Revidert nasjonalbudsjett for 2026 sender et tydelig signal: Forsvaret skal opp i tempo. I en mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon er det både riktig og nødvendig. Samtidig viser budsjettet at økningen i aktivitet i stor grad finansieres gjennom omprioriteringer – ikke gjennom en tilsvarende styrking av personell og bærekraft.
Samlet reduseres forsvarsbudsjettet egentlig med ca 1,3 milliarder kroner. Det kommer i stort av at den norske kronen har styrket seg mot annen valuta.
Disse milliardene er dermed spart kjøpekraft som returneres til statskassen. Reduksjonen er derfor ingen politisk reduksjon i satsingen på Forsvaret, men viser at det ikke er vilje til å bruke pengene til å forsere noe heller.
«Forsvaret mangler fortsatt tilstrekkelig personell til å drifte strukturen på en bærekraftig måte.»
-
Lars Ullensvang er nestleder i Befalets Fellesorganisasjon.
Millioner ekstra til drift
Driftsnivået øker, og aktiviteten styrkes. Bevilgningen til Forsvarets drift økes med nær 600 millioner kroner, blant annet til økt øvingsaktivitet, beredskap og operativ støtte. Internt flyttes også betydelige midler til operative enheter – med blant annet nær én milliard kroner mer til Hæren og flere hundre millioner til operative hovedkvarter og logistikk. Dette gir økt tempo i øving, operasjoner og beredskap allerede i 2026.
Forsvaret får økte driftsmidler, noe som vil gi mer øving, høyere operativ aktivitet og bedre beredskap. Dette er i tråd med det BFO har etterlyst over tid: et mer realistisk driftsnivå som gjør det mulig å bruke strukturen Stortinget har vedtatt.
Men bildet er mer sammensatt.
Ikke flere folk
Økningen i aktivitet ledsages ikke av en tilsvarende vekst i personell. En stor del av årsverkene skyldes overføring av personell internt i sektoren, ikke ny rekruttering.
Om lag 210 årsverk flyttes fra Forsvarsmateriell til Forsvaret, med en tilsvarende budsjettøkning på rundt 300 millioner kroner. I praksis betyr det ikke flere ansatte totalt sett, men at personell flyttes nærmere den operative strukturen. Det gir bedre støtte til operativ drift, men øker ikke den samlede bemanningen i Forsvaret.
Forsvaret mangler fortsatt tilstrekkelig personell til å drifte strukturen på en bærekraftig måte.
For den enkelte soldat, spesialist og offiser vil dette merkes raskt. Flere øvelser, økt beredskap og høyere krav til tilgjengelighet vil bli hverdagen i flere avdelinger. Det er nødvendig for å styrke reaksjonsevnen, men det reiser også et spørsmål om utholdenhet.
Økt aktivitet uten tilsvarende personellvekst er ikke styrking – det er økt belastning.
Samlet sett er revidert nasjonalbudsjett et skritt i riktig retning. Driftsnivået øker, og aktiviteten styrkes. Det er avgjørende for å unngå et forsvar som kun eksisterer på papiret.
Men vi er ikke i mål.
«Økt aktivitet uten tilsvarende personellvekst er ikke styrking – det er økt belastning.»
-
Behov for balanse
BFO har vært tydelige på behovet for bedre balanse mellom struktur, aktivitet og personell. Revidert budsjett bidrar til økt aktivitet, men ikke i tilstrekkelig grad til bærekraft.
Det hjelper lite å be Forsvaret løpe raskere – hvis vi ikke samtidig sørger for at laget er stort nok.
Hvis tempoet øker uten at bemanningen følger med, risikerer vi økt slitasje, lavere ståtid og svekket operativ evne over tid.
Forsvaret blir mer operativt i 2026. Men det blir også mer strukket.
Derfor må neste steg være tydelig: En forpliktende satsing på personell.
For til syvende og sist er det én ting som avgjør om Forsvaret fungerer: Folkene som skal levere.