– Det holder ikke å kun være «øksekaster» (en enkel soldat, journ. anm.) eller akademiker lenger. Utviklingen i Forsvaret og de teknologiske sprangene, krever at vi innehar begge deler. Samtidig mener jeg at den viktigste kilden til kunnskap er erfaring og ikke nødvendigvis en haug med studiepoeng. Soldat- og befalsyrket er et håndverk med høye krav til personlige egenskaper i tillegg.
–Vi må også ta bedre vare på de ansatte som har vært lojale og ble værende i Forsvaret under årene med nedbemanning. Dette blir viktig nå som Forsvaret skal vokse framover, sier Lars Kristian B. Werven.
Ny rekrutteringsansvarlig
43-åringen fra Brumunddal har nylig startet i stillingen som rekrutteringsansvarlig i Befalets Fellesorganisasjon (BFO). Der jobber han i tospann med Sindre Østnor. Werven skal bidra til at BFO rekrutterer flere medlemmer samtidig som han understøtter en best mulig oppfølging av den enkelte.
– Å jobbe i et miljø der det finnes masse erfaring og kunnskap er veldig givende, sier Werven som viser til at han kjenner til flere av de tillitsvalgte i BFO fra tidligere.
– Selv trivdes jeg veldig godt i Forsvaret, men følte tiden nå var inne for å gjøre noe annet en periode. Nå går jeg inn i en stilling der jeg får muligheten til å møte masse mennesker i Forsvaret. Det får du ikke så lett av å sitte på et kontor alene, sier kommandérsersjant (OR-8) Werven.
«For min del handlet det om et ønske å være en del av noe mye større enn meg selv, det å få til ting sammen som et team i et kriseområde.»
-
Afghanistan, Ungarn og Tyskland
Werven har tilbragt flere av årene han har jobbet i Forsvaret i utlandet. I 2010 var han en kontingent i Mazar E-Sharif som personelloffiser (S-1).
– For min del handlet det om et ønske å være en del av noe mye større enn meg selv, det å få til ting sammen som et team i et kriseområde.
– Det føles likevel litt sårt, den tiden i Afghanistan, sier Werven og utdyper:
– For det første var det fem landsmenn som ofret alt, og det satte sine spor for evig tid på oss alle som var deployert første halvår 2010, sier Werven og sikter til soldatene som mistet livet i Afghanistan.
– For det andre reiste jeg fra min datter som rakk å fylle 3 år før jeg kom hjem. Jeg husker fortsatt at jeg var hjemme på «leave» hvor hun var særdeles avvisende fordi hun visste at jeg snart skulle reise igjen. Da tenkte jeg at det der gjør jeg aldri igjen, sier Werven.
Han forteller at evakueringen fra Afghanistan i 2021, og utviklingen i landet i etterkant, kaster skygger over innsatsen i Afghanistan.
– Det hele føles jo litt meningsløst i ettertid, men jeg mener vi skal være stolte av våre bidrag selv om det hadde en meget høy pris.
Utdanning av soldater
I årene som fulgte har Werven hatt flere opphold i utlandet. Blant annet fem år ved Heavy Airlift Wing/ C-17 ved Pápa Air Base i Ungarn. Der hadde han med seg kona og to barn, hvor ungene gikk på en internasjonal skole.
Nylig kom Werven tilbake fra Wiesbaden i Tyskland, der han var med å koordinere den militære støtten til Ukraina ved NATO Security Assistance and Training for Ukraine (NSATU).
Nå vender han imidlertid blikket mot oppbyggingen av Forsvaret i Norge.
– Det er ingenting viktigere enn det å utdanne gode soldater. Det er kjernen i oppdraget til Forsvaret. Det vil kreve mye av Forsvaret. Hvis vi skal få mest mulig ut av de vi rekrutterer til Forsvaret, må vi lykkes med utdanning på alle nivåer. Vi må bidra til å styrke kompetansen til den enkelte gjennom realistisk øving og ikke minst repetisjon for å opprettholde kompetansen vi ønsker, sier Werven.
I 2021 ble Werven tildelt Hærens fortjenstmedalje, og det var sjef Hæren Lars Sivert Lervik som sto for overrekkelsen. Werven tjenestegjorde med Lervik i Afghanistan i 2010.
Det var tjenesten i Peace Establishment (PE-tjeneste) og understøttelsen til norske SNR (Senior National Representative) og nordmenn, under koronapandemien som var begrunnelsen for at Werven ble tildelt Hærens fortjenstmedalje.