Norge må bygge et større og sterkere forsvar

Av forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp), foto: Øyvind Førland Olsen/Offisersbladet

I en mer alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon må Norge bygge et større og sterkere forsvar. For å få til det må Forsvaret styrkes med folk og kompetanse. Vi lykkes ikke med å bygge et større og bedre Forsvar uten å utdanne og beholde flere.

Derfor er satsing på folkene i Forsvaret en hovedprioritet for senterparti/arbeiderparti-regjeringen. Det kommer også til å bli et viktig tema i langtidsplanen for forsvarssektoren, som vi skal legge fram i år.

Forsvaret sliter allerede i dag med å rekruttere og beholde tilstrekkelig folk med riktig kompetanse. Kvalifisert arbeidskraft er en knapp ressurs i det norske samfunnet. Konkurransen om kvalifisert arbeidskraft vil øke og dette kan forsterke utfordringene for Forsvaret.

Går av med pensjon

Samtidig som Forsvaret skal vokse, er det mange fra de store offiserskullene utdannet på 80-tallet som nå nærmer seg pensjonsalder. I sum gir dette en stor utfordring for Forsvaret framover og det kan gjøre det krevende å bygge opp forsvarsevnen så raskt som vi ønsker.

Gjeldende langtidsplan fra Solberg-regjeringen legger opp til en økning av antallet ansatte, uten at det er tatt tilstrekkelig høyde for å styrke utdanningskapasiteten. Allerede i fjorårets budsjett økte Sp/Ap-regjeringen inntaket på krigsskolene så mye som bygningsmassen tillot.

I 2024-budsjettet økes inntaket likevel ytterligere og vi setter av midler til provisoriske lokaler og en styrking av Forsvarets høgskole. Samtidig settes det av midler for å forberede økt inntak på den grunnleggende befalsutdanningen.

Hæren øker satsingen på lagførerutdanningen og Heimevernet, som utdanner mye av sitt eget befal, har fått økte ressurser til kurs og kompetanseoppbygging.

Beholde de vi har

Samtidig som vi utdanner flere raskere, må også innsatsen økes for å beholde de som allerede arbeider i Forsvaret. Vi har satt av økte midler til personalpolitiske tiltak. Sp/Ap-regjeringen forserer også oppbemanningen i Forsvaret. I år økes det med 200 nye årsverk, hvorav 170 er forserte årsverk.

Veldig mange trives som ansatte i Forsvaret, men mange opplever også at arbeidsbelastningen er høy. Flere ansatte vil redusere arbeidspresset og øke operativ evne.

Jeg er like fullt klar over at endringer i pensjonssystemet gjør at mange ansatte i forsvarssektoren opplever å komme dårlig ut. Vi må løse dette og vi er i dialog med arbeidstakerorganisasjonene for å finne gode løsninger sammen.

Det vil ikke være mulig å ansette flere eller ta inn flere vernepliktige til førstegangstjeneste uten at det investeres mer i boliger, kvarter og kaserner. Nesten uansett hvor jeg er i Forsvaret så møtes jeg av dette: Det mangler bo-kapasiteter til ansatte og soldater som skal inn i Forsvaret nå og framover. Her er det en alvorlig ubalanse i gjeldende langtidsplan.

Boliger og kvarter

Derfor har regjeringen lagt inn en betydelig ekstrasatsing på å investere mer i boliger og kvarter på steder der det er mest prekært å beholde og rekruttere flere ansatte. Behovet er imidlertid stort, så satsingen må fortsette i årene framover.

Vi vil også se på et tettere samarbeid med kommuner og private aktører for raskere å kunne realisere ny bygningsmasse.

Det er også en stor svakhet i gjeldende langtidsplan at det heller ikke tas vare på den bygningsmassen vi allerede har. Vedlikeholdsetterslepet øker år for år. Dette går ut over arbeidsmiljøet og livskvaliteten til folkene i Forsvaret, og er negativt for mulighetene til å beholde og rekruttere de vi trenger.

Derfor har det helt siden regjeringsskiftet vært en prioritet for oss å styrke vedlikeholdet av den personellrettede eiendomsmassen.

Vi har prioritert oppussing av kaserner til soldatene som er inne til førstegangstjeneste og kvarter til ansatte. Til sammen gjør satsingene de siste to årene at flere tusen nå har bedre boforhold, og i budsjettet for 2024 økes innsatsen ytterligere.

Svarer på svakheter

Det er ubalanser mellom innsatsfaktorene i forsvarssektoren. Det er et stort paradoks at vi investerer tungt i dyrt (og påkrevd) forsvarsmateriell, men så mangler det folk og eiendom, bygg og anlegg (EBA) til å huse materiellet og de som skal betjene materiellet.

Sp/Ap-regjeringens budsjett for 2024 svarer på svakheter i nåværende langtidsplan fra Solberg-regjeringen, og legger grunnlaget for et større og sterkere forsvar som vi skal presentere i en ny langtidsplan for forsvarssektoren senere i år. Det er helt nødvendig.

Dette meningsinnlegget var først publisert i Forsvarets forum.