året på grunn av tillegg gitt året før. Hvis arbeidstakere fikk et lønnstillegg midt i fjoråret, vil dette øke gjennomsnittslønnen i inneværende år, selv uten nye tillegg.

For 2024 ble virkningsdatoen for oppgjøret satt til 1. mai 2024, og dette gir derfor et overheng inn i 2025. Det betyr at alle allerede har fått lønnsøkning som følge av virkning inn i det nye året.

Overhenget beregnes forut for hvert lønnsoppgjør.

Glidning er lønnsvekst utover de sentralt avtalte tilleggene. Den kan skyldes ansiennitetstillegg, individuelle lønnsforhøyelser eller andre lønnstillegg som for eksempel beholdetillegg.

Det er utfordrende å beregne glidningen. Glidningen forhandles derfor forut for hvert lønnsoppgjør.